- Nå får vi handlekraft!

Av John Peder Egenæs

Det sier Susan Waltz, leder av det internasjonale styret i Amnesty International når AmnestyNytt ringer for å få hennes reaksjon på tildelingen.

- Hva skal pengene gå til?

- Pengene vil bli brukt ut fra en erkjennelsen av at det er bedre å forebygge overgrep enn å behandle følgene av dem. Vi må fortsette med det Amnesty har ekspertise på: Etterforske, rapportere, informere og aksjonere. Med TV-aksjonen kan vi utvide virkefeltet til det vi vet må bli neste skritt for Amnesty: Bygge kunnskap og handlekraft hos dem overgrepene rammer, slik at de får midler til å stå i mot og ikke bare må ta imot.
- Amnesty skal være på plass der overgrepene skjer med medlemmer, med et solid apparat og med internasjonal tyngde.

Amnesty har valgt ut 10 land der organisasjonen tror et bidrag til å bygge opp kunnskap og beredskap kan bety ekstra mye: Tyrkia og Polen, Nigeria og Sør-Afrika, Brasil og Mexico, India og Thailand, Marokko og De palestinske selvstyreområdene.

- Vi skal støtte, samarbeide med og beskytte menneskerettighetsaktivistene i deres arbeid i egne land. Og vi skal satse på menneskerettighetsundervisning i de utvalgte landene.
Amnesty vil også bruke aksjons-pengene til å flytte virksomhet fra London-kontoret ut til regionale kontorer i alle verdensdeler: Kampala, Hongkong, Wien, San Jose og Beirut.
- Vårt profesjonelle nærvær i felten skal øke. Etterforskere, kampanjefolk og «lærere» skal baseres i hver region i verden. Ikke bare for å støtte Amnesty-medlemmer, men som ressurssentre for alle menneskerettighetsorganisasjoner og forkjempere, sier Susan Waltz.

Hanne Sophie Greve er tidligere medlem i Amnesty i Norge og står i dag sentralt i det internasjonale menneskerettighetsarbeidet. AmnestyNytt spurte henne hvilken betydning hun ser av TV-aksjonen i Norge.

- TV-aksjonen er element i bevisstgjøringen av oss som bor i Norge, og har det relativt godt, om at vi inngår i en større global sammenheng der svært mange har det verre. Denne kunnskapen formidles også til oss daglig via nyhetene, men rapportene i TV-aksjonen går videre og dypere. Den gir seerne mulighet til å forstå mer av de kompliserte sammenhengene, og den helheten vi i Norge også er en del av. Dessuten får man, i motsetning til i nyhetssendingene, en mulighet til å reagere ved å gjøre noe, et alternativ til å miste motet. Dermed blir det, som Shakespeare skriver, en dobbel velsignelse, både av den som får og av den som gir.
Som tidligere medlem av Amnesty International Norge, hva tror du dette kan bety for organisasjonen?

- Det er en fantastisk mulighet til å tydeliggjøre det Amnesty arbeider med. Noe som igjen trolig vil virke sterkt mobiliserende både mentalt og følelsesmessig. På den måten vil Amnesty få enda sterkere støtte til det arbeidet dere gjør. Synspunktet hviler på at jo bedre Amnesty blir kjent, jo mer folk får vite hva organisasjonen egentlig arbeider med, jo mer støtte vil den få.

Takk for anerkjennelsen.

- På en måte er kunnskapen om Amnesty nesten viktigere enn pengene som kommer inn. Selvsagt er pengene også viktig. Intet arbeid, heller ikke menneskerettighetsarbeid, kan drives uten penger.
- For medlemmene i Amnesty International Norge må TV-aksjonen bety en viktig inspirasjon. Det må være motiverende innad i organisasjonen å vite at det Amnesty-arbeidet man gjør garantert vil bli synlig - for en gangs skyld. I mye større grad enn vanlig blir det Amnesty International som setter dagsorden for hva store deler av det norske folk ser på TV.

Publisert i AmnestyNytt 2008/4