Vold mot kvinner angår oss alle

Av Øivind Fjeldstad

Mer enn to av tre kvinnelige drapsofre myrdes av sin egen partner. Vold i hjemmet er den viktigste årsaken til dødsfall og lemlestelse blant kvinner i aldersgruppen 16 til 44 år.

Dette er noen av de dystre fakta som ligger til grunn for at Amnesty 5. mars lanserer den verdensomspennende kampanjen Stopp vold mot kvinner. Kampanjen vil konsentrere seg om to områder: vold mot kvinner i familien og vold mot kvinner i og etter krig og konflikt.

- Vold mot kvinner er kanskje den største menneskerettighetsskandalen i vår tid. Det dreier seg om omfattende overgrep som finner sted over hele verden og som det har vært gjort altfor lite for å stanse, fastslår generalsekretær Petter Eide i Amnesty i Norge.

- For kvinner i noen aldersgrupper er vold i hjemmet farligere og dreper flere enn kreft og trafikkulykker. Når vi får fram slike sammenligninger, tror jeg folk forstår hvor omfattende problemet er.

Mer enn juss

Lovgivningen i mange land er mangelfull når det gjelder å beskytte kvinner mot overgrep, og Amnesty vil presse på for å styrke kvinners rettsvern. Men arbeidet for å beskytte kvinner mot overgrep handler om mer enn juss, understreker Petter Eide.

- Det er også et spørsmål om holdninger og verdier. Det nytter ikke med lover, hvis du ikke har en kulturell eller verdimessig plattform for å følge opp lovene.

Petter Eide snakker raskt og overbevisende når han legger fram Amnestys dokumentasjon av overgrepene kvinner blir utsatt for. Men når han blir bedt om å gå inn på årsakene til den omfattende volden mot kvinner, tenker han seg godt om før han svarer. Sosialantropologen Eide vet at det er store forskjeller mellom ulike land og kulturer. Men et gjennomgående trekk i de store, dominerende kulturene er at kvinner er diskriminert og at vold er - eller har vært - sosialt akseptert.

- Jeg skal være forsiktig med å si noe generelt om hvorfor det er vold i et samfunn. Men tar vi for eksempel et historisk blikk på vestlig kultur, så har vold vært en vanlig måte å regulere sosiale sammenhenger på, sier han.

- Menn slår blant annet fordi det i lang tid har vært akseptert at vold er en måte å regulere atferd på. I tillegg slår menn i frustrasjon, i sinne, under alkoholpåvirkning. Det er en rekke forhold som forsterker problemet. Og menn fortsetter å slå fordi de ikke blir opplært til - verken sosialt eller gjennom det juridiske systemet - at det er uakseptabelt.

Søkelys på Norge

Tradisjonelt har det vært klare begrensninger i de nasjonale Amnesty-organisasjonenes muligheter til å ta opp forhold i eget land, blant annet for å unngå at organisasjonen blir brukt i et innenrikspolitisk maktspill. Men de senere årene er reglene myket opp.

- I denne kampanjen er vi nødt til å komme inn på forholdene i Norge. Vi kaller det husbråk. Men vi vet at husbråk dreper, også i Norge, sier Petter Eide.

- Det viktigste spranget vi gjør med denne kampanjen er imidlertid at vi ikke bare retter blikket mot statlige aktører, men at vi også bringer menneskerettighetsspørsmål inn i privatsfæren, poengterer han.

- Når vi har fokus på eget land, innebærer dette at kampanjen blir langt mer involverende for dem som deltar. Her er det ikke snakk om brudd på menneskerettighetene som skjer langt borte. Dette er veldig nært.

- Også Amnesty-folk må reflektere over seg selv i denne sammenhengen, for dette er noe som angår oss alle i våre egne sosiale relasjoner, sier Eide. Han legger til at Amnesty i Norge også vil rette blikket innover i egen organisasjon. Parallelt med kampanjen skal det lages en handlingsplan for å sikre likestilling og unngå kjønnsdiskriminering i organisasjonen.

-Vi vil lage rutiner og prosedyrer for å få en enda mer likestilt organisasjon. Vi vil også lage rutiner for hva vi skal gjøre hvis det skulle dukke opp en trakasseringssak, sier generalsekretæren.

- Dette har også med beredskap å gjøre. Når vi går ut med hevet fane, må vi også være på høyde med situasjonen innad.

Vil påvirke i Russland

Selv om Amnesty i Norge vil ta for seg forholdene i vårt eget land, understreker Petter Eide at mye av innsatsen i Stopp vold mot kvinner-kampanjen vil være rettet mot situasjonen i andre land der problemet er langt mer omfattende. Russland vil bli viet spesiell oppmerksomhet.

- Hvert år blir 14.000 kvinner drept i Russland - av sin partner, ektemann eller mannens slektninger. Det er cirka 40 kvinner hver dag! Dette skjer i et av våre naboland, og vi vil finne tilsvarende tall i mange andre land der kvinnens stilling er svak.

Både alvoret i situasjonen og mulighetene for å bidra til endring ligger bak beslutningen om å prioritere innsats rettet mot Russland.

- Vi tror det er lett å mobilisere norske Amnesty-aktivister i forhold til Russland. Det er mye kunnskap i Norge om Russland - også innenfor Amnesty, sier Eide. Han påpeker samtidig at Amnesty ønsker å påvirke den norske regjeringens politikk i retning av et sterkere engasjement for å bedre menneskerettighetene i Russland.

- Norske myndigheter har vært for tilbakeholdne og forsiktige, mener Eide.

- Det er en arv fra den kalde krigen; man er forsiktig med å kritisere den store naboen.

Voldtekt som våpen

Petter Eide minner også om at et av kampanjens hovedtemaer vil være vold mot kvinner i og etter krig og konflikt.

- I konfliktsituasjoner er det vanlig at voldtekt mot kvinner brukes som en væpnet strategi for å destabilisere et samfunn og ødelegge sosiale relasjoner. Det er vanskelig å bygge opp igjen et samfunn etter en konflikt, hvis mange kvinner har vært voldtatt. Mange av disse kvinnene blir isolert, de kan få problemer med å bli gift og å få barn, sier Eide.

-Vi vil arbeide for at de som står bak voldtekt blir straffeforfulgt. Voldtekt er anerkjent som krigsforbrytelse, men dette blir i liten grad aktivt fulgt opp. Det ser vi blant annet i rettsoppgjørene etter konfliktene i Rwanda og på Balkan.

Menn må ta ansvar

Generalsekretæren i Amnesty i Norge forteller at det har vært en intern diskusjon om hvorvidt han skal være front-figur i denne kampanjen eller om en av kvinnene i organisasjonen burde være det.

- Det kan være et poeng at det er en mann som fronter dette. Dette er noe menn må ta opp i seg, og det kan kanskje være lettere å nå ut til menn når det er en mann som snakker om det. Hvis det bare er kvinner som tar det opp, blir det lettere for menn å avvise problemet.

Det er en utfordring å ta opp et tema som går rett inn i privatsfæren, vedgår Petter Eide. Samtidig er han overbevist om at problemet med vold mot kvinner bare kan løses ved å få vanlige menn til å engasjere seg.

-Vi mener ikke at menn i Norge generelt sett er overgripere. Det er et fåtall som aksepterer vold, et fåtall som slår, understreker Eide. Men han mener at også menn som ikke slår har et ansvar for å formidle verdier og holdninger som gjør vold uakseptabelt. Ikke minst i de litt maskuline mannsmiljøene, som når menn er sammen på fotballkamp eller på puben.

- Noen ganger omtaler menn kvinner på en nedverdigende og veldig kjønnet måte. Det trenger ikke være menn som slår, men deres språklige atferd befester holdninger og bidrar til å legitimere atferden hos et lite mindretall, sier Eide.

Samarbeid med kvinnebevegelsen

Tradisjonelt er det kvinneorganisasjoner som har ført an i kampen mot vold og overgrep mot kvinner. Derfor er det naturlig å spørre om hvordan Amnesty ser på sin egen rolle i forhold til disse organisasjonene.

Petter Eide tygger litt på spørsmålet. Så setter han blikket i intervjueren.

- Her sitter vi - to menn - og snakker om dette. Det er viktig. For meg er ikke dette et spørsmål om feminisme. Å bekjempe vold mot kvinner er å slåss for menneskerettigheter. Det handler om å sikre at halvparten av befolkningen får de samme rettigheter som de andre. Det handler om å hindre diskriminering, om å gi likt rettsvern til alle. Alle mennesker har rett til et liv uten vold. Petter Eide understreker at han har stor respekt den langvarige innsatsen andre har gjort for å stanse vold mot kvinner.

- Kvinnebevegelsen har en masse kunnskap og gjør veldig mye bra arbeid. Det er viktig er at vi allierer oss med dem.

Synliggjøring gir resultater

På bakgrunn av erfaringer fra annet Amnesty-arbeid, har Petter Eide tro på at Amnestys søkelys på overgrep mot kvinner vil gi resultater.

-Vi skal følge strategien som er grunn-leggende i alt Amnesty gjør. Den kan oppsummeres i ett ord: synliggjøring. Vi vet at overgrep og brudd på menneskerettighetene lever godt hvis de kan skje i skyggen, i det skjulte. Og at hvis vi er i stand til å synliggjøre overgrepene, så begrenser de seg. Overgripere har en tendens til å gjøre mindre skade hvis de vet at de blir sett - enten det dreier seg om torturister, voldtektsforbrytere eller andre. Selve grunnlaget for Amnestys arbeid i 40 år har vært å fortelle overgriperen: «Vi ser deg. Slutt med det der!»

Øivind Fjeldstad er frilansjournalist

Publisert i AmnestyNytt 2004/1.