Tyrkiske kvinnereformer: - En seier!

Av Liv Kjølseth, Tyrkia-koordinator i AI Norge

Özlem Dalkiran er en av veteranene i Amnesty i Tyrkia og var nylig i Norge der hun fortalte Amnesty-medlemmer om de positive resultater organisasjonen allerede har oppnådd i kampanjen ”Stopp vold mot kvinner”.

26 september 2004 vedtok nasjonalforsamlingen i Tyrkia den første reformen av straffelovgivningen på 78 år. Reformene innebærer at voldtekt innenfor ekteskapet kriminaliseres, og at det ikke lenger skal være mulig å påberope seg formildende omstendigheter for voldtekt dersom overgriperen gifter seg med den voldtatte kvinnen, eller dersom et drap er begått for å forsvare mannens/familiens ære.

Lovendringene medfører også at overgrep mot kvinner skal behandles som overgrep mot et individ, ikke som et overgrep mot en familieenhet. Den nye straffeloven kriminaliserer også all diskriminering som følge av kjønn.

EU viktig, men aktivisme viktigst

- Presset fra EU var viktig for å få lovendringene gjennom på dette tidspunktet.

EU er ingen menneskerettighets-organisasjon. Dersom ikke kvinnegrupper, MR-organisasjoner, politiske aktivister, studenter og intellektuelle hadde presset på for å sette menneskerettigheter på dagsorden ville verken EU eller tyrkiske myndigheter tatt slike spørsmål i betrakting og vi ville ikke sett den positive utviklingen som nå kan spores, sier Özlem

Amnesty har vært del av en allianse av kvinnegrupper som, til tross for konflikter om ideologiske og prinsipielle spørsmål internt i den tyrkiske kvinnebevegelsen, maktet å samle seg om arbeidet for å påvirke rettsreformen. Özlem Dalkiran understreker at arbeidet for å sikre kvinners rettigheter fortsetter:

- Lovendringene er bare et skritt på veien. Og vi skal følge hver enkelt kvinnevoldssak i rettsapparatet nøye, lover hun.

Fotball og rock mot vold

Undersøkelser viser at én av tre kvinner i Tyrkia blir utsatt for vold av sine nærmeste. Volden rammer kvinner i alle deler av Tyrkia og i alle samfunnslag. Özlem understreker at vold og undertrykkelse av kvinner i hjemmet er utrykk for en grunnholdning som har dype røtter i Tyrkia. AI Tyrkia har derfor igangsatt en rekke kampanjer for å synliggjøre problemet, og for å påvirke holdninger.

- Vi har fått fotballag til å bruke treningstrøyer med Amnestys ”Stopp vold mot kvinner” – slagord. Også rockeband og kjente personer har vært villige til å bruke t-skjorter med samme motiv når de har opptrådt offentlig. Det er svært populært at Amnesty setter vold mot kvinner i hjemmet på dagsorden i Tyrkia. Vi er blitt synlige og har fått mange nye medlemmer som følge av denne kampanjen. Vi jobber nå for å få fotballspillerne til å bruke trøyene også under fotballkamper, og for å få basketball- og volleyball-lag til å gjøre det samme.

Özlem setter fokus på at tyrkiske kvinner som utsettes for vold ikke har noe sted å henvende seg. Det finnes noen få krisesentre drevet på frivillig basis som gjør en fantastisk innsats. I tillegg finnes det åtte sentre drevet av myndighetene som tar imot kvinner, men bare på visse betingelser som begrenser nytten for voldsutsatte kvinner. En viktig målsetning i kvinnekampanjen er derfor å presse myndighetene til å finansiere krisesentre drevet av ikke-statlige kvinneorganisasjoner.

- Bare slik kan de oppnå tillitt og virkelig hjelpe kvinnene, sier Özlem.

Også på dette området har Amnesty og kvinnebevegelsen fått gjennomslag.

- En ny lov om offentlig administrasjon fastslår at det skal etableres ett krisesenter i administrative sentra der innbyggertallet overstiger 100 000. Utfordringen framover blir å sørge for at vedtaket implementeres og at det faktisk bevilges penger til krisesentre. Internasjonale postkortaksjoner, som den som nå er i satt i gang fra Ai Norge vil være viktig for å presse myndighetene til å finansiere etableringen av krisesenter, sier Özlem.

...Ikke gravplasser

Tyrkia er et av de landene AI Norge prioriterer i den internasjonale ”Stopp vold mot kvinner”-kampanjen. I juni 2004 offentliggjorde Amnesty International en rapport som dokumenterer hvordan kvinner i Tyrkia blir slått og mishandlet, i noen tilfeller drept eller truet til å begå selvmord, av sine samlivspartnere eller andre slektninger. Rapporten beskriver groteske eksempler på hvordan kvinner har blitt avvist av politi og myndigheter i forsøk på å søke beskyttelse fra familiemedlemmer.

Gjennom aksjonen ”Vi trenger krisesenter ikke gravplasser” har AI Norge engasjert seg i kampen mot vold i familien. En av målsetningene er å bidra til å skaffe voldsutsatte kvinner trygge tilfluktssteder. En SMS-underskriftsaksjon og en postkortaksjon er igang.

Det er også innledet et samarbeid med Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet. Planen er å invitere tyrkiske kvinner som arbeider for å opprette krisesenter i Tyrkia til Norge. Krisesentersekretariatet har års erfaring med internasjonalt solidaritetsarbeid og vil kunne vise de tyrkiske kvinnene eksempler på hvordan norske krisesenter drives av kvinner selv. Planen er videre å kunne involvere lokale Amnesty-grupper som vertskap for kvinnene i de kommunene som besøkes.

^{Les rapporten: Turkey: Women confronting family violence}

^{Vil du delta i aksjonene eller er interessert i å bidra i krisesenter-prosjektet, ring 22 40 22 00 eller send en epost til: info@amnesty.no}

Publisert i AmnestyNytt 2004/4