- Stans fangeoverføringene!

Av Kristin Rødland Buick

Det er stor risiko for at fanger som overleveres av ISAF-styrker utsettes for tortur og annen umenneskelig behandling i afghansk varetekt.

Det kommer fram i en ny rapport Amnesty Inter­national lanserer senere neste måned. På bakgrunn av funnene i rapporten krever Amnesty at samtlige NATO-land som bidrar med ISAF-styrker stanser all overlevering av fanger til afghanske myndigheter.

- Det er ikke aktuelt at ISAF stanser overlevering av personer. Det som derimot er klart, er at norske styrker ikke vil overlevere personer dersom man i det enkelte tilfelle har grunnlag for å mistenke at vedkommende vil bli torturert eller utsatt for annen umenneskelig eller nedverdigende behandling, sier forsvarminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til AmnestyMagasinet.

Brutal fangebehandling

ISAF-styrkenes overleverer som oftest fanger til den afghanske etterretningstjenesten (NSD). En kanadisk journalist har dokumentert at navngitte fanger, overlevert av kanadiske ISAF-styrker, er slått med geværkolber, utsatt for elektriske sjokk, fratatt søvn og slått med bunter med kabler opp til 60 ganger sammenhengende i NSDs fengsler. Den afghanske etterretningstjenesten er beryktet for sin brutale fangebehandling. I 2005 mottok Amnesty informasjon om at to personer omkom i NSDs varetekt.

Hemmelighold

Ifølge Forsvarsdepartementet har norske styrker «kun overlevert et fåtall fanger» til afghanske myndigheter. Likevel vil Forsvarsdepartementet ikke redegjøre overfor Amnesty for hva som er skjedd med disse personene eller hvor de befinner seg nå.

- Forsvardepartementet ønsker ikke å frigi detaljerte opplysninger om saker og personer. Ikke i noen av disse tilfellene var det imidlertid noe som skulle tilsi at de overleverte personene ikke ville bli behandlet i samsvar med folkeretten etter overleveringen, sier forsvarminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til AmnestyMagasinet.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge stiller seg uforstående til hvorfor disse opplysningene må hemmeligholdes.

- Enten er dette en bevisst tåkelegging eller så er det alvorlig slurv. Begge deler er helt uakseptabelt. Norske myndigheter forplikter seg i henhold til avtalen de har inngått med afghanske myndigheter til å følge opp fangene de overleverer, sier han.

Tar ikke torturen på alvor

I april i år mottok Utenriksdepartementet en bekymringsmelding fra norske diplomater i Kabul om at menneskerettighetsorganisasjoner og diplomater i Afghanistan kun får begrenset adgang til NSDs fengsler og det fryktes at fangene utsettes for tortur. Etter det Amnesty kjenner til gjorde ikke norske myndigheter noe med opplysningene som fremkom i bekymringsmeldingen før saken ble kjent gjennom media i sommer.

- Det virker som om norske myndigheter bare er bekymret for det norske omdømmet, ikke for at norske soldater kan bidra til at fanger tortureres. Det er forkastelig, sier John Peder Egenæs.

Amnesty har tatt opp problemet med både Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.

- Svarene vi har fått fra begge departementene vitner om at norske myndigheter ikke tar disse problemstillingene på alvor, fortsetter Egenæs.

Amnesty mener at norske myndigheter også plasserer norske soldater i en utsatt posisjon. Under internasjonal rett kan soldatene holdes personlig ansvarlig for å ha bidratt til tortur.

- Det er ikke bare fangene som blir ofre i denne sammenhengen, det er også norske soldater som overleverer fangene i god tro om at norske myndigheter vil følge dem opp, sier han.

Stoler på fangeavtaler

Norge og flere av de andre landene som bidrar med styrker til ISAF har inngått individuelle avtaler med afghanske myndigheter, såkalte Memorandum of Understanding (MoU). Disse skal sikre human behandling av fangene og mulighet for oppfølging og uavhengig overvåkning av fengslene der fangene holdes.

På spørsmål fra AmnestyMagasinet om det var forsvarlig av Forsvarsdepartementet å kun stole på slike diplomatiske forsikringer som en MoU er, når departementet vet at det er stor sannsynlighet for at personer som holdes i den afghanske etterretningens varetekt utsettes for tortur, svarer Strøm-Erichsen:

- Avtalens bestemmelser går mye lenger enn å representere diplomatiske forsikringer. Vi viser spesielt til bestemmelsene i avtalen som etablerer mulighet for faktisk og praktisk etterkontroll, rapportering, oppfølging og uavhengig overvåkning. Blant annet følges avtalen opp fra norske militære myndigheter i Afghanistan og den norske ambassaden i Kabul. Både Den Internasjonale Røde Kors Komiteen og The Afghan Independent Human Rights Commission (AIHRC) varsles rutinemessig i disse sakene, sier Strøm-Erichsen.

Forsvarsministeren innrømmer likevel at ­norske myndigheter er bekymret for den afghanske etterretningstjenestens etterlevelse av sine forpliktelser. Hun innrømmer også at ressursene ikke strekker til hos det organet som Norge stoler på skal sikre overvåkningen av fangebehandlingen, nemlig Den afghanske menneskerettighetskommisjonen.

Selvmotsigende

John Peder Egenæs mener det er oppsiktsvekkende at forsvarsministeren argumenterer for å opprettholde en fangeoverleveringsavtale som det stilles spørsmål ved fra flere hold, blant andre henne selv.

- Hun har fått en rapport fra Kabul der diplomater uttrykker bekymring for at tortur finner sted, Amnesty dokumenterer i ny rapport at ISAF-styrker har overlevert fanger til afghanske myndigheter der de risikerer å bli utsatt for tortur og hun uttrykker selv overfor AmnestyMagasinet bekymring over at systemet som i avtalen skal sikre at tortur ikke finner sted ikke er godt nok. Likevel presterer hun å si at det ikke er noe som skulle tilsi at fanger som er overlevert ikke vil bli behandlet i samsvar med folkeretten. Holdningen fra Forsvarsdepartementet vitner om at norske myndigheter ikke tar problemet med tortur i Afghani­stan på alvor. De innser heller ikke sitt eget ansvar for at fanger som overleveres kan bli utsatt for tortur uten at det oppdages, sier generalsekretæren i Amnesty International Norge.

Publisert i AmnestyMagasinet 2007/3.