Historisk gull: Takk

Det nytter! Her finner du takkebrev til Amnesty og intervjuer med løslatte samvittighetsfanger.

Kina: "Bønner, blomster og kjærlighet"

"Mine kjære venner, i kveld sender jeg dere mine bønner, blomster og kjærlighet. Jeg ønsker dere fred og lykke. Fra en venn langt borte". Det skriver Zeng Jinyan, kona til den fengslede kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Hu Jia, som takk for hilsener. Brevene har gitt henne håp mens hun har sittet i husarrest.

USA: "Slutt aldri å kjempe for rettferdigheten, og vi vil vinne!"

Dødsdømte Troy Davis fikk brev og støtte fra studenter i Bergen og aktivister i hele Norge. Her er Troy Davis rørende takkebrev. Han ble henrettet dagen etter at han sendte brevet til Bergen, men hans ord gjelder fortsettelsen: "Slutt aldri å kjempe for rettferdigheten, og vi vil vinne!"

Saudi-Arabia: "Øynene mine ble tårevåte"

"La meg fortelle dere at øynene mine ble tårevåte da kona mi, Ensaf, fortalte meg hvor mye solidaritet jeg har fått i Norge". Det skrev Raif Badawi, bloggeren som ble dømt til ti års fengsel og tusen piskeslag, til norske ungdommer.

Kina: "Jeg bevarer ordene i hjertet mitt"

Kona til samvittighetsfangen Chen Guangcheng takker for brev fra 10-11 år gamle barn: "De er så unge, hvordan fikk de kjennskap til vår situasjon? Hvordan kan de ha en så sterk medfølelse for mennesker som bor så langt borte?"

Bahrain: Løslatt fra Guantánamo takker

"Jeg elsker dere alle", sa Isa al-Murbati da han ble løslatt etter seks års fangenskap på Guantánamo. Han ønsket mest av alt å få fred til å bli kjent med barna sine på nytt.

Storbritannia: Løslatt fra Guantánamo

"Det er min oppriktige mening at uten Amnestys umiddelbare inngripen i løpet av de første dagene etter arrestasjonen i Gambia, ville vi ha vært fortapt." Det skriver Bisher al-Rwai etter løslatelsen.

Kina: "Amnesty fikk meg fri"

"Uten Amnestys innsats for menneskerettighetene i Kina ville jeg ikke ha blitt løslatt", skriver Wang Youcai i takkebrev.

Norge: Asyl etter tortur

"Jeg er overbevist om at internasjonalt press hjalp meg ut av fengselsmørket" sa Yassin Suleiman da kurderen endelig fikk asyl etter at han ble returnert fra Norge til tortur i Syria.

Gaza: "Takk til Amnesty i Norge"

Norske aksjoner bidro: "Jeg er svært takknemlig for presset fra Amnesty. Jeg skylder en spesiell takk til den norske organisasjonen for at jeg ble løslatt", sa Fathi Soboh i Gaza.

Nigeria: "Kjære Moses" Brev til dødsdømt

Tre jenter fra Sandefjord kjempet for å stanse henrettelsen av en gutt i et nigeriansk fengsel. Moses ble reddet og besøkte jentene i Sandefjord: "Jeg har ikke ord for å beskrive min takknemlighet".

Iran: "Amnesty betyr alt", sier Ali.

Etter å ha overlevd seks år med grov tortur i iranske fengsler, ble Ali Saki reddet av Amnesty International og gjenforent med familien i Norge. Nå kjemper han for friheten til andre samvittighetsfanger.

Jemen: "Brevene ga uovervinnelig styrke"

«For meg betydde brevene noe langt sterkere enn det en nordmann vil kalle håp og glede. Å få vite i brevform at noen kjempet for meg … Det ga meg en følelse av uovervinnelig styrke. Jeg hevet meg over døden og torturen. Jeg var lukket inne, men jeg var ikke lenger isolert. Slik overlevde jeg 15 år i helvete», sa poeten Mansur Rajih.

Tyrkia: "Jeg har følt på kroppen hvor viktige appellene er"

"Appellene som Amnesty-medlemmer sender er effektive og viktige. Jeg har følt på kroppen hvor viktige de er". Det sa den tyrkiske menneskerettighetsforkjemperen Sevim Yetkiner da hun ble løslatt.

Sør-Afrika: "Takk, Amnesty!"

Duma Khumalo var dømt til døden. «Jeg kan takke medlemmer av Amnesty International for livet. Uten appellene og det press organisasjonen skapte for å få omgjort dødsdommene til ‘Sharpeville Six’, hadde vi ikke vært i live i dag. Vær snill å takke alle norske brevskrivere fra meg».

Kina: "Mer vellykket enn dere har forstått"

"Amnestys arbeid er av enorm betydning for dem som lider under politisk undertrykkelse. Det er kanskje mer vellykket enn dere selv noensinne har forstått." Det sa den løslatte demokratiforkjemperen Wei Jingsheng etter over 17 år i fengsel.

Mexico: "Takk for mer enn 300.000 protestbrev"

Torturofferet Claudia Medina: «Jeg vil takke alle Amnestymedlemmer over hele verden. En spesiell takk til de mer enn 300.000 som skrev protestbrev. Jeg vil at de som torturerte meg skal bli straffet. Jeg kommer ikke til å gi meg.»

Sør-Korea: "Dear Per, Free free, at last!"

- «Dear Per, Free, free at last!», skrev Hwang Tea-Kwon i et brev til Per Haakstad i gruppe 83 i Arendal. I ti år hadde gruppa skrevet til president, statsminister, fengselsmyndigheter, biskop, opposisjonspartier og frivillige organisasjoner i Sør-Korea; institutter, universiteter og organisasjoner i USA, Europa og Norge; norsk UD og den sørkoreanske ambassaden her i landet.

Nigeria: "Den største moralske oppmuntringen"

- I begynnelsen holdt vaktene tilbake alle brevene. Så fikk jeg se ett eller to. Deretter fikk jeg flere hundre brev fra Amnesty-medlemmer over hele verden. Det er den største moralske oppmuntring jeg noen gang har fått, sier demokratiforkjemperen Beko Ransome-Kuti til Amnesty.