Riga Pride Parade: Slag om homofili i Baltikum

Tekst Lars Toft-Eriksen og Ina Tin. Foto: Jacob Holdt

Det er ikke mange homofile og lesbiske som tør å stå frem i Latvia. De risikerer både verbale og fysiske angrep. Da årets Riga Pride-parade gikk av stabelen for tredje året, valgte Amnesty International derfor å mobilisere bredt for å støtte kampen for homofiles rettigheter i Baltikum.

Over 100 Amnesty-aktivister fra 23 europeiske land dannet et fargerikt hav av gule t-skjorter med påskriften «Act for equality» og regnbue-faner da paraden satte i gang. Men før det måtte de omkring 300 deltakere i homo-paraden bli sluset inn bak doble sikkerhetsgjerder og forbi en mur av politifolk i kamputstyr. All trafikk og fotgjengere var dirigert bort fra området der paraden skulle gå. Politiet hadde forberedt seg på det verste. Likevel hadde arrangørene klare formaninger til deltakerne: - Ingen nakenhet i paraden, ingen kyss mellom mennesker av samme kjønn, og vær så snill, ingen handlinger som kan gi påskudd til provokasjoner fra motdemonstrantene!

Med Bibel og munnbind

«Gay pride = AIDS pride og Homser er som jøder, de skal dø», står det på plakater utenfor politisperringene. Noen motdemonstranter har tatt på seg hvite beskyttelsesdrakter og munnbind for å markere hvilken fare de står overfor. Andre er i helgeantrekk; pene, eldre kristne fruer med plakater som henviser til homofiendtlige Bibel-vers. Unge par med barn i hånden står side om side med skinheads. De skriker og roper ut sin frykt for den homofile fare, mens paraden passerer i god avstand fra sperringene.

I 2005 angrep motdemonstranter paraden og kastet maling og møkk på deltakerne uten at politiet grep inn. Året etter ble arrangementet forbudt av lokale myndigheter grunnet sikkerhetshensyn. I fjor lot politiet paraden gå inne i en avsperret park.

- Årets parade var vellykket. Vi fikk gå på gata i Riga med politibeskyttelse. Selv om vi var isolert fra folk, er det en stor fremgang. Neste år håper jeg vi får lov å gå på gata der vi kan ha kontakt med folk og likevel bli beskyttet, sa leder for organisasjonen Mozaïka, Linda Freimane, etter paraden.

Mozaïka er Latvias eneste organisasjon for lesbiske, homofile, bifile og transkjønnedes rettigheter (LHBT) og er arrangør av Pride-paraden. Freimane beklaget likevel det lave oppmøtet av latviere i demonstrasjonen. Mange tør rett og slett ikke møte av frykt for å bli gjenkjent på gaten eller i mediene, og senere bli utsatt for trakassering og stigmatisering.

Systematisk diskriminering

Situasjonen for homofile i Latvia er alvorlig, om enn ikke så kritisk som i flere andre østeuropeiske stater. Rapporten Sexual Orientation Discrimination in Lithunia, Lativia and Estonia fra 2002 avdekket graverende og systematisk diskriminering av homofile.

Ifølge rapporten, som ble utarbeidet av ILGA-Europe i forbindelse med et større prosjekt vedrørende diskriminering på grunnlag av seksuell legning i Øst-Europa, var trakassering av og vold mot homofile utbredt. Av i alt 37 rapporterte voldstilfeller ble kun fem anmeldt. Det oppgis at de fleste av ofrene unnlot å anmelde forholdet av frykt for trakassering av politiet eller av frykt for at saken ville bli dekket i media og at de slik skulle bli eksponert som homofile.

Rapporten viser også at homofile, i den grad deres legning er et tema, utsettes for systematisk diskriminering og undertrykkelse på arbeidsplassen og i skolen. Åpenhet rundt seksuell legning er svært lite utbredt i Latvia.

Kirken sprer homofobi

Under sovjettiden var ikke homofili et tema og den latviske befolkningen forholdt seg derfor i langt større grad nøytrale til saken. Med fremveksten av en sterk nasjonalistisk bevegelse og verdikonservative kristne miljøer endret dette seg ettersom oppmerksomheten rundt homofili ble større etter avkriminaliseringen.

Ifølge LHBT-aktivist Thomas Laurell, som er en av Latvias første åpne homofile, har politiske partier, media og religiøse aktører påvirket befolkningen i svært negativ retning. Særlig trekker han frem kirkens betydning for spredningen av homofobi i Latvia.

Ledere i den katolske og den lutherske kirken har offentlig fordømt homofili. Kardinalen i Latvia karakteriserte i 2002 homofili som menneskehetens vanære og undergang.

I 2005 fikk regjeringspartiet LPP vedtatt et tillegg til den latviske grunnloven, som spesifiserte at ekteskap bare kan finne sted mellom mann og kvinne. Likekjønnet ekteskap var ikke tillatt tidligere, og tillegget hadde derfor ikke annen funksjon enn å formalisere partiets anti-homofile holdning.

Mozaïka er optimistiske

Selv om problemene er mange og utviklingen på flere områder har beveget seg i negativ retning, øyner Linda Freimane håp.

- Vi er raske her, sa Linda og spådde at forholdene i Latvia om 20 år vil være tilnærmet dem i Vest-Europa.

Positive endringer har da også funnet sted de siste årene. Særlig gjelder dette EUs krav om anti-diskrimineringslover som ble implementert i 2007. Dessuten har Latvias president, Valdis Zatlers, vært imøtekommende.

Under årets Riga Pride holdt Zatlers en tale ved stedfortreder, hvor han tok avstand fra alle former for intoleranse og diskriminering av minoritetsgrupper. Linda Freimane så på dette som en svært positiv begivenhet og et viktig signal til Latvias befolkning.

Publisert i AmnestyMagasinet 2008/3

Lars Toft-Eriksen, leder i LHBT-nettverket, og Ina Tin, kommu­nikasjonssjef i Amnesty International Norge, representerte den norske Amnesty-seksjonen under Riga Pride Parade.