Stortinget svikter offer for overgrep

Sex uten samtykke er voldtekt.

«Emilie» ble voldtatt i sin egen seng. Hun hadde gitt klart uttrykk for at hun ikke ville ha sex, og snudde til slutt ryggen til. Men han trengte ikke å bruke vold for å tiltvinge seg sex. «Emilie» frøs til da han penetrerte henne, og klarte ikke motsette seg fysisk. Hun var redd for at han kom til å skade henne dersom hun gjorde motstand.

«Emilie» anmeldte voldtekten til politiet. Politiet henla anmeldelsen samme dag, bare noen timer senere, som «intet straffbart forhold bevist». Politiet begrunnet henleggelsen med at det ikke var brukt vold. Voldtekten «Emilie» var utsatt for kunne dermed ikke straffes som voldtekt etter norsk lov.

«Emilie» har ikke bare vært utsatt for et svært alvorlig seksuelt overgrep. Fordi norsk lov har en altfor snever definisjon av voldtekt er hun også blitt fratatt muligheten til oppreisning og rettferd i rettssystemet. «Emilie» er ikke den eneste som opplever en slik urettferdig og diskriminerende behandling. I følge Kripos er det særlig festrelaterte voldtekter som faller utenfor dagens juridiske definisjon av voldtekt. Tall fra politiet i Oslo 2012 viser at minst hver femte voldtektsanmeldelse henlegges som «intet straffbart forhold bevist».

Stortinget valgte å overse FNs klare oppfordring
Torsdag 5. april hadde norske stortingspolitikere muligheten til å rette opp den uretten som «Emilie» og hundrevis av andre kvinner, og en god del menn, utsettes for hvert eneste år. I dag behandlet Stortinget et forslag om å tydeliggjøre straffelovens voldtektsbestemmelse, slik at det ikke lenger er noen tvil om at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. I dag kunne Norge fått en samtykkelov som tar voldtekt på alvor.

Dersom dette forslaget hadde blitt vedtatt ville alle tilfeller av seksuell omgang uten samtykke kunne rettsforfølges som voldtekt, uavhengig av hvordan mangelen på samtykke kommer til uttrykk. Et nei ville ha vært nok – også i norsk rett. Om forslaget var blitt vedtatt, ville det i tillegg ha fastsatt en klar og tydelig norm om hva som skiller den kriminelle handlingen fra den positive og berikende seksualiteten, og ha styrket det forebyggende og holdningsskapende arbeidet mot voldtekt. Om forslaget hadde blitt vedtatt, ville norsk lov kommet i overensstemmelse med internasjonale menneskerettigheter.

Men stortingsflertallet sviktet. Forslaget om samtykkelov ble nedstemt. Stortingsflertallet syntes ikke å være opptatt av rettstryggheten til offer for overgrep. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Senterpartiet mener dagens lovverk er dekkende – til tross for god dokumentasjon på at dette ikke er tilfelle. Disse partiene er tilsynelatende heller ikke opptatt av den tydelige kritikken fra FNs Menneskerettighetskomité, som kom med en klar oppfordring til norske myndigheter om å innføre en samtykkelov samme dag Stortinget stemte forslaget ned.

Vi skal vinne denne kampen
Vi har tapt slaget i dag, men vi kommer til å vinne til sist. Til sommeren blir Sverige det tiende landet i Europa som får en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Også Norge vil få en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Ikke i år, og kanskje heller ikke til neste år, men rett og slett fordi vi er mange, og fordi vi stadig blir flere, som forstår at vi ikke lenger kan akseptere at sex uten samtykke ikke kan etterforskes og straffes som voldtekt, og som etter #metoo vet at tydelige normer og en konsekvent rettshåndhevelse forebygger overgrep.