Når norske bomber faller
Norge er i krig. Selv om 76,6 prosent av den norske befolkningen oppsiktsvekkende nok ikke er klar over det, ifølge en spørreundersøkelse foretatt for Klassekampen. Siden januar i år har norske spesialstyrker deltatt i krigen i Afghanistan. Fra 1. oktober vil norske bomber falle over Afghanistan.
Publisert:
19. sep 2002, kl. 10:59
|
Sist oppdatert:
30. Jan 2024, kl. 21:35
Av Ina Tin
For første gang siden 1945 utfordres Norges evne til å ivareta landets folkerettslige forpliktelser i krig.
Hvor er den våkne offentlighet som i enhver rettsstat må overvåke om landet består en slik avgjørende prøve? Hvor er våre folkevalgtes prinsipielle og kritiske korrektiv til regjeringens maktutøvelse i Afghanistan?
Når bare 16,2 prosent nordmenn i disse dager oppfatter at vi er i krig, skyldes det selvsagt at den åpne og levende debatten om krigen aldri har funnet sted.
Her i bladet har forsvarsminister Kristin Krohn Devold funnet det nødvendig å imøtegå den kritikk John Peder Egenæs fremsatte i forrige utgave, nemlig at Norge bryter krigens folkerett i Afghanistan fordi de norske styrkene som er under amerikansk kommando vil måtte overlevere eventuelle fanger til USA. Dette bryter med 3. Genevekonvensjon, fordi amerikanerne ikke behandler fangene etter konvensjonen. Devold svarer: «[i]ngen norsk soldat har hittil brutt krigens folkerett i Afghanistan, og min kjennskap til styrkene gjør meg så trygg som mulig på at det heller ikke vil skje i fremtiden».
Kan vi stole på statsrådens dømmekraft i dette spørsmål?
Hun bekrefter at den norske krigsdeltakelsen er underlagt amerikansk kommando, men «fra ansvarlig politisk hold er det så langt meg bekjent ikke konkludert med at USA bryter 3. Genevekonvensjon».
En lang rekke Amnesty-rapporter dokumenterer det motsatte.
1. oktober letter norske bombefly. Da vil den vesle, norske nasjonen med det store menneskerettighetshjertet bli stilt overfor enda flere prøver i Afghanistan. Vil Norge eller USA bestemme bombemålene? Dette er faktisk et avgjørende spørsmål. Norge er forpliktet til å stille krav til at militær vinning står i forhold til sivil lidelse når bombene slippes. Det har USA aldri folkerettslig forpliktet seg til, ei heller har de oversikt over sivile tap i Afghanistan. Hvordan skal Norge da kunne etterprøve sine krigshandlingers folkerettslige lovlighet?
11/9/2001 ble et brutalt startskudd for en verdensomspennende nasjonenes prøve: Er vi prinsippfaste i vårt forsvar for rettsstaten og individenes ukrenkelige rettigheter? Også når vi er under press?
I denne utgaven av AmnestyNytt lar vi noen amerikanere komme til orde. Ikke representanter for det amerikanske synet vi daglig blir konfrontert med, men representanter for en amerikansk opposisjon. Den finnes, heldigvis. Finnes den også i Norge?
Ina Tin,
redaktør
Leder, publisert i AmnestyNytt 2002/3.