USA tillater tortur

Av John Peder Egenæs

I sin siste rapport til FNs torturkomité slo amerikanske myndigheter fast at tortur er totalforbudt i USA. De slo fast at ingen amerikansk tjenestemann har rett til å beordre, utføre eller tolerere tortur. De slo også fast at ingen situasjon kan brukes for å rettferdiggjøre tortur.

En amerikansk offiser, stasjonert på Bagram-basen i Afghanistan uttalte for ikke lenge siden til Washington Post: «Hvis vi ikke bryter menneskerettighetene deres, gjør vi ikke jobben vår». Han snakket om fanger som ble holdt og avhørt på basen.

Tortur på Bagram-basen

Noen uker senere kom det rapporter om at to menn hadde mistet livet under mistenkelige omstendigheter etter avhør på Bagram. En obduksjonsrapport konkluderte at de døde av hjertestans (sic!), og at de var påført skader etter slag med stump gjenstand. En annen person som er blitt avhørt på Bagram-basen, har fortalt flere medier hvordan han ble mishandlet under avhørene. Han var blitt hengt opp etter armene og slått.

Dette er bare to eksempler av en lang rekke som tyder på at offiseren på Bagram-basen beskriver virkeligheten bedre enn USAs rapport til FN. USA er i full gang med å undergrave sine egne og internasjonale lovers totalforbud mot tortur.

Rapportene om dette er konsistente og de møtes ikke med avvisning fra Washington. Snarere er det slik at flere og flere amerikanske tjenestemenn, både åpent og anonymt, bekrefter mistankene.

USA som forbilde

Utviklingen er ytterst alvorlig. For det første er det alvorlig for de hundre - eller kanskje tusenvis av personer amerikanerne holder i forvaring akkurat nå. Enten de sitter på Guantánamo, Bagram, Diego Garcia, eller amerikanerne har latt andre lands politi arrestere og avhøre dem for seg. Mange meldinger bekrefter det siste. Både pakistansk, egyptisk og jordansk politi har arrestert og avhørt mistenkte på oppfordring fra USA. I mange av tilfellene har de arresterte blitt utlevert til amerikanerne etter en viss tid med avhør. Ingen av disse har endt opp i USA, men på en av de allerede nevnte basene utenfor landet. Med kjennskap til politimetodene i Pakistan, Egypt og Jordan, kan vi frykte at alle disse har blitt mishandlet.

Dernest er det alvorlig for alle de som nå og i fremtiden blir arrestert verden over. Dersom verdens eneste supermakt tillater seg å torturere og forsvare at de gjør det, da kan det fort bli en norm flere vil benytte seg av. Mange vil kunne hevde at det ikke bare er USA som opplever situasjoner så alvorlige at tortur kan rettferdiggjøres.

Et forbud mot tortur må være absolutt. Tolererer man torturlignende forhørsmetoder i særlige tilfeller, vil både torturmetodene og tilfellene som rettferdiggjør dem, spre seg verden over.

Hva sier Bondevik?

Amnesty International var instrumentell i å få vedtatt FNs torturkonvensjon på 80-tallet. Nå må vi mobilisere igjen for å forhindre at det som var i ferd med å bli en effektiv beskyttelse mot tortur, ikke skal uthules og falle sammen.

I Norge har Amnesty derfor aktivt oppfordret våre egne myndigheter til å engasjere seg mot uthulingen av forbudet mot tortur. Den norske regjeringen og amerikanske myndigheter har hatt relativt tett kontakt den siste tiden. Utenriksministeren har møtt sin amerikanske kollega, og statsministeren møter president Bush i midten av mai.

Amnesty International Norge har bedt begge statsråder reise problemet med sine verter i Washington. Utenriksministeren har svart oss at norske myndigheter jevnlig tar dette opp med amerikanerne. Men han har ikke villet svare på om han tok det opp med Powell i mars. Det er grunn til å frykte at han ikke gjorde det. Hva Bondevik sier i sitt møte med president Bush, skal Amnesty i Norge gjøre sitt beste for å få vite.

Norske myndigheter kan ikke forbli troverdige i sitt forsvar av menneskerettighetene dersom de unnlater å ta dette opp med amerikanerne. Det er dobbeltmoralsk å protestere mot tortur i Burma eller Kina dersom man ikke protesterer høylytt når USA, den stat som er forbilde for flest andre stater i verden, tillater tortur.

Press nytter

I skrivende stund kan det se ut til at amerikanske myndigheter er i ferd med å gi etter for presset om å avklare situasjonen til de mer enn 600 internerte på Guantánamo. Det skjer i så fall etter massivt press fra menneskerettighetsorganisasjoner og land med fanger i leiren. Dette viser at vedvarende press påvirker USA. Men Guantánamo er bare ett av stedene man kan anta det foregår tortur. Amnesty International kommer til å holde presset oppe inntil Bush og hans administrasjon, eller en påfølgende, klart tar avstand fra tortur og eventuelt straffeforfølger de som har beordret det. Kan vi regne med støtte fra norske myndigheter?

John Peder Egenæs er informasjonssjef i Amnesty International Norge

Er politivold tillatt?

Millioner av mennesker har tatt til gatene i protest mot krig i Irak. Noen demonstrasjoner har utviklet seg voldelig eller har ført til sammenstøt med politiet, andre har vært fredelige. I begge tilfeller har politi i mange land brukt overdreven makt mot demonstranter. Demonstranter er blitt banket opp og trakassert av sikkerhetsstyrker, og tusenvis har blitt vilkårlig fengslet. Noen av de arresterte skal ha blitt mishandlet eller torturert.

I Egypt brukte politiet vannkanoner, køller og hunder mot demonstrantene, og mange ble skadet, flere alvorlig. I Tyskland førte politiets bruk av vannkanoner og køller mot unge demonstranter, til offentlig gransking av politiets handlemåte. I Hellas har opprørspoliti mishandlet demonstranter i flere byer og mange demonstranter har blitt arrestert. Flere måtte på sykehus etter sammenstøt med politi. I Spania ble nærmere 200 skadet, noen alvorlig, på grunn av at politiet brukte gummikuler og køller mot fredsdemonstrasjoner i Madrid 21. og 22. mars. Politiet er blitt voldsomt kritisert for overdreven maktbruk. 30 anmeldelser om politivold er rapportert. I Sudan skal tre studenter ha blitt drept under demonstrasjoner i Khartoum. Også i Tyrkia har opprørspoliti brukt overdreven makt mot demonstranter under fredsmarkeringer i flere byer 21. mars. I Jemen ble en 11-åring drept under voldelige sammenstøt mellom politi og demonstranter i hovedstaden Sana’a 21. mars.

Publisert i AmnestyNytt 2003/2.