Mens verden ser en annen vei

Av Ina Tin

Verden ser mot gapende massegraver i Irak. Mot vitnesbyrd om forbrytelser mot det irakiske folket under Saddam Hussein.

Amnesty International samler i disse dager dokumentasjon på fortidens overgrep i Irak og kjemper for et rettsoppgjør som kan yte ofrene for overgrep rettferdighet.

Men organisasjonen samler også dokumentasjon på overgrep som ikke har verdens oppmerksomhet. Det er verdt en refleksjon hvilke problemer som får medias og beslutningstakernes oppmerksomhet og hvilke som ikke får det.

Ser verden tortur i amerikanske fangeleire?

Amnesty har bedt Bondevik kritisere Bush for å uthule forbudet mot tortur. Amnesty etterforsker i disse dager gjentatte anklager om mishandling og tortur i britisk og amerikansk varetekt i Sør-Irak. Lignende rapporter har lenge kommet fra afghanere fengslet på den amerikanske Bagram-basen i Afghanistan. Fangebehandlingen i den amerikanske fangeleiren på Guantánamo-basen på Cuba er fortsatt kritisk.

USA er vår nærmeste allierte. Det understreker norske myndigheter stadig. Kan den norske regjering leve med at vi uten kritiske spørsmål lar vår allierte undergrave det menneskerettighetsvernet som møysommelig er bygget opp de siste 50 årene? Hva sa du til Bush i Washington, Bondevik? Amnesty ber om et svar.

Ser verden et tilbakeslag for menneskerettighetene i skyggen av Irak og kampen mot terror?

Amnesty ser det, og dokumenterer hvordan både ytringsfrihet, forsamlingsrett og asylrett har kommet under press i kampen mot terror og under Irak-krisen. Organisasjonen ser også hvordan fredsdemonstrasjoner over hele verden er blitt møtt med utbredt politivold, selv i Norge.

Nå har selvmordsbombere slått til nye steder i Midtøsten. Terrorens arena er utvidet enda mer, og kampen mot terror vil igjen stå i fokus.

Men menneskerettigheter er ikke en luksus forbeholdt gode tider. De må opprettholdes til alle tider, inkludert i tider der sikkerheten er truet. Hvis kampen for en tryggere verden skal lykkes, må menneskerettigheter stå i sentrum.

Ina Tin

redaktør

Publisert i AmnestyNytt 2003/2