-Menn må ta ansvar!

Tekst: Bibiana Dahle Piene

Hva mener egentlig menn om vold mot kvinner? Hva slags holdninger hersker i mannsmiljøene - og kan dette bidra til å forklare hvorfor så mange norske kvinner blir utsatt for vold?

Disse og mange andre ubesvarte spørsmål var utgangspunktet da Amnesty og organisasjonen Reform - ressurssenter for menn, gikk sammen om å lage rapporten Hvem bryr seg? - En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner, som ble offentliggjort i slutten av april.

Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse gjennomført av TNS Gallup, der et landsrepresentativt utvalg av 505 menn i alderen 18-60 år har deltatt. Rapporten markerer starten på en ny holdningskampanje der slagordet er at «Bare menn kan stoppe vold mot kvinner».

- Siden 2003 har Amnesty hatt en kampanje mot vold mot kvinner. Men vold mot kvinner er ikke bare en kvinnesak. Dette er et problem som også må bekjempes av mennene selv. Derfor ville vi undersøke hvilke holdninger som faktisk finnes i mannsmiljøene, sier John Peder Egenæs.

- Noen av årsakene til volden ligger et annet sted enn hos den enkelte voldsmann. Dette handler ikke bare om fyren som denger kona si. Vi mener at det finnes dypere årsaker, at volden er rotfestet som et uttrykk for noe i mannskulturen, sier Egenæs.

Sjokkerende tall

En av rapportens hovedkonklusjoner er at fire av ti menn opplever vold mot kvinner som et samfunnsproblem i Norge. Tre av fire menn mener vold mot en kvinnelig partner aldri kan rettferdiggjøres, mens bare én av ti av de spurte mener at vold mot kvinner er et privat anliggende.

- Slike tall gir grunn til optimisme, mener Amnesty-lederen.

Men samtidig mener hele 48 prosent av de spurte at dersom en kvinne flørter åpenlyst, er hun selv helt eller delvis ansvarlig dersom hun blir utsatt for et seksuelt overgrep etterpå. 30 prosent mener at kvinnen kan skylde seg selv dersom hun kler seg sexy eller er åpenbart beruset, mens hver femte mann mener det samme dersom kvinnen er kjent for å ha hatt flere partnere. Tallene er overraskende høye, mener Egenæs.

- Da jeg fikk rapporten, ble jeg umiddelbart sjokkert over i hvor stor grad menn holder kvinner ansvarlig for den volden som utøves mot dem. Det er slike holdninger vi må ta tak i og endre, slår Egenæs fast. Han mener tallene avslører en dobbeltmoral hos menn.

- I dag mener jo de fleste at det er bra at kvinnene er aktive på arbeidsmarkedet, og at det er bra med likestilling. Men mange mener åpenbart at dersom kvinner er aktive i andre sammenhenger, for eksempel i å finne seg en partner, å flørte eller ta initiativ overfor menn, så kan de skylde seg selv dersom de blir utsatt for et seksuelt overgrep. Dette er forstemmende, mener han.

- Dette handler ikke bare om å behandle den lille prosenten som bruker vold. Dette handler også om å få endret holdninger i mannskulturen. I mannsmiljøer relateres det ofte til vold, gjerne på en spøkefull måte. For eksempel kan man fortelle en vits om at man er for sen på fotballtrening fordi kona måtte bankes først. Det er sånt vi må ta tak i. Dette samfunnsproblemet blir ikke borte før vi menn lærer sønnene våre at vold mot kvinner er galt uansett.

- Alle menn har et ansvar for å ikke bare være problemet bevisst, men også gjøre noe aktivt med det. Dette er noe som angår oss alle, fastslår Egenæs.

Preger livet

Menn har et sammensatt forhold til vold mot kvinner, viser rapporten. På mange måter preger problemet menns liv: 42 prosent av mennene som deltok i undersøkelsen forteller at de kjenner menn i sin omgangskrets eller nærmiljø som har utøvd vold mot en kvinne. I ni av ti tilfeller var voldsutøveren kvinnens partner. Men samtidig forteller sju av ti at vold mot kvinner er et problem som angår dem personlig i liten eller svært liten grad.

- Dette er ikke enkelt å tolke. Vi vet ikke helt hvilken betydning mennene legger i «personlig», sier daglig leder i Reform, Per Kristian Dotterud.

Hva gjør så menn når de får vite om vold mot kvinner?

Mange - to av tre -uttrykker at de ville ha grepet inn for å stoppe en voldshandling. Hver tredje mann sier han ville ha tatt opp hendelsen med voldsutøveren i etterkant, eller ville ha tatt kontakt med myndighetene og hjelpeapparatet. Bare 2 prosent sier de ikke ville ha foretatt seg noe hvis de var vitne til en voldsepisode. Men likevel viser undersøkelsen at det er forskjell på teori og praksis: Hver fjerde mann i undersøkelsen som sier han vet om en kvinne i nærmiljøet som er utsatt for vold forteller at han ikke har foretatt seg noe etter å ha fått vite om volden.

For lite, for tregt

Myndighetenes vilje til å prioritere kampen mot vold mot kvinner er det imidlertid flere som stiller spørsmål ved.

I juni 2004 lanserte den forrige regjeringen Bondevik handlingsplanen Vold i nære relasjoner. Planen inneholder 30 konkrete tiltak. Dagens regjering fulgte opp, og slo fast i Soria Moria-erklæringen at det blant annet skal opprettes et landsdekkende behandlingstilbud for menn som utøver vold mot kvinner. Men dit er det trolig langt fram, mener Per Isdal, som leder stiftelsen Alternativ til vold (ATV).

- Etter Soria Moria-erklæringen har myndighetene kommet med flere forbehold, noe som i praksis har betydd at lite har skjedd. Det skjer kort fortalt alt for lite, og det går alt for tregt, sier han.

Ett av forbeholdene er at regjeringen ønsker en evaluering av effekten av ATVs arbeid før tilbudet bygges ut. En slik evaluering vil ta minst fem år, ifølge Isdal.

- Vi har allerede nå gode indikasjoner på at den behandlingen vi gir, har effekt. Det er ingen grunn til å vente med å bygge ut behandlingstilbudet, mener han.

I dag må menn som henvender seg til hjelpeapparatet, ofte vente i mange måneder før de får hjelp. Dette er svært uheldig, mener psykolog og voldsforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Marius Råkil.

- Jo lenger en person må vente, jo større er risikoen for at han ikke kommer i gang. Vi ser at motivasjonen ofte svekkes dramatisk ved lang ventetid, sier han.

Mange steder finnes det heller ikke hjelp å få. Per Kristian Dotterud i Reform får ofte telefoner fra menn over hele landet som forsøker å finne ut hvor de kan henvende seg. Mange er i en akutt situasjon. Men bare et lite mindretall av de som ønsker hjelp, har et reelt behandlingstilbud, ifølge Dotterud.

- Både tilgangen og kapasiteten er for dårlig, fastslår han.

Tre krav til regjeringen

For å få fortgang i kampen mot vold mot kvinner stiller Amnesty og Reform nå tre konkrete krav til myndighetene:

• Det må lages et undervisningsopplegg om vold i nære relasjoner for ungdomsskolen. Regje­ringens Manifest mot mobbing må få et fokus på kjønnsbasert vold og seksuell trakkasering i neste tiltaksplan.

• Det må opprettes en gratis, grønn telefonlinje, der både de som utøver, de som er ofre og de som er vitner til vold i nære relasjoner kan henvende seg. I dag har mange ingen steder å gå.

• Det må opprettes et landsdekkende behandlingstilbud til menn som utøver vold.

- Dette er ting myndighetene alle­rede har sagt de skal gjøre. Nå må vi få mer enn ord, sier Egenæs.

-«Hore-madonna»-skillet lever ennå

Rapporten om menns holdninger til vold mot kvinner avslører at mange menn har et temmelig antikvarisk syn på kvinner, mener rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty.

- Det jeg er mest overrasket over i rapporten, er den sterke tendensen til å velte ansvaret for seksuelle overgrep over på kvinner, sier Kaatee, som er fagansvarlig for arbeidet med kvinners rettigheter i Amnesty.

Rapporten om menns holdninger til vold mot kvinner viser at halvparten av mennene mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun flørter åpenlyst, mens tre av ti menn mener en kvinne kan skylde seg selv for overgrepene dersom hun er beruset eller kler seg sexy. Noen færre, 20 prosent, mener at kvinner som er kjent for å ha hatt flere partnere, bærer ansvaret helt eller delvis selv dersom de blir utsatt for overgrep.

-Dette sier meg at det fortsatt eksisterer en sterk aksept for at kvinner som bryter med det gamle, tradisjonelle kvinneidealet som snill og dydig, ikke har krav på respekt. Det gamle skillet mellom «hore og madonna» lever fortsatt. At denne tendensen er så sterk, er bekymringsfullt, mener Kaatee.

Publisert i AmnestyNytt 2007/2.