Press på Aker Kværner

Av Lars Hoff

Amnesty International Norge ba i oktober i fjor advokatfirmaet Stabell & Co. om å lage en juridisk betenkning etter at saken mot Aker Kværner ASA var blitt henlagt hos riksadvokaten. Betenkningen, som var klar 10. januar i år, konkluderte med at selskapet kan holdes strafferettslig ansvarlig for sin virksomhet på Guantánamo i henhold til straffelovens regler om foretaksstraff. To måneder senere bestemte riksadvokaten seg for å sende saken til det nasjonale statsadvokatembedet.

- Vi har fått i oppdrag av riksadvokaten å foreta ytterligere undersøkelser for å finne ut om det er grunnlag for å innlede etterforskning av Aker Kværners virksomhet på Guantánamo. Disse undersøkelsene vil avgjøre om vi vil anbefale etterforskning eller ikke, forteller Siri Frigaard, som leder det nasjonale statsadvokatembete for internasjonale saker.

- Det er flere som jobber med saken, som på grunn av sin karakter er svært komplisert. Men vi har en åpen innstilling og undersøker saken fra alle sider. Den er høyt prioritert hos oss, men vi er også avhengige av andre. Det er derfor vanskelig å si nøyaktig når vi kommer fram til en konklusjon, men forhåpentligvis før sommeren. Den endelige avgjørelsen om det skal innledes etterforskning mot Aker Kværner, ligger imidlertid hos riksadvokaten, sier hun.

Norsk lov skal gjelde på Guantánamo

Generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, mener det er viktig at det blir innledet etterforskning mot Aker Kværner for å vise norsk næringsliv hvor grensene for medvirkningsansvar går i forhold til norsk lov.

- Dersom saken skulle bli henlagt fordi man finner den for vanskelig å etterforske, må vi tenke igjennom hva dette egentlig betyr. Det ligger i denne type overgreps natur at det er vanskelig å identifisere en primærforbryter, og kanskje er lovens krav på dette punkt for streng? I dette tilfellet er imidlertid forbrytelsen godt dokumentert. Vi vet mye om det som skjer på Guantánamo. Overgrepene har skjedd innenfor en statlig institusjon med en klar kommandostruktur, og da bør det holde å identifisere den øverste ansvarlige ledelsen, sier Egenæs.

- Den norske straffeloven gjelder over alt uten begrensning for «en i Norge hjemmehørende person», som det heter, hvis det er tale om alvorlige forhold, sier Bendik Koslung, advokatfullmektig i Stabell & Co., og en av de to som skrev den omtalte juridiske betenkningen. Han får støtte av Torunn Salomonsen, som er stipendiat på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og ekspert på internasjonal strafferett:

- Norske myndigheter har i utgangspunktet jurisdiksjon overfor straffbare handlinger begått av norske statsborgere i utlandet, også i forhold til juridiske personer slik som Aker Kværner. Torturbestemmelsen, som kom inn i norsk straffelov i 2004, er for fersk til å komme til anvendelse i denne saken, men andre bestemmelser, slik som bestemmelsen om legemsbeskadigelse, kan benyttes i stedet, sier Salomonsen. Men hun ser mange skjær i sjøen:

- Det kan være vanskelig å få tilgang til en rekke sentrale bevis, særlig vitneforklaringer fra personer som enten har blitt utsatt for tortur eller personer som har vært til stede på Guantánamo. Det er nok ingen grunn til å håpe på at amerikanske myndigheter vil være særlig samarbeidsvillige i så måte.

Etterforskningsmessige utfordringer

- Saken byr på etterforskningsmessige utfordringer, i første rekke det å identifisere primærforbryteren. Det blir en juridisk diskusjon om hvor høyt i kommandokjeden man trenger å gå, sjefen for fengselet eller helt opp til tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld. Saken vil nok ta sin tid å etterforske, sier Bendik Koslung. Men han legger til at denne type saker har en lang foreldelsesfrist, opptil 25 år for de alvorligste forbrytelser.

- Å fremskaffe bevis på at det har forekommet tortur i fengselet på Guantánamo, er ikke vanskelig. Vi har blant annet rapporter fra Human Rights Watch og Amnesty International. Norske etterforskere kan også selv gjennomføre intervjuer av frigitte fanger. Det kan derimot by på problemer å få avhørt fangevokterne. Men det kan ikke utelukkes at det blir lettere å få tilgang til basen når vi får en ny amerikansk administrasjon, legger han til.

- Har det juridisk betydning at det er Aker Kværners datterselskap, Kværner Process Services Inc., (KPSI) som har vært kontraktør på Guantánamo i forhold til en eventuell straffesak?

- Det er juridisk kompliserende, men vi konkluderte med at datterselskapet har handlet på vegne av Aker Kværner ASA, og at morselskapet derfor kan straffes. Straffebudets effektivitet taler med tyngde for en slik forståelse. Ellers vil man kunne opprette datterselskaper for å begå straffbare handlinger og så legge dem ned for å unndra seg straff. Det er heller ingen ting som tyder på at KPSI-ansatte har handlet utenfor instruks. Selskapet sier selv at de har opptrådt som en «vaktmester» på Guantánamo. De har bygd fangeceller og utført vedlikehold på vann- og strømforsyningene til fengselet. Strømmen er blant annet brukt til lyd- og lys-tortur av fangene. Dette er etter vårt syn medvirkning til tortur og brudd på straffeloven, svarer Koslung.

Komplisert medvirkningsansvar

- At det eventuelt kan påvises en årsakssammenheng mellom KPSIs engasjement på Guantánamo og tortur fra amerikansk side, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for et medvirkningsansvar. Bygging av fangebur og vedlikehold er i utgangs-punktet normale forretningsaktiviteter. Spørsmålet er om den som bygger vanlige fengselsceller kan straffes for at andre bruker disse til å begå ulov-lige handlinger? Dersom fangeburene er bygd så små at de er å betrakte som tortur i seg selv, vil kanskje saken stille seg noe annerledes, sier Torunn Salomonsen.

Ifølge norsk høyesterett er det dessuten et krav om, i tilfeller hvor medvirkningshandlingen i utgangspunktet er normale aktiviteter, at man må ha solidarisert seg med den straffbare handlingen for at det kan være tale om medvirkningsansvar, fremholder hun.

Aker Kværner: - Amnesty tar feil

- Hvis det skulle bli en rettssak mot Aker Kværner i Norge, vil det være utslagsgivende hvilke samfunnsinteresser domstolen anser for å veie tyngst. I dette tilfellet hensynet til næringslivet og hensynet til beskyttelse av humanitære interesser. Kanskje bør den også legge vekt på hvorvidt de straffbare handlingene dreier seg om isolerte hendelser eller om det er snakk om handlinger satt i system av amerikanske myndigheter, legger Salomonsen til.

Dersom Aker Kværner blir dømt, risikerer selskapet både bot og inndragning av vinning. Det siste kan dreie seg om et tresifret millionbeløp. Informasjonsdirektør i Aker Kværner, Torbjørn Andersen, sier at de tar all kritikken fra diverse medier og interesseorganisasjoner ad notam. Men han synes Amnesty har en feil beskrivelse av selskapets engasjement på Guantánamo, som ble avsluttet våren 2006. Han vil ikke ha noen mening om en mulig etterforskning av Aker Kværner, så lenge saken vurderes av det nasjonale statsadvokatembetet.

- Stabell & Co's konklusjon får stå for deres egen regning. Saken mot Aker Kværner er allerede henlagt to ganger av påtalemyndigheten, så vidt jeg husker. Vi utvikler vårt samfunnsansvar kontinuerlig, men på et generelt grunnlag, ikke spesielt på grunn av denne saken, legger han til.

- TAUSHET ER GULL

- Taushet er opplagt gull i en sak som denne. Aker Kværner holder kjeft fordi man er redd for å miste kontrollen. En journalist har rett til å spørre, men kan ikke tvinge noen til svare. Men jo sterkere saken står, desto vanskeligere blir det i lengden å nekte å svare, fordi det vil virke dumt offentlig, sier Sigurd Allern, professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo.

I denne saken har Aker Kværner så langt valgt en mediestrategi som består av å si minst mulig og helst ingenting til noen. Aker Kværner stiller heller ikke opp i debatter om saken, derfor blir det heller ingen debatt.

- Moderne bedrifter har gjerne høy journalistisk kompetanse i mediehåndtering og vet å utnytte nyhetstrender. Aker Kværners strategi med å forsøke å tie i hjel denne saken er gjennomtenkt. De regner med at journalistene til slutt går
lei og vil beholde en slik strategi inntil de taper omdømme ved å fortsette å holde kjeft. Men dersom det blir etterforskning av Aker Kværner, vil mediene ganske sikkert fatte interesse igjen.

- Og hvis det ikke blir innledet etterforskning mot Aker Kværner?

- Da finnes det mange motstrategier. Amnesty kan kjøpe aksjer i Aker Kværner, delta i generalforsamlingene og lufte synspunktene sine overfor aksjonærene. Amnesty kan få internasjonal oppmerksomhet om saken ved å alliere dere med gravende journalister i andre land og ved å bruke nettsider og blogger til å opplyse om saken. Aker Kværner har så vidt jeg vet bedrifter i mange land. Hva med å opprette en egen «Aker Kværner-Watch»? foreslår Allern.

Lars Hoff er frilansjournalist

Publisert i AmnestyNytt 2007/2