Frigitte verden rundt: Nigeria: Samvittighetsfanger fri

Den frigitte nigerianske demokratiaktivisten Beko Ransome-Kuti forteller om Amnesty-brevene han fikk i fengsel. Foto: Betty Press/Panos Pictures

Han ble frigitt etter at general Abdulsalam Abubakar tok over som president etter general Sani Abachas død i juni. I juli forpliktet den nye presidenten seg til å forbedre menneskerettssituasjonen og overholde loven. Mer enn 70 samvittighetsfanger ble løslatt av militærmakten og domstolene i juni og juli, inkludert tidligere general Olusegun Obasanjo, fagforeningslederne Frank Kokori og Milton Dabibi, og journalistene Kunle Ajibade og George Mbah. Blant dem var også Beko Ransome-Kuti.
Beko er tidligere leder av den nigerianske legeforeningen, grunnlegger av en menneskerettighetsgruppe og leder av demokratibevegelsen. Han har lenge vært en sentral kritiker av militærregimet.
I juli 1995 ble han og nestlederen i demokratibevegelsen arrestert for sine menneskerettighetsaktiviteter på vegne av fanger dømt i hemmelighet eller dømt i urettferdige rettssaker. Selv ble han anklaget for å være involvert i et kuppforsøk som de fleste betviler eksistensen av. I en hemmelig og høyst urettferdig rettssak ble han dømt til livstid for bidrag til høyforræderi. Beko ble holdt i isolat 1200 kilometer fra sitt hjem i Lagos under forhold som gjorde ham så syk og avkreftet at han måtte overføres til sykehus.Amnesty adopterte Beko som samvittighetsfange i 1995. Hans erfaring med Abachas fengsler har gitt ham liten tro på at militæret vil arbeide for demokrati og menneskerettslige reformer:
- Den nye makthaveren er tilsynelatende ny, men han er en av dem. Vi vil sikkert få en overgangsfase, det har skjedd tre ganger før. Valg skal holdes i mai 1999, men blir det noensinne gjennomført?
Beko mener det internasjonale samfunnet har en avgjørende rolle å spille nå.
- Fortsatt undertrykkelse må ikke godtas. Nigeria må utestenges fra Samveldet slik alle pro-demokrati grupper har bedt om, og oljesanksjoner må innføres, sier Beko Ransome-Kuti.

Kort tid etter Sani Abachas død i juni døde samvittighetsfange og vinner av det annullerte presidentvalget i 1993, Moshood Abiola (appellsak i AmnestyNytt 5/96). Hans løslatelse var angivelig forestående, og han var under press om å trekke tilbake sitt krav på president-tittelen. Det er sannsynlig at de 4 år han sonet under harde forhold i enecelle, nærmest fullstendig isolert og uten medisinsk hjelp, medvirket til hans tidlige død.