Rasistisk dødsdom omgjort

Av Anne-Berit Eia, redaktør for aksjonsbrevene APPEAL

Thomas Miller-El ble dømt til døden i Texas i 1986 for drapet på nattevakten Douglas Walker. Amnesty International var svært kritisk til rettssaken, hvor juryen bestod av 11 hvite og kun én afroamerikaner. I Dallas County i Texas var Thomas Miller-Els rettssak bare én av 16 rettssaker som endte med at den tiltalte ble dømt til døden, i perioden 1980 til 1986. Saken føyer seg inn blant en rekke saker der det er grunn til å tro at rasisme påvirket utfallet.

Thomas Miller-El anket dødsdommen, og grunnlaget for anken var at påtalemyndighetene avviste flere afroamerikanere som oppfylte kravene til å bli jurymedlemmer. Anken havnet i Høyesterett, der det ble bestemt at utvelgelsen av juryen var preget av rasisme og var derfor grunnlovsstridig.

Systematisk rasisme

Høyesterett refererte blant annet til en undersøkelse gjort av den amerikanske avisen Dallas Morning News, som antydet at mange afroamerikanere som oppfylte alle krav likevel ble avvist som jurymedlemmer i Dallas County i årene rundt Thomas Miller-Els rettssak.

De refererte også til en håndbok som ble brukt i Dallas County helt fram til 1980-årene, som ga følgende råd om utvelgelse av jurymedlemmer: «Man bør søke etter sterke, stabile personer som tror at de tiltalte er svært ulike dem selv.» Håndboken advarte mot å velge jurymedlemmer fra «minoritetsraser», personer med «fysiske handikap» og jøder. Grunnen var at de «vanligvis hadde sympati med de tiltalte.»

I perioden fra 1977 til 2007 ble 1099 fanger henrettet i USA. I rundt 80 prosent av disse sakene var drapsofrene hvite, enda hvite kun utgjorde rundt 50 prosent av det totale antallet drapsofre i USA i samme periode. Dersom en afroamerikaner dreper en hvit, har han statistisk sett 11 ganger større risiko for å bli dømt til døden enn en hvit som dreper en afroamerikaner.

Aksjoner gir resultater

Amnesty International har aksjonert for Thomas Miller-El flere ganger, blant annet gjennom APPEAL- og URGENT-nettverkene. I tillegg sendte Amnesty Internationals generalsekretær Irene Khan i 2002 et åpent brev til daværende utenriksminister Colin Powell, der hun krevde at henrettelsen av Thomas Miller-El ble stoppet.

Ved å aksjonere for Thomas Miller-El, har Amnesty bidratt til å sette fokus på rasisme i det amerikanske rettssystemet.

- Selvfølgelig kan ikke Amnesty ta hele æren for at det har endt positivt, men Amnesty har avgjort gitt et bidrag til dette resultatet, sier Jon Trana, koordinator for Amnestys nettverk mot dødsstraff.

Dødsstraffen er en grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling av mennesker, som strider mot retten til liv. Amnesty International er motstander av dødsstraff i alle sammenhenger, uavhengig av forbrytelse eller skyldspørsmål.

- Risikoen for feil og urettferdighet kan aldri bli eliminert, sier Rob Freer, etterforskeren fra Amnestys internasjonale sekretariat i London, som har jobbet med saken til Thomas Miller-Ell.

Norsk brevvenn fortsetter kampen

Etter avgjørelsen i Høyesterett ble saken til Thomas Miller-El behandlet på nytt. 19. mars i år fikk han omgjort dødsdommen til livstid pluss 20 års fengsel, etter å ha inngått en avtale med påtalemyndighetene om å godta straffeskyld mot at de ikke begjærte dødsstraff. Han sa også fra seg all rett til å anke dommen. Han hevder fortsatt at han er uskyldig.

Siden 1991 har Thomas Miller-El brevvekslet med norske Heidi Vindenes. Hun synes det er trist at han blir fremstilt som skyldig bare fordi han skrev under på avtalen med påtalemyndighetene.

- Det var et stort dilemma for Thomas, sier hun.

- Hans ønske var en ny rettssak for å bevise sin uskyld, men han måtte skrive under for å redde livet.

Heidi Vindenes er én av flere aktivister som jobber aktivt for Thomas Miller-Els sak; det finnes flere små støttegrupper i en rekke europeiske land. Hun er usikker på om hennes egen innsats har hatt direkte innvirkning på saken, men hun har tro på at et internasjonalt fokus hjelper i denne typen saker.

- Det hjelper å ha mennesker som kjemper for en og tror på en. Og det gjør det vanskeligere for systemet å henrette uskyldige mennesker, sier hun.

Hun har ikke gitt opp kampen for Thomas Miller-El.

- Nå trenger Thomas tid til å bli vant til å ikke ha en dødsdom hengende over seg, som han har hatt i 22 år. Så får vi ta det derfra, sier Heidi Vindenes.

Publisert i AmnestyMagasinet 2008/2