Noen viktige beslutninger i Dakar

Av Jon Ekeland, styreleder

Mandatet

Amnesty har tradisjonelt aksjonert mot grove brudd på sivile og politiske rettigheter. Mange har ment at vi dermed har neglisjert økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, i strid med vår egen påstand om at menneskerettighetene er udelelige. Langt flere mente at gjeldende mandat var for detaljert, og ønsket et enklere og mer åpent mandat. For ICM var kravet om et mer åpent og om- fattende mandat formulert i to alternative modeller: Amnesty kan aksjonere mot grove brudd på alle menneskerettigheter, eller Amnesty kan aksjonere mot brudd på en kjerne av rettigheter.

Drøftingene på ICM viste at begge alternativ hadde sterke talsmenn. Etter intense forhandlinger ble en enig om et mandat som innebærer at «Amnesty kan aksjonere mot grove brudd på retten til fysisk og mental integritet, retten til samvittighet og ytringsfrihet, og frihet fra diskriminering.».

Dette innebærer at Amnesty kan fortsette å arbeide med de sakene vi hittil har gjort, men at vi også kan aksjonere dersom bestemte grupper på f.eks. etnisk eller religiøst grunnlag nektes skolegang, arbeid eller bolig (diskriminering), eller dersom en bevisst benytter sult som våpen for å undertrykke, kue eller utrydde motstandere (krenkelse av fysisk integritet).

Overnevnte beslutning om mandatet er resultatet av et kompromiss som innebærer at en fram til 2005 skal vurdere mulighetene for å basere mandatet på alle menneskerettigheter. Siste ord er altså ikke sagt i denne saken.

Organisasjon

Til dette ICM forelå det en lang rekke forslag om organisatoriske endringer i organisasjon og beslutningsstruktur. De gjaldt bl.a. større grad av delegering fra ICM til det internasjonale styret (IEC), og til andre organ. Bare en mindre del av forslagene fikk flertall i denne omgang: IEC er gitt utvidede oppgaver, bl.a. skal en kunne fatte internasjonale beslutninger mellom ICM, og ivareta allment lederskap overfor hele organisasjonen. En har dessuten etablert »forum for styreledere» som nytt demokratisk organ. Dette skal være rådgivende for IEC, og kan også tillegges egen beslutningsmyndighet. Dette avgjøres på ICM 2003.

Aksjon

Amnesty International kan nå aksjonere mot aktører i næringslivet som bidrar til grove brudd på menneskerettighetene. AI kan dessuten delta i boikott mot næringsliv og medvirke til økonomiske sanksjoner mot stater, men på meget strenge kriterier. En kan dessuten kreve at slike sanksjoner oppheves dersom de fører til at grunnleggende rettigheter krenkes for sivilbefolkningen. styreleder ICM har dessuten besluttet ny struktur for kampanjer og aksjoner. Som bærebjelke i denne skal en formulere 4-7 langsiktige kampanjetema. Innen hvert av disse kan en etablere flere aksjoner eller prosjekter av ett til to års varighet. Aksjoner og kampanjer skal i stor grad knyttes til land eller regioner og integreres i land- og regionstrategiene. Nåværende «action files», RAN osv. skal integreres i dette. ICM har ikke tatt stilling til hvilke langsiktige tema som skal legges til grunn for aksjoner eller kampanjer, men dette blir en viktig sak for neste ICM.

Arbeid på eget land

Forbud mot arbeid på eget land har lange tradisjoner i Amnesty. Formålet med dette var å sikre internasjonal solidaritet, uavhengighet og upartiskhet, og å beskytte medlemmene mot angrep fra motstandere i eget land.

ICM 2001 har løsnet på forbudet. Seksjoner kan nå både drive undersøkelser og aksjonere overfor menneskerettighetsbrudd i eget land, etter avtale og i samarbeid med det internasjonale styret og det internasjonale sekretariatet i London. Foreløpig skal styret velge ut et mindre antall prosjekter etter forslag fra seksjonene. Erfaringene skal meddeles ICM 2005, men det er liten tvil om at det absolutte forbudet mot arbeid på eget land nå er forlatt.

Publisert i AmnestyNytt 2001/3.