Sparing med etisk profil

Av Lars Hoff

Amnesty International er som andre frivillige organisasjoner avhengig av økonomisk støtte fra private givere, både fra enkeltpersoner og bedrifter. Amnesty kan som kjent ikke motta statlig støtte til sin virksomhet, og må hele tiden vurdere nye inntektskilder. Én vei å gå kan være å satse på såkalte ideelle fond med etisk investeringsprofil. Her kan medlemmer og støttespillere sette inn sparepengene sine og la en del av avkastningen gå direkte til sine organisasjoner.

I Sverige har man kunnet spare i slike fond siden 1990. De største er Banco Fonders Humanfonden og Hjälpfonden som siden 1992 har delt ut tilsvarende 311 millioner norske kroner til de tilsluttede frivillige organisasjonene. Amnesty i Sverige har mottatt 43,6 millioner kroner av denne summen til sitt menneskerettighetsarbeid. Det tilsvarer rundt 25 prosent av årsbudsjettet. I fjor fikk Banco en avlegger i Norge, kalt Humanfond-Aksje (se også artikkel om Banco i AmnestyNytt 3/00).

Etiske investeringskriterier

Banco har et Etisk Investeringsråd som skal se til at fondet ikke investerer i tvilsomme selskaper. Rådet har ni medlemmer hvorav seks fra de frivillige organisasjonene, blant annet fra AI Norge. Etter påtrykk fra Amnesty og andre organisasjoner er det nå blitt bestemt at Banco skal skjerpe de etiske kriteriene (se boks). Man vil for fremtiden unngå å investere i selskaper som ikke tar tilstrekkelig hensyn til arbeidsmiljøet, som bidrar til å bryte fundamentale menneskerettigheter, ødelegger miljøet eller benytter seg av barnearbeid i de landene de har etablert seg. I tillegg vil man skjerpe bransjekravet: Maks fem prosent av selskapenes virksomhet kan være knyttet til tobakk, alkohol eller våpen.

80 prosent av Bancos forvaltningskapital skal investeres i norske børsnoterte selskaper. Pr. i dag er det bare Raufoss Våpenfabrikk, Kongsberg Våpenindustri og Orkla Industrier (på grunn av ølbrygging) som ikke oppfyller bransjekriteriene. Men fra 1. juli i år, da man venter at Kredittilsynet vil ha godkjent de nye etiske kriteriene, kan det bli flere selskaper som havner på Bancos "svarteliste".

Etikkontrollen

- Til å påse at de selskapene vi investerer i oppfyller våre etiske krav, samarbeider vi med det velrenommerte screeningfirmaet Global Risk Management (GRM), forteller Bente Thomassen. Hun har vært administrerende direktør i Banco i Norge siden starten i desember 1999.

GRMs analytikere skal gjennomgå aksjeporteføljen til aktuelle investeringsselskaper for å se om de har noen større beholdning i selskaper som driver virksomhet som ikke er forenlig med fondets etiske profil. - De går igjennom selskapenes egen informasjon, men skaffer også informasjon fra ulike nyhetsmedier og frivillige organisasjoner som Human Rights Watch. De skal også kunne besøke selskapene uanmeldt og intervjue ansatte, sier Thomassen.

- Hvis vi oppdager at et selskap bryter med våre etiske kriterier, forsøker vi først å påvirke selskapet gjennom dialog, kan Tonika Hirdman røpe. Hun er Bancos etiske analytiker i Sverige. - Dersom dette ikke hjelper, er det opp til Bancos etiske råd om vi skal selge ut aksjene i det aktuelle selskapet. I Sverige har dette skjedd med flere selskaper, forteller hun.

Med skjerpelsen av de etiske reglene føler Thomassen at Banco har sitt på det tørre i forhold til kritikken som blant annet har kommet fra NorWatch som overvåker norske selskaper som etablerer seg i utlandet. De har blant annet kritisert Banco for å ha en portefølje som ikke skiller seg nevneverdig ut fra andre aksjefond - og dermed misbruker etikkbegrepet.

- God avkastning fra etiske fond

Erfaringene fra Sverige er at etiske fond har like god eller bedre avkastning sammenlignet med andre fond. I Norge har Storebrand Kapitalforvaltning kunnet tilby sine kunder sparing i miljøfond siden 1996. Fondet investerer kun i selskaper som er blant de 30 prosent beste i verden med hensyn til miljøprestasjoner og etterlevelse av menneskerettighetene. - Fondet har vist en konkurransedyktig langsiktig avkastning i tillegg til å bidra til en bærekraftig utvikling, sier Caroline Dale Ditlev-Simonsen som leder avdelingen for Forretningsmessig Samfunnsansvar.

Fra og med i år vil Storebrand også investere hele aksjeporteføljen i sitt livsforsikringsselskap, tilsvarende 30 milliarder kroner, utifra miljø- og sosiale kriterier. Ett slikt kriterium er respekt for menneskerettighetene, og her vil Storebrand særlig benytte seg av Amnesty Internationals "Human Rights Guidelines For Companies".

Konklusjonen må bli at ideelle fond med etisk investeringsprofil er en spareform som kan bli en god inntektskilde for de frivillige organisasjonene. Forutsetningen er at det føres en nitid kontroll med selskapene det investeres i, slik at de tilsluttede organisasjonene ikke risikerer å miste sitt gode navn og rykte og sparerne lures opp i stry. Kanskje kan slike fond på lang sikt også bidra til å "oppdra" næringslivet til å tenke etikk?

Bancos Humanfond-Aksje:

Ideelt fond med etisk profil

Hvert år overføres to prosent av fondets forvaltningskapital til de ideelle organisasjonene som deltar i fondet. Det er opp til innskyterne selv å bestemme hvilke organisasjoner som skal få nyte godt av deres avkastning. Pr. i dag er 43 frivillige organisasjoner med i Humanfond-Aksje. Banco skal bare investere i selskaper som tilfredsstiller visse etiske kriterier i tillegg til rent finansielle kriterier. Til nå har fondet hatt tre etiske begrensninger: Man investerer ikke i selskaper som har mer enn 10 prosent av virksomheten sin innenfor bransjene tobakk, alkohol og våpen.

Banco ble startet i Sverige, men har nå også etablert seg i Danmark foruten Norge.

Publisert i AmnestyNytt 2001/2.