- Vesten svikter det kinesiske folk

Av Øivind Fjeldstad

Journalister og fotografer er strømmet til Amnestys lokaler i Oslo da organisasjonen 24. mars arrangerte pressekonferanse med Wei Jing heng. Den 47 år gamle mannen har vunnet internasjonal anerkjennelse for sin kamp for demokrati og respekt for menneskerettighetene i Kina. Flere ganger er han nominert til Nobels fredspris. Men Wei har har betalt en høy pris for å tviholde på retten til å si hva han mener: Nesten 18 år har han sittet i fangenskap, hvorav ti år i isolat.

Etter langvarig internasjonalt press, ikke minst fra Amnesty, ble Wei løslatt i november i fjor og sendt i eksil. Men kinesiske myndigheter hevder fortsatt hårdnakket at den tidligere elektrikeren i Beijing dyrehage er en kriminell. Hvis han vender tilbake til hjemlandet, risikerer han å måtte sone resten av straffen på 14 år, som han ble idømt i 1995. Helsetilstanden er dårlig etter alle årene i fangenskap, men Wei har nektet å følge legenes råd om et lengre sykehusopphold.

I stedet reiser han fra land til land for å snakke med journalister og politikere om situasjonen i hjemlandet.

- Journalister vil gjerne snakke med meg. Representanter for ulike lands myndighe­ter er ikke alltid like interessert. Når jeg har mulighet for å møte dem, har de plutselig veldig liten tid, forteller Wei med en liten latter.

Kritikk av Vesten

Det er kanskje ikke så overraskende: Weis budskap er ikke bare ubehagelig for makthaverne i Kina. Det rommer også skarp kritikk av de vestlige landene og deres dalende vilje til å kritisere myndighetene i Beijing. Beslutningen om ikke å fremme en resolusjon som kritiserer Kina under årets sesjon i FNs menneskerettighetskommisjon er et eksempel på dette, mener Wei. - Jeg er ekstremt misfornøyd med den vestlige politikken overfor Kina. Den er feilslått og må endres, sier Wei til AmnestyNytt.

Politikere i Norge og andre vestlige land hevder at Kina viser en økende vilje til å diskutere demokrati og menneskerettigheter. Men Wei Jingsheng forteller en helt annen historie.

- Etter at de vestlige landene i fjor reduserte presset på Kina, har kinesiske myndigheter økt undertrykkingen av sitt eget folk, sier han. Wei Jingshengs besøk i Norge var ledd i en europeisk rundreise der han i samtaler med ledende politikere oppfordret til en endret politikk overfor Kina. Under Norges besøket hadde han samtaler med utenriksminister Knut Vollebæk og menneskerettighets minister Hilde Frafjord Johnsen. Han traff også representanter for næringslivets Hovedorganisasjon og deltok på en markering av 50-årsjubileet for Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

Ettersom Norge ikke er med i den europeiske union, kan og bør vi unngå den unnfallenhet som preger EUs holdning til Kina, mener Wei. -Et land med denne typen uavhengighet burde gripe anledningen til å stå fast på sin forståelse av rettferdighet og politiske prinsipper, sier han.

Næringsliv mot demokrati

Norske myndigheter har engasjert seg sterkt for å bistå næringslivet med å få innpass på det kinesiske markedet. Gro Harlem Brundtlands Kinabesøk i 1995 og kongeparets besøk i fjor var et ledd i dette.

Norske bedrifter har også fått betydelige hjelpemidler for å sikre seg kontrakter i Kina. En av begrunnelsene for denne næringslivsoffensiven har vært at økt økonomisk samarbeid gavner det kinesiske folket og gir økte muligheter for å påvirke myndighetene i Beijing. Men i praksis fungerer vestlig næringsliv som et redskap for kinesiske myndigheter, sier Wei. -Utenlandske bedrifter kunne gjort mye for å fremme demokrati i Kina. Jeg har ikke sett en eneste bedrift som har vært villig til dette. I stedet ber de sine egne regjeringer redusere presset på kinesiske myndigheter når det gjelder menneskerettigheter. Dette gavner bare de kinesiske kommunistene og gir dem mulighet til å opprettholde sine privilegier, sier Wei. Han har følgende anbefalinger til utenlandske bedrifter med virksomhet i Kina:

-De kunne tillate sine ansatte å danne uavhengige, ikke-statlige fagforeninger på arbeidsplassen. Innenfor bedriften kunne de innrømme medarbeiderne de friheter som ikke anerkjennes i samfunnet generelt. De kunne bruke noe av det de tjener i Kina på å støtte organisasjoner som arbeider for menneskerettigheter, sier Wei og legger til: -De utenlandske selskapene kunne også danne en interessegruppe for å presse den kinesiske regjeringen til å gjennomføre politiske og økonomiske reformer.

Stabiliteten trues

Det reduserte presset fra Vesten rammer ikke bare det kinesiske folket. Til syvende og sist ville slå tilbake på de vestlige landene selv, fordi det bidrar til å øke konflikt nivå i Kina, advarer Wei Jingsheng.

-Hvis Vesten ikke presser kinesiske myndigheter til å gi det kinesiske folket deres rettigheter, vil folket før eller senere gripe til våpen, sier Wei.

-Dersom de vestlige land virkelig er opptatt av stabilitet i Kina, må vi presse kinesiske myndigheter til å gjøre flere innrømmelser og gi opp sine privilegier. Økt press kan være avgjørende for å sikre fredelige endringer i Kina. Kinesiske myndigheter undertegnet nylig FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og har varslet at også konvensjonen om sivile og politiske rettigheter vil bli undertegnet. Men Wei mener dette er et spill for galleriet. -Myndighetene undertegner disse konvensjonene for å gi et positivt inntrykk overfor vestlige regjeringer, sier han. -De har undertegnet mange konvensjoner, men har aldri respektert dem i sitt eget land. Ingen bør la seg narre til å tro at deres vilje til å undertegne disse konvensjonene vil føre til noen forandringer i Kina.

Amnesty kan gjøre mer

Amnesty adopterte Wei som samvittig­hetsfange allerede samme år som han ble fengslet første gang. Etter at han ble løslatt i november i fjor skrev Wei et takkebrev til Amnesty, der han blant annet slo fast:

«Arbeidet dere gjør er av enorm verdi for dem som lider under politisk undertryk­king. Det er kanskje mer vellykket enn dere selv noen gang har forstått.»

- Jeg er meget takknemlig for arbeidet Amnesty gjorde for meg, sier Wei til AmnestyNytt. Samtidig understreker han betydningen av at Amnesty ikke begrenser seg til aksjoner for politiske fanger.

- I tillegg til sine appeller på vegne av fanger, bør Amnesty-avdelinger i ulike land engasjere seg sterkere i å øve press på sine egne regjeringer for å endre poli­tikken overfor Kina, sier Wei.

Publisert i AmnestyNytt 1998/2

Les mer:

Fra vestens dumskap til ondskap

Kina: Wei Jingsheng, demokratiforkjemper løslatt