Norge i Afghanistan: - Myndighetene må spore opp alle fanger

Tirsdag innrømmet norske myndigheter at norske ISAF-soldater har tatt fanger i Afghanistan. Myndighetene benekter imidlertid at norske soldater har tatt krigsfanger knyttet til den amerikanskledete militære offensiven mot rester av al-Qaida og Taliban-styrker.

Myndighetene innrømmer at Norge ikke har oversikt over skjebnen til de fangene norske soldater har overlevert til afghanske myndigheter.

Medansvar for tortur

- Det er uakseptabelt både for fangen og for soldaten som anholder at Norge ikke har sørget for å beholde oversikten. Ifølge både folkerett og norsk lov har den statsmakten som tar fanger et ansvar for det som skjer videre med fangen etter at vedkommende er overlevert en annen statsmakt, sier Eide.

- Norske soldater i Afghanistan risikerer å bli medansvarlige hvis det kommer frem at noen av fangene har blitt utsatt for tortur i afghansk eller annet lands varetekt.

Amnesty har støtte fra folkerettslig ekspertise når organisasjonen understreker de norske styrkenes strafferettslige ansvar.

- Medvirkningsansvaret strekker seg meget langt, sa professor i jus, Ståle Eskeland, på et Amnesty-seminar om dette temaet 6. desember. Han utdypet: - Det fritar ikke den norske soldaten for medvirkningsansvaret at han ikke vet at den aktuelle fangen blir eller vil bli torturert.

Også krigsadvokat for Sør-Norge, Terje Lund, har understreket soldatenes ansvar:

- I ytterste konsekvens kan norske soldater og offiserer få livsvarig fengsel, dersom de vet eller burde vite at krigsfanger som blir utlevert til andre land utsettes for tortur eller legemsbeskadigelse med døden til følge, sier han til Dagbladet.

Strafferammen for denne typen overgrep er etter norsk lov 21 års fengsel.

Forsvarlig fangeavtale?

Norske myndigheter bekrefter nå at de jobber for å få i stand en avtale med afghanske myndigheter om fangebehandling.

Amnesty er bekymret for praktiseringen av en slik avtale når vi vet at den afghanske justissektoren er preget av et ineffektivt og korrupt rettsvesen som er påvirkelig for press fra ulike væpnede grupper. Amnesty vet også at tortur vanligvis blir brukt for å fremtvinge tilståelser eller penger.

Behandlingen av fanger er under enhver kritikk. De blir holdt ulovlig over lange perioder og nektet en rettferdig rettergang. Fengselsforholdene er umenneskelige og grove brudd på menneskerettighetene blir rapportert, særlig utenfor Kabul der lokale fengsler fremdeles er under kontroll av væpnede grupper.

Les Amnestys rapporter her

Amnesty International Norge har bedt forsvarsministeren rydde opp og sikre at det kommer på plass prosedyrer som gjør at Norge har oversikt over behandlingen av hver enkelt fange som norske soldater har tatt og tar i Afghanistan. Organisasjonen har levert en liste med krav til myndighetene som må oppfylles hvis norske styrker fortsatt skal kunne delta i eller inngå i nye internasjonale militære operasjoner.

Amnestys krav til norske myndigheter

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fikk denne listen med krav fra Amnesty i torsdag 8. desember:

• Norske myndigheter må snarest dokumentere hvilke og hvor mange fanger norske styrker har tatt i Afghanistan og Irak, og hva som senere har skjedd med fangene. Det må klargjøres om disse personenes rettssikkerhet er ivaretatt, og om behandlingen i varetekt/fengsel er i tråd med internasjonale standarder.
• Norske myndigheter må opprette klare prosedyrer som gjør det mulig å sikre at de fanger norske styrker tar, behandles i tråd med norsk og internasjonal lov også etter at fangene er overlatt i annen myndighets varetekt.
• Norske myndigheter må opprette prosedyrer som sikrer at garantier om fangebehandling gitt av andre land, overholdes.
• Norske myndigheter må vurdere om fanger eventuelt er "uoverførbare" til andre myndigheters varetekt grunnet manglende garantier om akseptabel fangebehandling. Hvis akseptabel fangebehandling ikke er sikret, må fangene forbli i norsk varetekt.
• Norske myndigheter må undersøke konkret om fanger overført til amerikanere, har fått "omskrevet fangestatus" til "illegal combattant" som ikke er en legal betegnelse i henhold til internasjonal lov, men en betegnelse som amerikanerne anvender på de personer som er blitt sendt til Guantánamo Bay og til CIAs hemmelige fengsler.

Amnesty International Norge mener at oppfyllelse av disse kravene er avgjørende for om det er akseptabelt å delta i eller inngå nye internasjonale militære operasjoner der én eller flere av alliansepartnerne har tillatt eller tillater bruk av tortur overfor krigsfanger.

Les hele brevet her