Miljø prioriteres framfor menneskerettigheter
Sarita Bartlet står bak den etiske vasken av Storebrands aksjeinvesteringer. Hun opplevde at det var lettere å få gjennomslag for miljøkriterier enn for kriterier som gjaldt menneskerettigheter.
Del
Publisert:
1. jun 2001, kl. 11:19
|
Sist oppdatert:
11. Jan 2024, kl. 14:49
Av Lisa Marie Gamlem
- Jeg er selv utdannet innenfor miljøvern, men må innrømme at jeg ble sjokkert da jeg så hvor mye mer tid og ressurser selskaper bruker på å verne om miljøet enn på å verne om mennesker. Jeg leste hundresider lange rapporter om forebygging av naturødeleggelser, men ofte fantes det ingenting om de fysiske forholdene. Dette gjaldt både arbeidstakerrettigheter, men også rettigheter til urbefolkningen i de områdene selskapene driver sin virksomhet, forteller Sarita Bartlet i Storebrand.
Nytt fokus
Bartlet tror noe av grunnen til dette skyldes at miljøorganisasjonene har vært flinkere til å fokusere på konkrete selskaper i næringslivet.
- Menneskerettighetsorganisasjonene har kanskje mer konsentreret seg om land. Men jeg tror at gjennom å konfrontere selskap direkte treffer man det globale ansvaret på en mer effektiv måte, sier Sarita Bartlet. Hun mener investorer er en viktig gruppe i forhold til å skape holdninger. Bedrifter gjør store justeringer på sin virksomhet av frykt for å få et dårlig rykte.
Ekskludering
13 prosent av alle amerikanske pensjonsfond har nå etiske retningslinjer og 13 prosent av de største spekulantene i verden driver etisk ekskludering av selskap for å sikre sin investeringsprofil. Dette kommer like mye av at etikk har blitt en lønnsom markedsføringsstrategi som at det har vært et reelt folkekrav fra kundene. Storebrand har foreløpig måttet ekskludere rundt 10 selskaper, hvorav et maksimum på 3 selskaper er ekskludert på bakgrunn av grove menneskerettighetsbrudd.
Publisert i AmnestyNytt 2001/2.