Krigen i Gaza: Dette gjør Amnesty
Det finnes ikke lenger ord for å beskrive grusomhetene i Gaza. Amnestys viktigste oppgave er å dokumentere det som skjer.
AFP / Getty Images
Den 7. oktober begynte Hamas og andre væpnete palestinske grupper basert i Gaza omfattende rakettangrep mot Israel. Samme dag setter det israelske forsvaret i gang omfattende militære angrep mot Gaza.
Siden har titusenvis av mennesker blitt drept. Lidelsene er ufattelige. Nå har Israel også vedtatt en lov som forbyr FNs hjelpe- og arbeidsbyrå for palestinske flyktninger (UNRWA) fra å operere inne i Israel. Dette vil forverre lidelsene til palestinere.
Amnestys rapport: Israel begår folkemord
Amnestys etterforskere har dokumentert Israels krigføring nøye. Vi har vært til stede på bakken, intervjuet ofre og overlevende og analysert et omfattende omfang av visuelle og digitale bevis, inkludert satellittbilder.
Dette har skjedd
Under angrepet 7.oktober tok Hamas og de andre gruppene seg også inn i Israel og overfalt flere boområder og steder der folk hadde samlet seg til den årlige Sukkot-festen. Ifølge israelske myndigheter ble mer enn 1.100 mennesker drept i angrepet, og over 200 ble bortført til Gaza som gisler.
Siden har det israelske militæret utsatt menneskene i Gaza for daglige massive luftangrep og også gått inn i Gaza med bakkestyrker.
Per oktober 2024 har over over 40.000 mennesker blitt drept, over 13.000 av dem barn, ifølge Gazas helsemyndigheter. (For oppdaterte tall se FN-organisasjonen OCHA.) I tillegg er flere titusener savnet i ruinene.
Humanitær katastrofe
Helsevesenet på Gaza har brutt sammen, og de fleste sykehusene er mer eller mindre ute av drift på grunn av mangel på strøm og forsyninger, og fordi de blir stadig rammet av israelske angrep. Den livstruende humanitære krisen i Gaza forverres for hver dag angrepene fortsetter.
I tillegg har Israels krigføring medført massiv ødeleggelse av boliger og livsviktig sivil infrastruktur – og Israels blokade av Gaza fører til at befolkningen på over 2 millioner mennesker ikke får vann, mat, medisiner eller energi.
Et pågående folkemord
Folkemord betyr at det begås bestemte typer forbrytelser med et mål om å utrydde en etnisk gruppe helt eller delvis. Eksempler på disse forbrytelsene kan være systematiske drap, påføring av fysiske eller psykiske skader og/eller ødeleggelse av livsgrunnlaget.
For at Amnesty skal kunne bruke ordet, må vi først bevise at Israel utfører sine angrep med intensjon om å utrydde palestinere som gruppe. Det kan vi nå bekrefte.
Den internasjonale domstol (ICJ) har fastslått at det må tas umiddelbare grep for å hindre folkemord på Gaza. Det gjelder både Israels militære fremgangsmåte, beleiringen og utsultingen av hele Gazas befolkning, og hatet mot palestinere som spres av israelske politikere, inkludert sentrale medlemmer av regjeringen. ICJ krever også at israelske myndigheter sikrer at alle som bidrar til mulig folkemord straffeforfølges.
Kjennelsen til ICJ forplikter også alle andre land til å gjøre det de kan for å hindre folkemord mot palestinere på Gaza.
Bakteppe av apartheid
Selv om situasjonen har eskalert siden begynnelsen av oktober i fjor, har undertrykkelse og vilkårlig vold overskygget livene til menneskene i Palestina og Israel i mange tiår. Israelske myndigheter har opprettet et apartheidsystem som rammer hele den palestinske befolkningen og som har vært bakgrunnen for at palestinere utsettes for daglige vilkårlige drap, tortur, vilkårlig fengsling, voldelige fordrivelser og mange andre menneskerettighetsbrudd.
I skyggen av krigen i Gaza eskalerer også volden mot palestinere på den okkuperte Vestbredden, der Israel har bosatt over 600.000 av sine borgere på okkupert land, i strid med folkeretten.
Slik jobber Amnesty
Når menneskeliv trues av krig og kaos, er det ekstra viktig med troverdige kilder som dokumenterer og rapporterer om det som foregår.
Amnestys etterforskere i felt jobber døgnet rundt og intervjuer vitner og overlevende, tar bilder og filmer av ødeleggelsene.
Samtidig analyserer Amnestys Crisis Evidence Lab satellittbilder, fotografier og videoer for å geolokalisere og verifisere angrepene og den resulterende ødeleggelsen. Vi går også gjennom annet materiale som for eksempel krigsdagboken publisert på de offisielle sidene til det israelske forsvaret, for å se om notatene samsvarer med angrepene som finner sted.
I tillegg arbeider Amnesty internasjonalt for å legge press på Israel og Hamas for at de må respektere sivile liv. Dette innebærer også at Hamas må løslate gislene og at Israel må avslutte den fullstendige blokaden.
Amnestys etterforskning refereres til når situasjonen i Palestina og Israel tas opp i FN og andre internasjonale organer. Den er også del av dokumentasjonen som Den internasjonale domstol (ICJ) vurderer for å fastslå om Israel begår folkemord i Gaza.
Amnestys dokumentasjon i Israel og Palestina:
Personsøker-eksplosjonene i Libanon må etterforskes som krigsforbrytelser
Tirsdag 17. september eksploderte flere tusen personsøkere i Libanon. Onsdag eksploderte også flere walkie-talkier. Eksplosjonene ble raskt antatt å være et målrettet angrep fra Israel mot Hizbollah.
Eksplosjonene skjedde i supermarkeder, biler, boligområder og andre travle offentlige steder. Mange sivile ble rammet.
Amnesty har siden tirsdag utført undersøkelser av hva som skjedde under eksplosjonene, og mener det er brudd på folkeretten. Angrepene ble utført vilkårlig og er derfor ulovlige under internasjonal humanitærrett. De må etterforskes som krigsforbrytelser.
Våre etterforskere har snakket med åtte vitner, Libanons helseminister, to leger, to psykologer og en sikkerhetskilde. Amnestys Crisis Evidence Lab har analysert 19 bilder og videoer fra eksplosjonene og deres ettervirkninger.
Hensynsløs ødeleggelse i Gaza må etterforskes som krigsforbrytelser
© Privat
Ny dokumentasjon fra Amnesty viser at israelske styrker driver omfattende ødeleggelser av sivil infrastruktur i Gaza uten at det er militært nødvendig.
Vestbredden: Palestinere blir utsatt for ulovlige drap gjennom Israels militære operasjoner
Mens krigen pågår på Gaza, opplever palestinere på Vestbredden økt bruk av dødelig makt fra israelske styrker og voldelige angrep fra israelske bosettere. Minst 622 palestinere, inkludert minst 142 barn, har blitt drept.
32 barn drept i nye luftangrep
32 barn mistet livet etter tre angrep mot al-Maghazi og Rafah i april. 44 sivile ble drept totalt i angrepene.
Ny etterforskning fra Amnesty legger frem ytterligere bevis på et bredere mønster av krigsforbrytelser begått av det israelske militæret i Gaza.
Amnestys etterforskningsteam intervjuet 17 overlevende og vitner, undersøkte stedene som ble angrepet, besøkte et sykehus der de sårede ble behandlet, fotograferte våpenrester, gjennomgikk videoer og fotografisk materiale hentet fra lokale kilder og tilgjengelig på sosiale medier, og undersøkte satellittbilder av stedene.
Amnesty fant ingen bevis for at det var noen militære mål i eller rundt stedene som ble angrepet. Dette vekker alvorlig bekymring for at disse angrepene utgjør direkte angrep på sivile og sivile områder. Den internasjonale straffedomstolen må derfor etterforske disse angrepene som krigsforbrytelser.
Drastisk økning i vold begått av israelske bosettere mot palestinere på Vestbredden
© Getty Images
På bildet: En 17 år gammel gutt ble drept i et angrep begått av israelske bosettere.
Amnesty har avdekket en alarmerende økning i vold fra israelske bosettere mot palestinere på den okkuperte Vestbredden de siste dagene.
Mellom 12. og 16. april gikk hundrevis av israelske bosettere til angrep på palestinske landsbyer på Vestbredden, inkludert i al-Mughayyir, Duma, Deir Dibwan, Beitin og Aqraba. De satte fyr på hjem, trær og biler. Minst fire palestinere ble drept.
Videoer bekreftet av Amnesty Internationals Crisis Evidence Lab viser at israelske styrker var tilstede i Deir Dibwan, hvor de unnlot å gripe inn under angrepet.
Vitner har også fortalt Amnesty at soldater i det israelske militæret enten deltok i angrepene eller bare opptrådte passivt. Dette var i Aqraba, sørøst for Nablus og Kufr Malik, nordøst for Ramallah.
Nye bevis på ulovlige israelske angrep i Gaza
Dette er saken:
- Minst 95 sivile – nesten halvparten av dem barn – drept i fire ulovlige angrep i Rafah
- Angrepene fant sted i deler av det sørlige Gaza som gjaldt som "trygge"
- Alle fire angrep er sannsynligvis direkte angrep på sivile og sivile objekter og må etterforskes som krigsforbrytelser
Nye funn: Amerikanske våpen drepte 43 sivile i Gaza
I forbindelse med pågående etterforskning har Amnesty avdekket at våpen laget i USA er blitt brukt i to dødelige og ulovlige luftangrep på Gaza. 43 mennesker ble drept i angrepet, 19 av dem var barn – blant de yngste var Safa på halvannet år. Ifølge de seks overlevende Amnesty har intervjuet fikk ingen noen advarsel i forkant.
Amnesty har ikke funnet noen bevis på at hjemmene som ble rammet av luftangrepet var militære mål eller at det fantes personer i bygget som ville vært legitime militære mål.
– Det finnes ingen trygge steder i Gaza
I forbindelse med pågående etterforskning har Amnesty avdekket krigsforbrytelser under to israelske angrep på Gaza, som drepte 46 mennesker. 20 av de var barn.
Les mer her.
Gaza går mot en ny livstruende blackout
© MOHAMMED ABED/AFP via Getty Images
Mangel på drivstoff og Israels kommunikasjonsblokade vil føre til en ny blackout i Gaza hvis det ikke tas umiddelbare grep. Sykehusene og redningstjenestene er avhengige av energi og kommunikasjon, og uten telefonlinjer og strøm kan ikke menneskene varsle hverandre om angrep og hvor de kan finne husly.
Les mer her.
Én million krever våpenhvile
Amnestys appell for en umiddelbar våpenhvile i Gaza har blitt signert av over en million mennesker over hele verden. I Norge har over 100.000 sluttet seg til appellen.
Les mer her.
Fredelige protester er ingen sikkerhetstrussel
Myndighetene i en rekke europeiske land bruker sikkerhetslover for å hindre fredelige markeringer som uttrykker støtte for palestinere.
Les mer her.
Bølge med vilkårlig arrest og tortur på Vestbredden
I skyggen av krigen i Gaza har volden på Vestbredden økt. Nesten 200 palestinere er blitt drept, både av israelske soldater og sivile israelere. Over tusen har blitt vilkårlig arrestert, og mange har blitt utsatt for tortur.
Les mer her.
Gislene må løslates umiddelbart
Rundt 240 mennesker, inkludert 33 barn, er tatt som gisler av Hamas og andre væpnete palestinske grupper, ifølge israelske myndigheter. Familiene deres i Israel og andre land venter desperat på livstegn. Amnesty krever at alle sivile gisler må løslates umiddelbart. Til det skjer, må de behandles humant, og de må få mulighet til å ta kontakt med sine pårørende.
Les mer her.
Sosiale medier sensurerer støtte for palestinere og sprer hat
Uttalelser som uttrykker støtte for palestinerne blir usynliggjort eller forvrengt på Facebook og Instagram. Samtidig gjør sosiale medieplattformer altfor lite for å stoppe hat mot jøder og muslimer.
Les mer her.
Amnesty krever en umiddelbar våpenhvile
Partene i konflikten må innføre en umiddelbar våpenhvile for å unngå ytterligere sivile lidelser.
Les mer her.
Israelske krigsforbrytelser i Gaza
© Getty Images
Israelske luftangrep har rammet boligområder og utslettet hele familier, uten at det var militære mål i nærheten. Dette er krigsforbrytelser.
Les mer her.
Israel må stoppe blokaden av Gaza
Israels fullstendige blokade av innføring av varer til Gaza, inkludert vann, mat, medisiner og drivstoff, er en kollektiv avstraffelse av hele Gazas befolkning og må avsluttes. Gazas eneste kraftverk vil snart være uten brensel, med alvorlige konsekvenser for befolkningen og sykehusene.
Les mer her.
Angrepene mot sivile i Israel er krigsforbrytelser
© Amir Levy/Getty Images
Amnesty fordømmer de brutale angrepene mot sivile i Israel som Hamas og andre væpnete palestinske grupper har gjennomført. Målrettet eller vilkårlig drap av sivile og det å ta sivile som gisler, er krigsforbrytelser, og de ansvarlige må stilles for retten.
Les mer her.
Sivile betaler prisen
Det er sivile som betaler prisen for den eskalerende voldelige konfrontasjonen mellom Israel og væpnete palestinske grupper.
Les mer her.
AFP via Getty Images
