Slik trapper vi opp under koronakrisen

TILBAKE

Maktmisbruk er enklere å gjennomføre i krisetider. I tillegg mister mange sårbare grupper retten til å bli beskyttet. Akkurat nå følger vi nøye med på:

Myndigheters maktmisbruk

Alle regjeringer burde sette menneskerettighetene i sentrum når de håndterer en krise. Dessverre har mange ledere valgt å gjøre det motsatte under covid-19-pandemien.

Amnestys seksjon på Filippinene kunne i april rapportere om at president Duterte brøt med befolkningens rettigheter. Presidenten hadde gitt blankofullmakt til politiet om å skyte for å drepe såkalte «bråkmakere» som ikke overholdt portforbud.

I Europa vedtok Ungarn en lov som ga president Victor Orban nær sagt uinnskrenket makt i landet.

Sensur og overvåking av befolkningen

Amnesty fortsetter å følge nøye med på hvordan myndigheter utfører teknologisk overvåkning av innbyggere.

I et forsøk på å bekjempe spredningen av covid-19, har myndigheter rundt om i verden økt sin digitale overvåkning. Menneskerettighetene tillater til en viss grad at personvern settes til side i en krise, men ikke mer enn det som er absolutt nødvendig for å beskytte liv og helse.

Det er viktig at overvåkning ikke går utover sentrale menneskerettigheter. Sammen med andre ledende organisasjoner, inkludert PEN og Human Rights Watch, la Amnesty frem en felleserklæring som krever at myndigheter verden over må ta hensyn til menneskerettighetene.

Siden pandemien startet, har mange teknologi-giganter stått i kø for å ta del i kriseresponsen. Teknologibedriftene har fått en unik mulighet til å få tak i helsedata. Dette kan føre til store konsekvenser for personvernet til enkeltmennesker. Amnesty Tech, vår teknologi-avdeling, fortsetter å følge med på utviklingen.

Pandemien har også utfordret ytringsfriheten i mange land. I Kina, Ungarn, Tyrkia, Marokko, Myanmar, Zimbabwe og mange andre land har Amnesty stått opp mot myndighetenes tiltak for å sensurere informasjon om viruset og kneble kritiske røster. I Russland, USA og Malaysia har vi forsvart helsearbeidere som ble utsatt for represalier fordi de kritiserte smittevernstiltak.

I den russiske republikken Tsjetsjenia ble en journalist drapstruet for å kritisere myndighetenes håndtering av smittespredningen. Amnesty startet en underskriftsaksjon for å kreve at hun fikk beskyttelse.

Myndighetenes blokkering av internettjenester, blant annet i den indiske regionen Jammu og Kashmir, og i flyktningeleirene for rohingya-flyktninger i Bangladesh, gjorde det ekstremt vanskelig for mennesker å få tilgang til viktig informasjon om utbredelse og spredning av viruset, samt hvordan de kan beskytte seg.

Tilgang på vaksiner for alle

I 2020 har flere bedrifter jobbet på spreng for å utvikle en vaksine mot covid-19. Amnesty krever at så fort det ferdigstilles en trygg og effektiv vaksine, må den gjøres tilgjengelige for alle. Bedriftene må leve opp til sitt menneskerettighetsansvar, og sørge for at ingen blir etterlatt.

Mennesker på flukt

Situasjonen for mennesker på flukt har blitt kraftig forverret under koronakrisen. Risikoen for smitte er stor for sårbare grupper som asylsøkere, flyktninger og migranter, særlig de i overfylte leirer.

Amnesty har lenge jobbet for at europeiske land skal hente ut flyktninger i Hellas. Vi ber greske myndigheter hente flyktninger til fastland og tilby helsehjelp. Her må også Norge og andre europeiske land bidra.

I USA sitter fortsatt mange flyktninger innesperret. De har liten eller ingen beskyttelse mot viruset. Leirene er overfylte, har dårlige hygieniske forhold og mange av de internerte har dårlig helse i utgangspunktet. Gjennom vår kampanje legger vi press på amerikanske myndigheter for å sikre deres rett til helse.

Våre etterforskere arbeidet i flere år med å rapportere fra grensen og følge med på myndighetenes grensepolitikk. På den måten kan vi sikre human behandling av menneskene som er på flukt.

Fanger risikerer smitte i fengsel

Iran er hardt rammet av koronaviruset. I flere av fengslene har innsatte fått påvist covid-19. Det er stor fare for at det kan spre seg raskt til andre innsatte. Amnesty rapporterte at over 30 innsatte skal ha blitt drept for å ha protestert mot den dårlige håndteringen av smitten. Vi har også aksjonert for å beskytte de innsatte i fengslene mot smitten.

Svært mange av de innsatte i Chile sitter inne for lovlige demonstrasjoner. De overfylte fengslene har kritisk dårlige hygieneforhold. Spredning av korona er en overhengende fare.

Også i Syria har overfylte fengsler ført til overhengende fare for spredning av covid-19. Myndighetene viser liten interesse for de hygieniske forholdene. Amnestys kontor i Midtøsten følger situasjonen.

Amnesty fortsetter å arbeide for at alle innsatte får tilstrekkelig helsehjelp og beskyttelse mot covid-19.

Kvinner mister retten til trygg og lovlig abort

I kjølvannet av pandemien har myndigheter innført tiltak som kan påvirke folks rett til nødvendige helsetjenester. I noen land har dette påvirket kvinners rett til trygg og lovlig abort.

Polen har en av Europas strengeste abortlover, og kvinner har bare rett til trygg og lovlig abort når liv og helse er i fare, når graviditeten er resultat av voldtekt eller incest, eller når fosteret har en alvorlig sykdom eller skade. Det fører til at de fleste kvinner i Polen som trenger å ta en abort må reise utenlands eller få tilsendt medisiner fra utlandet for å få gjennomført inngrepet. En konsekvens av reiseforbud og stengte grenser under covid-19-pandemien er at dette ikke lenger har vært mulig.

I tillegg kan kvinners rett til trygg og lovlig abort bli enda mer begrenset. Den polske Konstitusjonsdomstolen avgjorde i oktober at det er grunnlovsstridig å innvilge abort når fosteret har alvorlig sykdom eller skade. Med dette forsøker Konstitusjonsdomstolen å innføre et nærmest totalforbud mot trygg og lovlig abort i Polen, siden 98% av de lovlige abortinngrepene gjennomføres på dette lovgrunnlaget. Vedtaket har ført til omfattende og vedvarende protester over hele Polen.

Myndighetene i flere amerikanske delstater, inkludert Mississippi, Ohio og Texas, har forsøkt å begrense kvinners reproduktive rettigheter ved å definere abort som en ikke-nødvendig helsetjeneste som kan stanses under pandemien. Dette er i strid med anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon, som entydig definerer reproduktive helsetjenester som en nødvendige helsetjeneste som myndighetene må sikre sine innbyggere under alle forhold.

Amnesty krever at myndigheter beskytter kvinners rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet, inkludert retten til å avgjøre å avslutte eller fullføre graviditet.

Familier utsatt for vold i hjemmet

Det er ikke alle som opplever at hjemmet er et trygt sted å være for alle. Det vil særlig gjelde kvinner og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Når COVID19-pandemien gjør det nødvendig å isolere seg hjemme med familien kan det forverre en allerede vanskelig situasjon. Stresset bidrar til at vold i nære relasjoner øker i krisesituasjoner. Det er vanskeligere å komme seg ut for å be om hjelp og støtte når en har begrenset sosial omgang og skal holde to meters avstand. Samtidig er helse- og sosialtjenestene og politiet er vanskeligere tilgjengelig.

I flere land både i Asia og Europa registrerer politiet og hjepeorganisasjoner at vold i hjemmet øker. I Norge har både lærere, politi og andre fagfolk uttrykt sterk bekymring for barn som har det vanskelig hjemme.

Drap som følge av vold i hjemmet ser ut til å ha blitt mer enn doblet under koronakrisen.

I Norge holder alle krisesentrene åpne. VOlinjen har åpent døgnet rundt. Du kan ringe dem uansett hvor du bor i Norge. Du kan snakke med dem om opplevelsene dine, få hjelp, råd og svar på spørsmål. Du kan ringe anonymt og det er gratis. Ikke nøl med å ta kontakt med dem om du trenger hjelp.

Lhbt-personer rammes hardt av krisen

Vold og overgrep mot lhbt-personer har økt under pandemien. I noen tilfeller har det vært et direkte resultat av tiltak som myndigheter har iverksatt for å begrense smittespredning. For eksempel har sosial isolering og lockdown tvunget lhbt-personer tett på familiemedlemmer som er fiendtlig innstilt til dem.

Tilgang til helsetjenester for lhbt-personer har også blitt begrenset i løpet av 2020. Amnesty har snakket med transpersoner fra ulike land og regioner som har fortalt at diskrimineringen som de er blitt møtt med har forverret seg under pandemien. Mange har opplevd at deres kjønnsbekreftende behandling har blitt utsatt fordi helsevesenet har måttet omprioritere sine ressurser. For transpersoner som har vært inne i et behandlingsløp har dette medført både fysiske og psykiske helseutfordringer.

Sårbare grupper som trenger helsehjelp

I juli la Amnesty frem en ny rapport om helsearbeideres rettigheter under covid-19-pandemien. Rapporten «Expoced, silenced, attacked: Failures to Protect Health and Essential Workers During the Covid-19 Pandemic baserer seg på Amnestys etterforskning i 63 land og territorier over hele verden. Rapporten dokumenterer hvordan helsearbeidere risikerer livene sine verden over, og hvordan regjeringer ikke gjør nok for å verne om rettighetene deres. I tillegg gir rapporten konkrete anbefalinger for hva regjeringer over hele verden må gjøre for å beskytte rettighetene til helsearbeidere.

Amnesty har også satt søkelyset på at myndigheter må sikre alle retten til helse, og verne om menneskene som er mest utsatt. For eksempel vil eldre mennesker og personer med ulike sykdommer ha større risiko for å bli syke.

Marginaliserte grupper som romfolk, hjemløse og mennesker som oppholder seg i fengsler, asylmottak og andre typer institusjoner må beskyttes. I Qatar får fotball-VM-arbeiderne liten eller ingen hjelp og beskyttelse i møte med koronaviruset. Amnesty jobber gjennom flere kanaler for å sikre arbeiderne deres rettigheter.