- Språk er nøkkelen til Asia

Av Petter Eide

Det sier leder av Amnestys språkprogram i Asia, indiske Devadass Gnanapragasam - Gnanam blant venner - ved Amnestys regionale kontor i Hongkong. Siri Øvstebø i det norske styret og jeg møter ham når vi høsten 2003 besøker Hongkong-kontoret for å gjøre oss bedre kjent med bruken av TV-aksjonsmidlene.

Over halvparten av verdens befolkning bor i Asia. Her finner vi også det aller største språklige mangfold. Og på dette kontinentet pågår flere væpnede konflikter og flyktningstrømmer, her finnes mer fattigdom og korrupsjon, tortur og henrettelser enn i noen annen del av verden.

Styrt fra Hongkong

Det er derfor et paradoks at Amnesty står relativt svakt i Asia. Medlemsmassen i verdensdelen er mindre enn i Norge alene, og bare i et fåtall land er Amnesty kjent. En avgjørende strategi for organisasjonen er derfor å tilrettelegge mest mulig for vekst og aktivitet i Asia. Asia språkprogram er et av de viktigste virkemidlene i dette arbeidet. Språkprogrammet er i hovedsak finansiert av norske midler og styres fra et lite, men effektivt Amnestykontor: i Hongkong.

- Amnesty kan ikke bli kjent og far heller ikke innflytelse hvis ikke organisasjonen uttrykker seg på Asias egne språk, sier Gnanam som har ledet språkprogrammet i en årrekke.

- Tenk deg alle de ulike språkene som snakkes i verdens største befolkninger som Kina, India og Indonesia. Bare i India finner vi mer enn 15 offisielle språk. Språk er nøkkelen til forståelse som er grunnlaget for aktivisme, sier han.

Gnanam mener at et Amnesty som presenterer seg på verdensdelens egne språk i langt større grad vil gi asiatene eierskap til organisasjonen. En av motforestillingene mot Amnesty i Asia er at organisasjonen har utgangspunkt i en tidligere kolonimakt. Gnanam tror språkprogrammet vil dempe slike forestillinger.

Ringvirkninger

Språkprogrammet har de siste årene vært fokusert på å lage lettfattelig informasjon om Amnesty og menneskerettigheter. På Filippinene har man laget opplæringshefter om dødsstraff og barns rettigheter, samt postkort og løpesedler om våpenkontroll.

I 2003 ble det utarbeidet informasjonsmateriell om tortur på mongolsk, og om vold mot kvinner på thai. På kinesisk ble det laget løpesedler om rettssikkerhet til bruk for den kinesiske befolkningen i Hongkong, Macau og Malaysia. Amnesty har fortsatt ikke tilgang til selve Kina, verken for å drive etterforskning eller spre informasjon. Amnesty i Norge satser årlig ca. 800.000 kroner på det asiatiske språkprogrammet.

- Det er en konkret og åpenbart nyttig og effektiv måte å arbeide for menneskerettigheter i Asia på, sier Gnanam.

- På et så ekstremt stort kontinent kan selvsagt disse tiltakene virke som dråper i havet, men det er viktig å vite at Amnesty er en bevegelse. Hvert enkelt tiltak skaper positive ringvirkninger, og hver enkelt som blir beskyttet mot tortur eller død, bidrar til å skape en positiv presedens, avslutter Gnanam, Amnestys indiske mann i Hongkong.

Publisert i AmnestyNytt 2004/1