Fra arkivet: Oljefondet og norsk næringsliv

Amnesty bidro på begynnelsen av 2000-tallet til at Oljefondet fikk et etisk rammeverk og vi utfordret næringslivet til å ta ansvar.

Oljefondet: Etikk eller profitt?

Pengesekken på 400 milliarder kroner gir Norge en unik mulighet til å påvirke tunge aktører i det internasjonale kapitalmarkedet. Allikevel blir hensynet til menneskerettigheter oversett når politikerne investerer folkets oljepenger. Nå raser debatten om valg av investeringsstrategi.

Aksjeaktivisme

Kjøp av aksjer. Får Amnesty mer innflytelse ved å bruke eiermakt enn gjennom tradisjonelle brevaksjoner? Eller er aksjeaktivisme kun medievennlig poseringspolitikk?

Ingen profitt uten etikk, takk

Tanken bak oljefondet er sympatisk. Fondet demper vår dårlige samvittighet ved å tappe rikdommer vi ikke eier alene, og det representerer en sjelden langsiktig tenkning innen politikken. Men forvaltning av penger berører etikk. Vår felles oljerikdom må bidra til et næringsliv og en investeringskultur som fremmer de menneskerettighetene vi ellers kjemper for, skriver Ina Tin.

Menneskerettigheter er god business

John Kamm mener respekt for menneskerettighetene alltid vil være til fordel for næringslivet. I ren egeninteresse bør forretningsfolk utnytte sine særegne talenter; de er målrettede, flinke til å forhandle og dyktige til å overtale.

- Etisk oljefond er mulig, Bondevik

- Det er nærmest umulig for et så stort fond som oljefondet å ta etiske hensyn, mente regjeringen Bondevik i fjor. Nå konkluderer et offentlig utvalg at det både er mulig - og ønskelig.

Samtale mellom Statoil og Amnesty

Markedskrefter og menneskerettigheter

Norske bedrifter er på full fart inn i Kina. Betyr det at Amnestys engasjement mot brudd på menneskerettighetene møter døve ører hos næringslivets ledere? Konsernsjef i Statoil og Amnestys sjef i samtale.

Leder: Våkn opp, storting!

"Vi skal ha best mulig avkastning til lavest mulig risiko". Slik avviste daværende statsminister Jens Stoltenberg tanken om etiske retningslinjer for oljefondet i 2001. men i høst har politikerne sjansen til å vaske vårt svarte gull, skriver Ina Tin.

Historisk avtale mellom Amnesty og Statoil

Statoil gir én million kroner til Amnesty i Norge og skal til gjengjeld nyte godt av Amnestys kunnskaper om menneskerettigheter. Det er resultatet av en samarbeidsavtale som ble undertegnet i begynnelsen av september.

Oljefondet: Vil vi, så kan vi

- Godt jobbet, Graver. Forslagene til mer etisk plassering av vår oljeformue er gjennomførbare. Nå må de bli praktisk politikk.
Det er responsen blant forskere, finansanalytikere, næringslivsaktører og kritikere.

Rettigheter på Statoil-nett

Amnesty har skreddersydd et nettbasert opplæringsprogram om menneskerettigheter for Statoil. Vi var flue på veggen hos en av brukerne.

Sparing med etisk profil

Ideelle organisasjoner vil ofte havne i et dilemma når de skal veie egen moralsk troverdighet opp mot finansiering av virksomheten sin. Kan etiske og ideelle fond være veien å gå?

Miljø framfor menneskerettigheter

Sarita Bartlet står bak den etiske vasken av Storebrands aksjeinvesteringer. Hun opplevde at det var lettere å få gjennomslag for miljøkriterier enn for kriterier som gjaldt menneskerettigheter.

Etisk bedriftsjekk

Regjeringens handlingsplan for menneskerettigheter, vedtatt i Stortinget sist høst, foreslo å opprette et «pilotprosjekt for menneskerettigheter og næringsliv». Formålet er å utvikle «frivillige ordninger for rapportering, verifisering og overvåking av bedrifters respekt for menneskerettighetene».

Nye trender i norsk næringsliv?

Toppledelsen i Statoil måtte gå fordi de handlet i strid med selskapets grunnleggende verdier og etiske retningslinjer. Det er nytt og trendsettende, skriver Beate Slydal.