Sinnslidende i norske fengsler

Tekst av Victoria Rodin, foto av Veronica Melå

Til enhver tid venter 8-12 alvorlig syke fanger på innleggelse. Noen har ventet siden i fjor høst. De voldelige isoleres i sikkerhetsceller. Økte bevilgninger har ikke hatt effekt.

- Når en innsatt blir akutt psykotisk, søker jeg om plass ved et psykiatrisk sykehus, sier Lars Os.

-Etter en lang ventetid får den syke som regel plass ved et sykehus, der han ved hjelp av medisiner blir symptomfri etter 2-3 uker. Han sendes da tilbake til fengselet, men et par måneder senere blir han akutt syk igjen og det samme skjer. For hver gang blir han dårligere og til slutt er han så syk at han har en langtidsplass på sykehus, sier Lars Os.

Lang ventetid

Ved Ila landsfengsel og sikringsanstalt, sitter blant annet de som har sikringsdommer. Det er de som ikke er strafferettslig tilregnelige, altså sinnsyke i gjerningsøyeblikket. Ved Ila er det derfor en overrepresentasjon av innsatte som har en eller annen form for alvorlig sinnslidelse.

Mange av de som har en ren sikringdom, er på Ila en periode før de far varig omsorg innen psykiatrien. Av de 132 innsatte i Ila lands-fengsel venter til enhver tid rundt 8-12 innsatte på innleggelse på psykiatrisk sykehus.

Ventetiden varierer sterkt - fra noen dager til mange måneder. I 1996 var den gjennomsnittlige ventetiden over måned. Det ble søkt om innleggelse for i alt 32 innsatte. Av disse ble 23 innlagt i løpet av året, 6 fikk avslag og 3 fikk ingen avgjørelse.

De voldelige isoleres i ventetiden

Fengselsinspektør Håkon Melvold viser rundt i fengselet. Vi går gjennom korridorer med celler på hver side, og utallige låste dører. Vi kommer til avdeling G. Mange av de alvorlig syke sitter her, gjerne i påvente av en plass på psykiatrisk sykehus.

Avdelingen har 11 celler som brukes som «tiltaksplasser» for innsatte som på grunn av sine psykiske lidelser, eller andre grunner, ikke kan eller vil ha kontakt med andre innsatte. Innsatte som for noen dager tas ut av fellesskapsavdelinger som en staffereaksjon på uønsket atferd, sitter også på denne avdelingen. I dag er det fullt belegg på avdeling G, men av og til kan avdelingen stå nesten tom.

Sikkerhetscelle og remmeseng

Vi får se cellen til en 17 år gammel gutt. Han er i retten denne dagen. Cellen er spartanskt innredet med seng, bord, håndvask. Toalettet er et hull i gulvet. Cellen er rotete og det ligger matrester flere steder. Gutten som bor i denne cellen er syk - han skulle ha vært på psykiatrisk sykehus.

På avdeling G er de innsatte innelåst 24 timer i døgnet. Maten blir brakt til cellen. Når den innsatte benytter dusjen på gangen, er døren låst. En time i døgnet kan de tilbringe ute i luftegården som er omgitt av en høy ringmur. Når tilstanden til en innsatt på avdeling G forverres, og vedkommende blir voldelig og suicidal, plasseres vedkommende i en sikkerhetscelle, en såkalt glattcelle.

Fem betjenter, iført hjelmer og skjold, er med når den innsatte flyttes. Han blir avkledd alt, får på seg en pyjamas, og på en madrass ligger det et ullteppe han kan ha over seg. Det er ingen andre løse gjenstander i cellen. Toalettet er et hull i gulvet og maten skyves inn gjennom en liten luke i veggen nede ved gulvet. Kommunikasjonen foregår gjennom callinganlegget eller en sprekk i veggen. Lyskilden er en lampe utenfor cellen som lyser gjennom et vindu over døren. Det er absolutt ingenting i cellen som den innsatte kan bruke i et selvmordsforsøk. Det er fire sikkerhetsceller på avdeling G. Avdelingen har også remmesenger til bruk for sterkt voldelige og psykotiske fanger som skader seg selv. I slike tilfeller blir den innsatte tilbudt medisinering, men fengslet har ikke hjemmel for tvangsmedisinering.
Remmesengen har blitt brukt en gang hittil i år.

Føler seg truet

Selv om sikkerhetstiltakene er omfattende, føler fengselsbetjentene seg ofte truet. På grunn av de strenge sikkerhetsrutinene er det imidlertid meget sjelden at noen blir skadet.

-Det er en stor fordel at vi jobber fast på avdelingen, sier førstebetjent Stig Tangen, som vi møter på vaktrommet. -Det betyr at vi blir godt kjent med de innsatte, og vi vet etterhvert en del om deres reaksjonsmønstre og om hvordan vi skal unngå at vanskelige situasjoner oppstår, sier han. Etter truende situasjoner får betjentene krisehjelp for å bearbeide opplevelsene.

Annekset

I den ene enden av luftegården for de ordinære avdelingene, ligger en liten brakkebygning. Det er Annekset, en avdeling med 12 plasser for innsatte som fungerer sosialt godt sammen med andre innsatte. Det er mer bemanning på denne avdelingen, slik at de som bor der kan få spesiell oppfølging. Det er ikke gitter for vinduene og livet på avdelingen skal være mer «normalt», som i et bofellesskap. Alle deltar i felles måltider, rengjøring osv.

- Annekset er en optimal soningsform for noen av de innsatte med sinnslidelser, men som ikke er voldelige, sier fengselsinspektør Håkon Melvold. Men situasjonen endrer seg ofte fort og mange har perioder hvor de blir akutt sykere og da tilbringer de gjerne en tid i isolasjon på avdeling G. Opplegget i annekset skal ikke være en form for rehabilitering eller behandling, men vil til en viss grad kunne virke sykdomsforebyggende.

- Det er imidlertid et paradoks at hvis vi lykkes i å behandle de innsatte på en human måte kan det bli en sovepute for myndig-hetene, som ikke gjør nok for å øke antall plasser i psykiatrien, sier Melvold.

Helsetilbudet for de innsatte

På Ila er det to fengselsleger som begge jobber i 40 prosent stillinger og det er sykepleiere til stede hver dag. I tillegg har fanger med lettere sinnslidelser et tilbud om behandling hos psykolog eller psykiater på Akershus psykiatriske poliklinikk, men de psykotiske fangene får ikke den psykiatriske behandling de trenger.

Lege Lars Os har jobbet ved Ila i 8 år. Han forteller at han for tiden har ni søknader om innleggelse inne. En av de som venter på en plass har ventet siden november i fjor.

Søknadene for de åtte andre ble sendt for over en måned siden. -Situasjonen er labil, og det er fare for at tre-fire til kan bli alvorlig syke i løpet av kort tid, sier Os. Kriteriene for å få en sykehusplass er strenge, og bare de psykotiske som har utsikter til å bli bedre kan regne med en plass.

Skrives ut før de er ferdigbehandlet

Lars Os mener at det er fengslene som lider mest for nedbyggingen av psykiatri-en, og at syke innsatte stiller bakerst i køen fordi de har et «tilbud» i fengselet.

- På grunn av ressursmangel blir de som får en plass ved et psykiatrisk sykehus utskrevet før de er ferdigbehandlet, eller når de ikke lenger oppfyller kriteriene for tvangsinnleggelse, sier han.

Statistikken over innleggelser i 1996 viser tydelig at innleggelsene som regel bare varer noen få uker, og at det ofte søkes om ny innleggelse etter kort tid. Bare 11 av de totalt 32 som det ble søkt om innleggelse for i 1996, er fortsatt innlagt i dag.

- Fengslene må ikke bli en psykiatrisk ettervernsinstitusjon. Det ville være å akseptere at psykisk syke skal være i fengsler, sier Os.

Lang ventetid også på Bredtvedt

Også i fengselet for kvinner på Bredtvedt opplever man problemet med manglende plasser i psykiatrien. Ventetiden er flere uker og man møter også her problemet med at de som blir innlagt utskrives for tidlig. Over halvparten av de som ble innlagt i fjor hadde vært innlagt tidligere.

Norsk Fengselstjenestemannsforbund er kritisk

Leder i Norsk Fengselstjenestemanns-forbund Roar Øvrebø sier at de har slitt med problemet med manglende plasser i psykiatrien i 15-20 år.

-Det er den store mangelen på ettervernsplasser som gjør at de innsatte sendes tilbake til fengslene før de er friske, sier han.

Øvrebø mener forholdene på Ila kunne bli mye bedre gjennom ombygging og bedring av bemanningen, men at det også må etableres egne institusjoner ved for eksempel Dikemark eller Gaustad. For 2 år siden sendte Norsk fengselstjenstemannsforbund et forslag om slike tiltak til departementet, men har ikke mottatt noe svar.

- Er det ikke en menneskerett å få den behandlingen man trenger også når man er frihetsberøvet, spør Øvrebø. Han synes tilstanden viser at det ikke er mange som står på for mennesker som har begått grove forbrytelser. Øvrebø er positiv til lov-endringen fra januar 1997 som gjør det mulig å dømme til behandling.

- Men hvem arbeider for at det er tilstrekkelig behandligsplasser når Stortinget bestemmer seg for å iverksette loven? Uten flere behandlingplasser blir lovendringen meningsløs.

Myndighetene viser til ekstrabevilgninger

På spørsmål om Helse- og sosialdepartementet har noen kommentar til den vanskelige situasjonen på Ila, viser Statssekretær Kan Paulsrud til Stortingsmelding nr. 25 som kom ut i april i år. I meldingen skisserer regjeringen hvordan øremerkede bevilgninger skal avhjelpe situasjonen ved å skape flere plasser i psykiatrien.

For 1995 var ekstrabevilgningene øremerket til psykisk helsevern på 143,3 millioner, og for 1996 var de på 283,3 millioner kroner. I meldingen ligger det føringer for at det skal bevilges ekstra midler også til neste år. Fengselslegen ved Ila påpeker at på tross av øremerkede ekstrabevilgninger til sikkerhetsplasser ved sykehusene over flere år, har situasjonen ikke endret seg.

-Ventetiden på sykehusplasser er like lang som før, sier fengselslegen.

Publisert i AmnestyNytt 1997/3.