Iran
Året etter Jina Aminis død i iransk varetekt har vært preget av omfattende folkelige protester og en opptrapping av iranske myndigheters vold og undertrykkelse.
Hvorfor tok iranerne til gatene?
For ett år siden, 13. september 2022, ble den unge kurdisk-iranske kvinnen Jina (Mahsa) Amini pågrepet på gaten av iransk politi. De mente at måten hun var kledd på var i strid med de strenge iranske lovene som regulerer hvordan kvinner skal opptre i offentligheten. Vitner forteller at Jina ble brutalt banket opp under pågripelsen. Tre dager senere døde hun i politiets varetekt.
Myndighetene svarer med vold
Iranske myndigheter har prøvd å kvele protestene med brutal makt. Siden september 2022 har flere hundre demonstranter blitt drept, og mange flere har blitt alvorlig skadet. Flere titusen har blitt arrestert, og mange av dem har blitt utsatt for tortur, inkludert voldtekt og annen seksuell vold, for å tvinge dem til å «tilstå» angivelige forbrytelser eller for å knuse dem og familiene deres.
Mange barn blant ofrene
En skremmende høy andel av de som har blitt drept eller torturert i sammenheng med protestene er barn. I flere tilfeller der barn ble skutt og drept av sikkerhetsstyrkene, har myndighetene prøvd å legge skylden på andre demonstranter. Mojahed (Abbas) Kourkouri er dømt til døden for drapet på en jente som i realiteten ble skudd av sikkerhetsstyrker kledd i sivil.
Balutsjere og kurdere rammes verst
Balutsjere, kurdere og andre etniske minoritetsgrupper i Iran har lenge vært utsatt for spesielt brutal diskriminering, forfølgelse og vold. Det samme mønsteret har vi sett i sammenheng med protestene.
Mens sikkerhetsstyrkene i begynnelsen av protestene brukte gummikuler og tåregass mot demonstranter i andre deler av landet, skjøt de med skarp ammunisjon på de balutsjiske og kurdiske områdene. Mange av de som har blitt drept eller lemlestet i sammenheng med demonstrasjoner tilhører disse to etniske gruppene.
Internasjonale reaksjoner mot dødsstraff
Politiske ledere i Iran har offentlig krevd at demonstrantene skulle dømmes raskt og hardt, gjerne til døden. Dødsdommer mot demonstranter har imidlertid fått mye internasjonal oppmerksomhet, og så lenge har det vært relativt få som har blitt dømt til døden og syv som har blitt henrettet for sin deltakelse i protestene.
Det er imidlertid flere som fortsatt risikerer dødsstraff.
Undertrykkelsen trappes opp ytterligere
I sitt desperate forsøk om å holde fast i makten har iranske myndigheter også trappet opp undertrykkelsen på flere andre områder. Blant annet har politiet blitt beordret til å håndheve lover og regler som begrenser kvinners frihet i offentligheten strengt.
Iran har også trappet opp bruken av dødsstraff, spesielt i sammenheng med narkotikakriminalitet. I 2022 henrettet Iran minst 576 mennesker, noe som var det høyeste tallet på mange år. Alt tyder på at tallet for 2023 vil bli enda mye høyere.
Hva gjør Amnesty med situasjonen?
Mens myndighetene gjør alt de kan for å hindre at informasjon om overgrepene skal nå utlandet, jobber Amnesty for å sikre at deres forbrytelser blir kjent.
Våre etterforskere snakker med vitner, de analyserer videoer, bilder og lokale avisoppslag, de samarbeider med andre eksperter for å få sannheten ut i lyset.
Samtidig jobber Amnesty også for å mobilisere det internasjonale samfunnet. Dette har bidratt til at FNs menneskerettighetsråd nå undersøker hvilke iranske ledere som kan holdes internasjonalt strafferettslig ansvarlig.
Vår solidaritet er livsviktig
Iranske myndigheter prøver å tvinge befolkningen til taushet ved å vise at de gjør som de vil uten å bry seg om internasjonal rett. Samtidig vet vi at Irans styresmakter kan påvirkes av internasjonal kritikk, spesielt i enkeltsaker. Gjennom å mobilisere til internasjonale appeller har Amnesty bidratt til at mange fanger har blitt bedre behandlet og mange henrettelser har blitt stoppet.
Vår solidaritet er også en viktig støtte både for sivilsamfunnet i Iran og mennesker med iransk bakgrunn rundt omkring i verden, også her i Norge, som er bekymret for sine kjære i Iran og landet de er glade i.
Aktuelt:
Hva gjør Amnesty?
Slik jobber Amnesty for menneskerettighetene i Iran:
Synliggjør overgrepene
Amnesty har jobbet med Iran i mange år, og er i kontakt med advokater, journalister, aktivister og engasjerte mennesker for å få tilgang på informasjon.
Vi løfter frem brudd på menneskerettighetene og synliggjør overgrepene iranske myndigheter begår. På den måten sørger vi for at iranske myndigheter ikke slipper unna.
Løfter frem personene som blir forfulgt
Amnesty løfter frem enkeltindivider som har tatt til orde for endring i landet. Internasjonal oppmerksomhet rundt personen kan bidra til å gi beskyttelse, og samtidig løfte personens kampsak.
Hvis en person har blitt fengslet, for eksempel for å ytre seg kritisk, følger vi nøye med på hvordan forholdene i fengselet er. Når noen blir flyttet til et fengsel hvor det er stor sannsynlighet for tortur, sørger vi for å informere resten av verden. Dette resulterer ofte i at personene blir flyttet tilbake eller til et fengsel hvor det ikke er risiko for tortur eller mishandling.
Legger press på verdensledere
Vi tar opp situasjonen i Iran med norske myndigheter, og krever at de tar opp menneskerettighetsspørsmål med iranske ledere. Det samme gjør Amnesty-seksjonene verden over med sine myndigheter. Utenlandske myndigheter kan få til endring ved å vise Iran at de følger med og er uenige i handlingene. Amnesty spiller også inn lovendringer gjennom FN.
Formidler juridisk hjelp
I Iran er det ikke garantert å få en advokat. I enkelte saker hjelper Amnesty familier med å komme i kontakt med en advokat. Dette gjelder spesielt fattige familier til barn som risikerer dødsstraff.