Brev fra samvittighetsfangen Chen Guangchengs kone

Kjære venner hos Amnesty International,

Tusen takk for all støtte og varme til Chen Guangcheng og hele vår familie! I april i år mottok vi flere titalls brev fra venner i Amnesty International. Jeg leste hvert eneste ord og var virkelig glad for å motta alle hilsenene. For å være helt ærlig så forstod jeg ikke alle setningene, men jeg brukte en engelsk ordbok og klarte å skjønne nesten alt. Mange skrev ting som dette:

Jeg beundrer motet og styrken din. Jeg håper du snart kan forenes med familien din. Det er veldig urettferdig og trist at du er satt i fengsel, du er en inspirasjonskilde. Vi tenker på deg og håper du er ved god helse. Takk for at du er den personen du er, at du risikerer ditt eget liv for å redde andres. Tankene og bønnene mine er hos deg, jeg ber om at du snart får reise hjem.

Disse ordene har jeg bevart i hjertet mitt. Vi fikk til og med kort fra barn som bare var 10 og 11 år gamle. Jeg ble overrasket da jeg så barnas håndskrift – de er så unge, hvordan fikk de kjennskap til vår situasjon? Hvordan kan de ha en så sterk medfølelse for mennesker som bor så langt borte?

Da jeg besøkte Guangcheng i mai fortalte jeg ham om disse kortene. Han ble veldig glad, for han hadde ikke fått et eneste kort i fengselet. Han ba meg fortelle dere at han er svært glad og takknemlig for at han har så mange venner som bryr seg, og at han aldri vil gi opp kampen for sannheten.

Jeg har nå mottatt og lest ferdig 200 nye brev fra venner i Amnesty. Jeg ble veldig rørt og jeg håper virkelig at deres velsignelser og lykkeønskninger snart blir oppfylt. Jeg har lyst til å sende individuelle svar til alle og holde kontakt med dere, men det er veldig vanskelig. Engelsken min veldig dårlig, og jeg har fremdeles svært begrenset kommunikasjonsfrihet. Jeg har hørt at det muligens er enda flere som har skrevet brev, men at vi ikke har fått dem enda.

Det går ikke så bra med Guangcheng i fengselet nå. I midten av juni ble han brutalt angrepet og slått av 6-7 medfanger. Han får verken mulighet til å lese eller skrive. Ikke en gang en radio kunne vi sende ham. Guangcheng er ikke bare utsatt for fysisk skade, nå er jeg er redd han kan få psykiske problemer også. Derfor håper jeg å få sendt noen av brevene til ham, og at dere vil fortsette å skrive til ham. Dersom han kan motta dem vet jeg at det vil være svært oppmuntrende for ham.

Nok en gang takk for all støtte! Kanskje klarer vi å sette Guangcheng fri. Kjære venner, jeg ønsker dere alt godt.

Yuan Weijing

28. juli 2007

(Brevet er noe forkortet.)

Her er aksjonen for Chen Guangsheng