Antiterrorlover - staten slår tilbake

Av Vijay Nagaraj

De fleste av disse kritiske analysene har med rette tatt utgangspunkt i den vage og altomfattende definisjonen av ’terrorisme’, ’terror’-handlinger og ’støtte’ til eller ’medlemskap’ i ’terrorist’-organisasjoner. En nærmere gjennomgang av antiterrorlovene i USA, Storbritannia og India, vil avdekke minst tre ytterligere aspekter som fortjener større oppmerksomhet.

Overvåkning og informasjonskontroll

Retten til å hente ut informasjon gjennom avlytting, økt overvåkning og straff for å tilbakeholde informasjon, er fellestrekk i alle disse lovene. Disse maktbeføyelsene får stor betydning i en tid der staten finner det stadig vanskeligere å kontrollere eller regulere informasjonsflyten i det offentlige rom. Kontrollen over informasjon har alltid vært en av statens fremste kontrollmekanismer. I løpet av det siste tiåret har kommunikasjons- og informasjonsrevolusjonen sterkt forbedret offentlighetens mulighet til å få adgang til og dele informasjon på en måte som staten ikke makter å kontrollere.

Et krav om større åpenhet og adgang til statlig informasjon har fulgt denne utviklingen. Denne utvidelsen, eller muligheten til utvidelse, av arenaen for offentlig informasjon har også medvirket til vekst i og utvidelse av det sivile samfunn. Antiterrorlovene reflekterer på sett og vis det behovet staten anser at den har for å gjenvinne kontrollen over informasjons- og kommunikasjonsrevolusjonen ved hjelp av økt makt til overvåkning og kriminalisering av tilbakeholdelse av informasjon. Slik den amerikanske borgerrettsorganisasjonen (ACLU) bemerker: "Disse autoriseringene og fullmaktene til informasjonsutveksling setter på en effektiv måte CIA i stand til å gvjenoppta sin virksomhet med å spionere på amerikanere."

Skadeverk mot privat eiendom som terrorisme

Det er også påfallende at skadeverk mot privat eiendom (ikke engang definert som kriminelt skadeverk), kan utgjøre en ’terror’-handling under disse lovene. Faktisk er det ikke bare skadeverk mot privat eiendom, men også forstyrrelse av elektroniske nettverk eller overføring av varer som kan utgjøre et lovbrudd, slik det er under den indiske antiterrorloven (POTO). Det er et annet svært viktig aspekt av disse antiterrorlovene. Gitt en økende konfrontasjon mellom menneskerettighetsforkjempere og innflytelsesrike ikke-statlige aktører som selskaper, får disse bestemmelsene en fullstendig ny betydning.

Offentlig myndighet brukes stadig oftere for å beskytte private interesser. Det finnes en rekke tilfeller der fredelige protester har blitt møtt med vold og overdreven maktbruk med det formål å beskytte offentlig eller privat infrastruktur eller for å beskytte lov og orden. Undertrykkelsen av urbefolkningen i Kashipur, politi som skjøt mot demonstranter i Multai og nylig i Dewas, Jharkhand og Hyderabad, er bare noen få eksempler fra India. De fleste av disse voldelige reaksjonene har rettet seg mot helt tradisjonelle former for protest, som rasta roko’er, gherao’er og stevner.

Det nasjonale råd for sivile rettigheter (NCCL) i Storbritannia setter spørsmålstegn ved at skadeverk mot privat eiendom er inkludert i definisjonen av ’terrorisme’: "Vanskeligheten med definisjonen er at den kan omfatte aktiviteter som nok er ulovlige, men som ikke på en fornuftig måte kan betraktes som terrorisme, for eksempel dyrerettighetsaktiviteter eller sivil ulydighet under særlige omstendigheter… eller til og med visse former for streik."

Innvandrere og flyktninger

De nye antiterrorlovene i Storbritannia, EU og USA, er dessuten sterke meldinger til migranter om å "oppføre seg ellers…". I lys av økt bevegelse av arbeidskraft over grensene og det faktum at restriktive innvandringslover blir betraktet som ’høyrevridd’ eller rett og slett fremmedfientlige, har antiterrorlovene gitt disse regjeringene akkurat det instrumentet de trenger for å regulere flyten av mennesker til landet.

Når de drastiske bestemmelsene i disse antiterrorlovene om fengsling på ubestemt tid av asylsøkere og flyktninger og ’støttespillere’ forstått i bred betydning som ’støtte til terroristorganisasjoner’ eller til deres mål, er det også et signal til etniske minoriteter av utenlandsk opprinnelse i Storbritannia, EU og USA om å tilpasse seg og holde tilbake politiske meninger og oppfatninger. Antiterrorloven (POTO) i India vil også gjøre både minoriteter og flyktninger, særlig fra Bangladesh og Afghanistan, mye mer sårbare for kriminalisering og kontroll. Det ser ut til at antiterrorlovene blir brukt ikke bare til å kontrollere innvandring, men også innvandrere.

I realiteten signaliserer disse antiterrorlovene også et forsøk fra en kapitalistisk stat, som er truet av sine egne motsetninger, på å kontrollere flyten av informasjon og mennesker over grensene, og med alle midler beholde makten over det sivile samfunn og den folkelige motstandens voksende betydning.

Publisert i AmnestyNytt 2002/1.