Norge: Voldtatt og henlagt - Anmelde, til hvilken nytte?
Politi og påtalemyndighet gjør ikke godt nok arbeid i voldtektssaker. Det kom frem i en undersøkelse Riksadvokaten fikk gjennomført i år 2000. Hva har skjedd, fire år etter?
Publisert:
27. Mai 2004, kl. 14:01
|
Sist oppdatert:
13. Feb 2024, kl. 15:45
Av Patricia Kaatee og Ina Tin
Tallenes tunge tale
Kriminalstatistikken (SSB, årbok 2003) gir et dystert bilde at voldtatte kvinners rettsvern.
I 2001
• mottar politiet 455 voldtektsanmeldelser
• 382 anmeldelser, 84 prosent av alle voldtektsanmeldelser blir henlagt
• Av disse blir 305 anmeldelser, eller 67 prosent av alle anmeldelsene henlagt på grunn av manglende bevis
• 63 av anmeldelsene, eller 14 prosent, resulterer i tiltale og straffesak
• samme år ble 41 personer dømt for voldtekt Tendensen bekreftes med visse variasjoner i all tilgjengelig forskning og dokumentasjon.
En undersøkelse om seksualforbrytelsenes skjebne i rettssystemet utført av SSB (Stene: 2001) viser status til alle anmeldte voldtekter i 1997 etter tre til fire år i rettssystemet:
• i alt 73 prosent av anmeldelsene blir henlagt
• 45 prosent av anmeldelsene er henlagt på grunn av manglende bevis
• mer enn hver femte tiltalte voldtekt ender med frifinnelse.
• i underkant av 15 prosent av alle anmeldte voldtekt ender med domfellelse.
En undersøkelse som kartlegger forløpet i alle voldtektssaker som ble anmeldt og avsluttet i perioden 1993 til 1997 i Nordland, Troms og Finnmark (Texmo/ Aarvik:1998) viser at
• i alt 77 prosent av anmeldelsene blir henlagt
• 65 prosent av anmeldelsene er henlagt på grunn av manglende bevis
• mer enn hver femte tiltalte voldtekt ender med frifinnelse.
• 17 prosent av alle anmeldte voldtekt ender med domfellelse
Riksadvokaten undersøkte i år 2000 politiets og påtalemyndighetens behandling av voldtekssaker og fant at mangler ved politiets etterforskning kan ha ført til at saker har blitt henlagt. Undersøkelsen avdekket mangelfull prioritering, organisering, ledelse, kompetanse, fremdrift og kvalitet i deler av politiets arbeid. Under ledelse av førstestatsadvokat Monica Hansen Nylund kom arbeidsgruppen bak undersøkelsen med en rekke forslag til tiltak.
Justisdepartementet har svart ved å sette seg som mål å effektivisere politi- og påtalearbeidet for å få flere oppklaringer og rask reaksjon i voldtektssaker.
Politiarbeidet
Inger Lise Sætren har ikke merket noe til det. Hun er bistandsadvokat og gir juridiske råd og veiledning til voldtatte kvinner mens saken er under etterforskning og under selve rettssaken. Som bistandsadvokaten kan hun også utforme et erstatningskrav og søke voldsoffererstatning fra staten.
Hun mener at etterforskningen i en del saker gjøres for dårlig og tar for lang tid.
- Jeg har måttet be politiet om å ta kontakt med vitner for å sikre overgriperens signalement. Jeg har måttet påpeke at politiet bør kontakte relevante steder for å sikre spor. Hvis sporsikringen ikke skjer rask nok er saken ødelagt.
Sætren mener politiet både har problemer med kapasitet og prioritering, til tross for Riksadvokatens klare instruks.
Bevis
- Henleggelsesprosenten har ikke endret seg nevneverdig de siste årene. I mange saker står påstand mot påstand. Dersom påtalemyndighetene mener at det ikke finnes gode nok bevis til å få en fellende dom i retten, blir saken henlagt.
Sætren mener påtalemyndighetene burde fremme langt flere voldtektssaker for retten, slik at sakene ble prøvet rettslig.
FNs kvinnekomité kritiserer Norge
FN-komitéen (CEDAW) som overvåker overholdelsen av FNs kvinnekonvensjon som Norge har sluttet seg til, kom i januar 2003 med alvorlig kritikk av situasjonen for voldtatte kvinner i Norge. Komitéen uttaler i sin rapport:
«...[Komitéen] er bekymret over at et ekstremt lavt antall voldtekter resulterer i rettssak og domfellelse, og at politiet og påtalemyndighetene henlegger et økende antall slike saker.»
«...Komitéen anmoder myndighetene spesielt om å iverksette hensiktsmessige tiltak og lover i overensstemmelse med hovedanbefaling 19 for å forebygge vold, straffe og rehabilitere overgriperne, og sikre ofre for overgrep oppreisning og beskyttelse. Komitéen anmoder også myndighetene om å iverksette en kartlegging og analyse av årsakene til den svært lave prosenten rettssaker og domfellelser i anmeldte voldtektssaker.»
- Kvinnen som har anmeldt voldtekten vil oppleve henleggelsen som en gjentatt bekreftelse på at hun ikke er noe verdt.
Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal ved Oslo politiets etterretningsavdeling har analysert samtlige voldtektssaker som ble anmeldt til Oslo politidistrikt i 2001.De mener at politiets avhør av voldtektsofre er tilfredsstillende.
- Det er vanskelig å si noe om den generelle kvaliteten på etterforskningen, men jeg opplever at offeret blir tatt på alvor under avhøret og er ofte imponert over den som foretar det, sier Marianne Sætre.
Sætre er enig i at det er et problem at mange anmeldelser blir henlagt.
- Spesialkompetansen til politiet bør kanskje økes. Det satses på et tettere samarbeid mellom forskere og politiets spesialetterforskere, sier Sætre.
- Må prioriteres
Monica Hansen Nylund som ledet Riksadvokatens gjennomgang av voldtektssaker i 2000, er i dag dommer i Hålogaland lagmannsrett.
Hun mener at man ikke kan være fornøyd med kvaliteten på politiets og påtalemaktens arbeid når man fremdeles har 80 prosent henleggelse som man har i voldtektssaker.
- Det er et forbedringspotensiale når det gjelder bevissikring, prioritering og organisering av etterforskningen, og ikke minst tidsbruken under etterforskningen.
Dommeren mener det er feil når man i slike saker hevder at det gjerne vil stå påstand mot påstand.
- Det stemmer ikke. På tross av at man sjelden vil ha vitneforklaringer slik vi har i mange andre saker, så vil det alltid finnes bevis og bevisfakta som kan bygge opp under den enes forklaring, hvis politiet har gjort jobben sin, sier Nylund.
- Det handler ikke om troverdighet i ren forstand, men om troverdighet som må ses i lys av øvrig bevissikring og det er mye bevis som kan sikres i en voldtektssak selv om du ikke har øyenvitner.
Hun mener derfor at utfordringen ligger hos politi og påtalemyndighet i å organisere arbeidet så godt at politiet får sikret alle bevis og alle vitneutsagn som kan bidra til å oppklare saken.
Et av tiltakene som Nylund anbefalte for Riksadvokaten i år 2000, var å utforme et rundskriv til politi og påtalemyndigheten med retningslinjer for behandling av voldtekssaker. Det er ennå ikke kommet, fire år etter.
- Jeg synes det er beklagelig at Riksadvokaten ikke har fått gjort det, sier Nylund i en kommentar:
- Riksadvokatens rundskriv er en veldig viktig rettesnor for politi og påtalemyndighet rundt omkring i landet, så det er viktig å prioritere å få det ut, sier lagdommer Hansen Nylund.
Anmelde? Ja!
Alle AmnestyNytt har vært i kontakt med i denne saken, anbefaler kvinner som blir utsatt for voldtekt å anmelde overgrepet, selv om det kan være en stor påkjenning.
- En anmeldelse er en måte å sette grenser på. Den plasserer ansvaret der det hører hjemme: hos overgriperen, sier bistandsadvokat Inger Lise Sætren.
Publisert i AmnestyNytt 2004/2
Les også "Heidis" historie:
Voldtekten | Amnesty International Norge
Anmeldelsen | Amnesty International Norge
Henleggelsen | Amnesty International Norge
NORGE: Voldtatt og henlagt - Truer kvinners helse | Amnesty International Norge
Norge: Voldtatt og henlagt - Uten rett i norsk rett | Amnesty International Norge
- Kritikken er berettiget, sier Dørum | Amnesty International Norge
Leder: Voldtatt og henlagt | Amnesty International Norge