Voldtekten

Av Ina Tin

La oss kalle henne Heidi. Navnet sitt vil hun fortsatt ikke gjøre kjent.

Heidi var voksen, kjørte langtransport og var vant til mannsmiljøer, både i transportbransjen og mc-miljøet. Heidi var singel og bodde hjemme hos sine syke foreldre og bikkjene.

En dag befant Heidi seg sør i Jylland med en sjåfør-kollega som hadde kjørt henne dit. Hun skulle besøke en venninne - som viste seg å ikke være hjemme som avtalt. Med slunken lommebok måtte Heidi raskt finne en utvei. Sjåfør-kollegaen fikk kontakt med en kollega som var på vei hjemover fra Tyskland. Hun kunne komme seg hjem med ham. De måtte overnatte i Sønderjylland før de tok fatt på hjemveien. Fyren var grei, han spanderte middag. Da han ble sittende med en pils, gikk hun trøtt til køys på et dobbeltrom med to enkeltsenger.

- Jeg våknet med gærningen oppå meg. Han knuste meg omtrent med den digre kroppen sin. Før jeg rakk å summe meg hadde han revet meg ut av senga og dratt av meg trusa før han tvang beina mine fra hverandre. Da han tok kvelertak på meg, trodde jeg at jeg skulle dø. Jeg så mor og bikkja mi for meg og tenkte at nå skal jeg aldri se dem mer.

- Da han slapp kvelertaket var jeg som lammet av skrekk. Jeg hadde aldri tenkt tanken på at det kunne skje. Jeg hadde ikke invitert til noe, jeg var usminket og dongerikledd, jeg hadde vokst opp med gutter og det hadde aldri vært noe surr. Lammet krøp jeg opp i et hjørne av senga mens han spradet rundt med en stiv en og truet meg til å si at han var kjempedeilig. Jeg grein og spydde om hverandre mens jeg bare håpet på at han skulle gjøre seg ferdig raskt.

- Etterpå gikk jeg på do og spylte meg. Jeg brukte ikke prevensjon på den tida. Først tenkte jeg bare på å komme meg ut midt på natta. Men jeg hadde ikke noe sted å dra til og nesten ingen penger. Handlingslammet satt jeg på med voldtektsmannen hjem til Norge. Underveis hjemover innrømmet han at han hadde voldtatt meg, men ga uttrykk for at jeg ikke ville bli trodd og at hans kompiser bare ville synes han hadde gjort en bragd.

Før voldtektsmannen lot Heidi gå, måtte hun love at hun ikke skulle fortelle om overgrepet til noen. Det gikk tre år før hun gjorde det.

Hjemme fortalte ikke Heidi om voldtekten til de syke foreldrene. Hun ville ikke belaste dem med mer enn det de allerede strevde med. Hun fikk ikke sove fordi bilder fra voldtekten forstyrret henne. Ting begynte å rase sammen. Heidi begynte å bruke rus for å komme unna.

Les fortsettelsen:

Anmeldelsen

Henleggelsen

Leder: Voldtatt og henlagt | Amnesty International Norge