På post i Beirut

Av Ina Tin

Amnestys nye mann i Midtøsten ser media som sin første og viktigste støttespiller. - Uten media kan ikke menneskerettighetsorganisasjonene gjøre jobben sin skikkelig. Jo mer oppmerksomhet vi får, jo bedre, sier Kamel Labidi.

Med en årrekke som journalist i Tunisia bak seg og erfaring som leder for Amnestys avdeling i Tunisia, vet han hva han snakker om. Kamel Labidi var lenge en stor beundrer av Amnesty, men nølte med å melde seg inn, nettopp fordi han så seg mer nyttig for bevegelsen som utenforstående og uavhengig journalist.

Nå har han «kapitulert» og arbeider fra innsiden av organisasjonen, men han har tenkt å ta vare på kontakten med media og utvikle sitt nettverk over hele regionen. Kamel Labidi ble ansatt i februar som koordinator for menneskerettighetsundervisning i Midtøsten og Nord-Afrika, med arbeidsplass på et regionkontor som ennå ikke var opprettet. At det skulle ligge i Beirut ble klart i mars da libanesiske myndigheter hilste Amnestys virksomhet i landet velkommen, og 19. oktober ble kontoret formelt åpnet.

Kontoret ligger fint til ikke langt fra strandpromenaden i Rouche i det muslimske Vest-Beirut. Borgerkrigen i Libanon førte til en skarp oppdeling av byen, men Kamel har funnet frem til en av de mest nøytrale bydelene. Med fem rom er det plass til både møtevirksomhet, medlemsaktiviteter og utvidelser av staben.

Amnestys nye image

- I Midtøsten har Amnesty et stort arbeid å gjøre. I alle landene brytes menneskerettighetene, og Amnestys medlemmer i regionen arbeider under vanskelige forhold. Det positive er at synet på organisasjonen har endret seg. Bare for få år siden ble Amnesty feilaktig fremstilt som en vestlig bevegelse. Dette er i ferd med å endre seg. Jeg tror arbeidet for alle de politiske fangene og deres familier i regionen har bidratt til denne holdningsendringen. Folk har innsett at organisasjonen jobbet for deres løslatelse uavhengig av politisk ståsted og at Amnesty derfor ikke har en skjult politisk dagsorden, sier Kamel.

Amnestys verdensomspennende kampanje mot overgrep i USA har dessuten hatt stor betydning for holdningsendringen. Uten USA-kampanjen som motvekt ville Amnesty ikke ha våget å sette i gang kampanjen mot overgrep i Saudi-Arabia. At organisasjonen vedvarende tar opp problemer både i Israel og de arabiske landene er også en forutsetning for Amnestys troverdighet i regionen.

- Omtalen Amnesty får her i Libanon er positiv, og mitt inntrykk er at organisasjonen nyter stor respekt i de fleste leirer. Blant lokale menneskerettighetsforkjempere blir Amnestys tilstedeværelse oppfattet som en indirekte beskyttelse, selv om regionkontoret ikke skal drive etterforskning. Den er fortsatt basert i London.

Media skaper holdninger

Regionkontorets første fremstøt i Libanon, et seminar om media og menneskerettighetene, ble gjennomført i forlengelse av kontorets formelle åpning 19. oktober. Kamel Labidi jobbet intenst for å få unge journalister fra alle medier til å delta. - Journalistene var entusiastiske og beæret over henvendelsen fra Amnesty, nå må vi følge opp og utvikle et samarbeid, sier Kamel. Diskriminering av kvinner både i media og samfunnet for øvrig stod på dagsorden, og Kamel ser Amnestys arbeid med libanesiske journalister som et eksperiment. - Hvis vi lykkes i Libanon kan det eksporteres til andre arabiske land, håper han.

Han har ideer om å opprette en Amnesty-pris for journaliststudenter i flere land, men først står et seminar for advokater om rettferdig rettergang på timeplanen. Og forhåpentligvis et samarbeid med libanesiske myndigheter om å få inn menneskerettighetsundervisning på pensum i de libanesiske skolene.

- Større fokus i media på brudd på menneskerettighetene vil gjøre det vanskeligere for overgriperne å fortsette og mer sannsynlig at de blir stilt til ansvar. Oppmerksomhet fører til handling. Derfor må vi ha media med oss, oppsummerer Kamel, men fortsetter: - Vi må også nå ungdommen og lærerne for å omsette prinsippene om gjensidig respekt til handling.

Han er fullt klar over at dette er et prosjekt for endring av en hel kultur, men starten i Beirut var vellykket og Amnesty har fått god pressedekning. Amnestys mann i Midtøsten står ikke alene om kulturrevolusjonen. Organisasjonen har medlemmer i Israel, de palestinske områdene, Jordan, Egypt, Kuwait, Yemen, Tunisia, Algerie, Marokko og Libanon. Og skaren av støttespillere bare vokser.

Amnesty satser regionalt

Midler fra den norske TV-aksjonen i 1999 bidrar nå til å virkeliggjøre ideen om å bygge opp regionkontorer for at organisasjonen skal være tilstede over hele verden. I Hongkong i Asia, Kampala i Afrika og Costa Rica i Amerika har virksomheten vært i gang noen år. Et Balkan-kontor i Skopje er under oppbygging, mens Midtøsten-kontoret i Beirut nå har startet opp. Ina Tin bidro i oktober måned i oppstarten av kontoret og gjennomføringen av aktivitetene i Beirut, «utlånt» av AI Norge.

Publisert i AmnestyNytt 2000/5