Voldtatte kvinner når ikke frem
Voldtatte kvinner i noen av verdens mest likestilte land, Norge, Sverige, Finland og Danmark, har liten mulighet til å oppnå rettferd i de nordiske rettssystemene.
Publisert:
21. nov 2008, kl. 13:41
|
Sist oppdatert:
28. Feb 2024, kl. 22:15
Av Linn Stalsberg
Dette viser en ny rapport fra de nordiske Amnesty-seksjonene. Myter og fordommer om menns og kvinners seksualitet viser seg å gi mer støtte til overgriperens troverdighet enn til offeret i voldtektssaker.
Rapporten Case closed. Rape and Human Rights in the Nordic Countries, er skrevet i samarbeid mellom Amnesty i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det er første gang de nordiske seksjonene av Amnesty samarbeider om en felles rapport.
- Funnene i rapporten er nedslående. Til tross for ulikheter i lovgrunnlag, organisering av politi og politiske prioriteringer i de ulike landene, er resultatet det samme: En mann som begår voldtekt i Norge, Sverige, Danmark eller Finland blir sjelden stilt til ansvar og straffet for overgrepet. Det er all grunn til å spørre om de nordiske landene virkelig kan skryte på seg å være en likestillingens høyborg, sier Patricia Katee, rådgiver i Amnesty i Norge.
Saker henlegges
Justisminister Knut Storberget mottok rapporten i et møte med Amnesty:
- Rapporten fra Amnesty er et særs viktig dokument. Flere som utsettes for voldtekt må få hjelp og flere saker må oppklares. Vi har tatt nødvendige grep, og noen av tallene går i riktig retning - men mye gjenstår. Amnesty har gjort en viktig jobb for alle Nordens justisministre - og med klar marsjordre, sier Storberget.
I Sverige og Danmark ender bare en av fem anmeldte voldtekter med fellende dom, i Finland en av syv, mens i hver åttende voldtektsanmeldelse ender med fellende dom i Norge.
De fleste voldtekter i de nordiske land anmeldes aldri. I Norge havner bare 16 prosent av anmeldte voldtekter i rettssak. I retten frifinnes 25-30 prosent av de tiltalte i voldtektssaker, mot 7-8 prosent av tiltalte i andre straffesaker.
- Det høye antall henleggelser underveis, på hvert eneste trinn i prosessen, er ikke bare et uttrykk for en omfattende kjønnsbasert diskriminering av kvinner i Norden. Det er også et alvorlig angrep på kvinners rett til rettslig beskyttelse og likhet med menn for loven, sier Patricia Kaatee.
Voldtektsetterforskning har lav status
En av rapportens hovedkonklusjoner er at mangelfull politietterforskning er en av hovedårsakene til henleggelser av voldtektssaker i alle de nordiske land. I Norge blir politietterforskning i voldtektssaker fremdeles systematisk nedprioritert til fordel for andre saksfelt. Den høye henleggelsesprosenten bidrar i sin tur til å gi saksfeltet lav status, og fører til en ytterligere nedprioritering av voldtektssaker. Dette skjer til tross for at både justisministeren og Riksadvokaten har gitt politiet klare instrukser om å prioritere etterforskning i voldtektssaker.
- Amnesty krever at voldtektssaker faktisk prioriteres av politiet i Norge, og at årsaken til henleggelser granskes. En av måtene å gjøre dette på er å opprette en uavhengig granskingskommisjon som kan kartlegge årsakene til henleggelser i voldtektssaker, sier rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty International Norge.
Amnesty i Norge startet i september en aksjon der alle medlemmer og sms-aktivister ble oppfordret til å legge press på justisministeren for å få gransket henlagte voldtektssaker.
Fordommer og myter hindrer rettferdighet
En annen hovedkonklusjon i rapporten er at fordommer om kvinners seksualitet svekker kvinners troverdighet i rettssystemet, mens tilsvarende forestillinger om menns seksualitet tvert i mot styrker mannens troverdighet. I mange voldtektssaker vil ord stå mot ord, og vurderingen av overgripers og offers troverdighet vil spille en avgjørende rolle for utfallet av saken. Troverdigheten påvirkes av normer og verdier både hos politiet, aktoratet og i rettssalen, og forestillinger knyttet til seksualitet og «moral» skaper myter og fordommer som er med på å prege utfallet av saken. For eksempel viser det seg at kvinner som har drukket alkohol vanskelig kan leve opp til rollen som «ideal-offeret» i rettsprosessen.
- Så lenge kjønnsbasert vold mot kvinner ikke effektivt forebygges, etterforskes og straffes i henhold til nasjonale og internasjonale forpliktelser, har ikke kvinner i de nordiske land mulighet til å virkeliggjøre sine grunnleggende menneskerettigheter på lik linje med menn, avslutter Kaatee.
Publisert i AmnestyMagasinet 2008/4.