- Vær uredd, ta stilling

Av Ina Tin

- Bør en organisasjon som kjemper for å sikre menneskerettighetene ta standpunkt til krig som virkemiddel?

- Jeg tror dette er et av mange dilemmaer Amnesty må leve med, ikke ulikt dem vi har i Røde Kors og Røde Halvmåne, sier Jan Egeland.

Han mener at Amnesty som organisasjon er bedre egnet enn Røde Kors til å tåle de konsekvensene et standpunkt kan ha.

- For Røde Kors er det et praktisk spørsmål. Vi skal være til stede for de politiske fangene og krigsofrene i felten. Blir vi kastet ut av et land, står vi i fare for ikke å ha tilgang til de fangene vi skal, forklarer Egeland.

Han mener Amnesty må analysere seg frem til et standpunkt fra krig til krig ut fra spørsmålet om de menneskerettslige konsekvensene.

- Hvordan er krigen tenkt ført og hva er alternativene til krigføring. Det vil være to sentrale spørsmål i en slik analyse, sier Jan Egeland og konkretiserer:

- Hvis USAs trusler mot landene i den såkalte ondskapens akse settes ut i livet, utelukker jeg ikke at Amnesty bør ta standpunkt. Et naturlig argument mot angrep kan være den sannsynlige dominoeffekten med potensielt voldsomme humanitære konsekvenser.

I andre sammenhenger mener han det vil være hevet over tvil at noen bør gripe inn med våpenmakt for å stoppe humanitære katastrofer. Folkemordet i Rwanda i 1994 er et eksempel han nevner.

- Kan et ja eller nei til krig skade organisasjonens nøytralitet?

- Jeg tror at Amnesty i den interne debatten som pågår, overdriver betydningen av at organisasjonen tar standpunkt for eller mot en krig. Røde Kors-lederen tror ikke troverdigheten vil stå på spill.

- Den største faren ligger nok i de store indre spenningene det kan skape. For dette er et politisk spørsmål, sier han.

- Først og fremst skal Amnesty på uredde måter gjøre oppmerksom på de menneskerettslige og humanitære konsekvensene ved å handle militært og ved ikke å handle militært.

Jan Egeland mener det betyr mer for verdens beslutningstakere hva Amnesty dokumenterer enn hva Amnesty mener, og at det er i dette arbeidet organisasjonen må satse sin etterforsknings- og kampanjekapasitet.

- Amnesty tas veldig alvorlig når organisasjonen dokumenterer konsekvensene av en krig.

Forslaget til innskjerping av dagens nøytralitetslinje som Amnesty i Frankrike fremmer, avviser Egeland med begrunnelsen at Amnesty ikke kan ha et dogmatisk forhold til dette. Han har sympati for det kanadiske forslaget som ber om utredning.

- Det åpner for å få en vurdering av hvordan Amnesty i størst mulig grad kan fremme menneskerettigheter for utsatte grupper i en konflikt, og hvordan organisasjonen kan utvide sin kapasitet til å etterforske og aksjonere for å fremme disse rettighetene. Konklusjonen er åpen, sier generalsekretær i Norges Røde Kors, Jan Egeland, som har Amnesty-erfaringen i orden: Han har både bekledd stillingen som formann i Amnesty International Norsk avdeling, som det het på begynnelsen av 80-tallet, og vært nestleder i Amnestys internasjonale styre.

Publisert i AmnestyNytt 2003/2.

Les mer:

Krig på Amnestys dagsorden

Debatt: Forkjøpsfred?