Fengslet i Frihetens by

Søndag 29.juni 2008

Kjære venner i Amnesty International

Tusen takk for brevene til meg og min familie! Etter tre uker hjemme hos mine foreldre i Fuijian kom jeg i går kveld hjem til Beijing. Atmosfæren i mine foreldres hjemby var relativt avslappet, men nå er jeg tilbake til «fengselet» i Frihetens by.

Hjemmet mitt er omringet av politi. I dag morges så jeg tre politibiler og mange sivilkledde politifolk i området rundt huset vårt. Jeg følte meg ikke helt komfortabel med å se at det var nye biler og nye ansikter blant politifolkene. Dette bidrar til å øke presset mot meg. Å bli satt i husarrest er ikke noe å bli spesielt glad for, men jeg må allikevel innrømme at jeg foretrekker å forholde meg til de politifolkene som allerede har vært her i tre år istedenfor de nye.

Jeg føler meg litt deprimert. Håpet er i ferd med å forsvinne. Men så åpner jeg postkassen min, og der finner jeg hundrevis av brev og postkort!

Jeg tok dem i min favn og bar dem hjem, åpnet dem sakte og andektig ett og ett. Jeg så fjelltopper, isfjell, slott, strender, egg, fugler, kirker, gater i fremmede land, dukker og blomster, barnetegninger med sterke oransje farger og solen . . . Naturens undre, fra hele verden, som aldri forlater oss selv i politisk mørke, eller når overgrep skjer. På kortene sto hilsener fra dere både på engelsk, kinesisk og andre språk:

Du er ikke alene, og vi tenker på deg.

Håper denne blomsten kan gi deg håp og trøst.

Vi jobber for Hu Jia, og håper at han snart blir ­løslatt.

Ta vare på barnet ditt og deg selv.

Hele verden hjelper deg.

Ikke vær bekymret, friheten er på din side.

Vær ved godt håp.

Glede vil alltid finnes selv om mørket råder.

La sorgen bli til et gledesrop.

Motta våre beste ønsker og vær ved godt mot.

Bevar tanken om rettferdighet og frihet, og du vil ikke feile.

Vær sterk. Vi støtter deg fullt ut.

Alt vil bli bra, så vær optimist.

Jeg sender deg masse ­kjærlighet.

Kjære Amnesty-medlemmer,

Jeg takker dere for alle disse hilsener om håp, kjærlighet og velsignelse; jeg og min familie føler oss ikke lenger alene!

Blant alle brevene jeg fant var det også et fra min mann i fengselet. Det ga meg ny ro. I brevet nevner Hu Jia datteren vår Qianci, som ble født 13. november i fjor.

Han skriver «så ung som hun er har hun allerede vært i politiets varetektsfengsel i Beijing, hun har vært i folkedomstolen, og hun har vært i Chaobai-fengselet; hun har sannelig sett mye av verden allerede. Når hun blir voksen, vil hun kanskje bli like forbauset over at slike overgrep skjedde i hennes fortid, som vår generasjon blir over de tingene som skjedde i perioden 1957 til 1978 da vårt folk gjennomgikk en tragisk og mørk periode; folk ble tvunget til å torturere seg selv eller hverandre.

Men jeg tror at barna på den tiden, slik som vi gjør nå, i det minste forsto at samfunnet er under stadig utvikling. Under denne prosessen kan det imidlertid være tragiske øyeblikk, konflikter og kontraster, og bevisste mennesker vil alltid betale mer for at fremtidige generasjoner skal få en bedre verden. Samfunnet vil nyte full ytringsfrihet, rett til å kritisere regjeringens feil og overvåke deres praksis og politikk. I vårt samfunn er det bare regjeringen som trenger overvåking, og det er bare makten som trenger å bli kontrollert…»

Jeg vil gjerne få dele disse ordene fra Hu Jia med alle de barna som har skrevet brev til oss.

Mine kjære venner, i kveld sender jeg dere mine bønner, blomster og kjærlighet.

Jeg ønsker dere fred og lykke.

Fra en venn langt borte

Zeng Jinyan

Hua Jias kamp

3. april i år ble menneskerettighetsaktivist Hu Jia dømt til tre og et halvt års fengsel for å ha «hisset opp til samfunnsfiendtlig virksomhet». Han har blant annet kritisert Kinas brudd på løftene om bedring av menneskerettighetssituasjonen i forbindelse med OL i Beijing.

Hu Jia er en av Kinas mest kjente menneskerettighets-, miljøvern- og HIV/AIDS-aktivister. Han var med på å starte den Beijing-baserte NGO’en Loving Source.

Zeng og Hu har jevnlig informert utenlandske journalister og menneskerettighetsorganisasjoner om menneskerettighetsbrudd i Kina.

Publisert i AmnestyMagasinet 2008/3.

Hu Jia ble løslatt 26. juni 2011.