Kryper seg nærmere

Av Katrine Ree Holmøy

Internettsensur er fæle greier. Jammen bra det bare skjer i land lang borte, tenker vi her i Norge, mens vi surfer, chatter og blogger til senebetennelsen tar oss. Men selv om nettet fremdeles er fritt og nokså anarkistisk her i nord, lurer mørke skyer i horisonten av cyberspace. Forskerne bak Open Net Initiative (ONI) slår fast at filtrering av innholdet på nettet blir stadig vanligere også her i Europa, og at «det bredeste forslaget for filtrering [i Europa] til nå kommer fra Norge».

Forskere ved universitetene Harvard, Cambridge, Toronto og Oxford har gått sammen om å kartlegge forekomsten av nettsensur verden over, og underveis bet de seg bekymret merke i forslaget det norske Datakrimutvalget kom med i 2007 om lovtiltak mot datakriminalitet. Det viser seg at de av oss som tror nettsensur er noe som bare skjer i Kina og omland tar grundig feil: Internettsensur er på frammarsj verden over, om enn i ulikt format.

- Internettsensur er en vekstbransje, og det er dokumentert at det skjer i stadig større grad, sier direktør i Teknologirådet Tore Tennøe.

Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som skal fremme debatt om muligheter ved og konsekvenser av ny teknologi. For mens vi sultent tar imot ny teknologi som gjør nettet mer lettnavigert, gjør teknologiutviklingen det lettere å filtrere vekk uønsket innhold. Fremdeles er filtrene for grovt kalibrerte: det er vanskelig å lage filtre som kun tar bort det uønskede innholdet, og i land som Kina tar de heller for mye enn for lite.

- Teknologiutviklingen gjør at filtrene blir mer og mer presise, og da blir det også mer fristende å ta det i bruk her hjemme, for eksempel i forhold til fildeling, gambling eller holocaustbenektelse. Teknologien utvikles i vestlige land, men drives av etterspørsel i autoritære regimer som Kina, sier Christine Hafskjold, som er prosjektleder for IKT hos Teknologirådet.

De er spent på utviklingen framover nå som Kina har blitt landet med flest Internettbrukere.

- Det er et enormt marked. Spørsmålet er om det vil endre Internett som en amerikansk-europeisk oppfinnelse med åpenhet som grunnleggende prinsipp. Hva vil skje når en annen politisk tradisjon kommer i førersetet, spør Tennøe.

- Og hvis vi nå begynner å regulere for filtrering - hvor skal vi sette grensen, supplerer Hafskjold.

For siden Internett for alvor ble tatt i bruk av hvermansen, har det blitt en av de viktigste kanalene for å bekjempe menneskerettighetsbrudd.

- Å stenge folk ute fra nettet er en av de mest grunnleggende truslene mot ytringsfriheten, mener Tennøe.

Sensurerer barneporno

Her i Norge var det Internettleverandøren Telenor som først tok initiativ for filtrering.

- Vi sensurerer ikke nettet, men vi har valgt å ta et standpunkt mot barneporno. Vi overvåker nettet, ikke kundene, og vet ikke og skal ikke vite hva slags innhold folk ser på, sier informasjonssjef for Telenor Norge, Atle Lessum.

Internettleverandørene har en sentral rolle når det kommer til filtrering av nettet.

- Fram til vi innførte barnepornofilteret i 2004 hadde ikke vi gjort noe som overhodet lignet på sensur av nettet, og jeg mener vi fremdeles ikke sensurerer. Vi la et filter på alle brukerne våre, det er ikke noe folk kan velge om de vil ha. Filteret begrenser tilgang på sider som viser overgrep mot barn, sier han.

Det er Kripos som oppdaterer filteret og legger inn adresser til sider med overgrepsbilder så de blir sperret. Lessum forklarer at Telenor som nettleverandør ikke kan definere hva som er barneporno og seksuelle overgrep.

- Vi leverer den tekniske løsningen, og leverer statistikk over hvor mange som har forsøkt å komme inn på sidene. Statistikken sier ikke noe om hvem som har forsøkt å få tilgang til sidene, sier han.

Filteret Telenor og Kripos samarbeider om, var det første av sitt slag i verden. Det fungerer slik at dersom noen - med vilje eller ved et uhell - forsøker å komme inn på en adresse Kripos har identifisert som ulovlig, kommer det opp en melding med forklaring på hvorfor man ikke får tilgang til siden. Lessum forteller at innføringen av filteret skjedde uten reaksjoner fra kunder og interesseorganisasjoner.

- Men teknologien dere har utviklet kan brukes til sensur på flere områder?

- Ja, den kan kanskje det. Men da må noen sitte og definere hva som for eksempel er rasistiske ytringer, og noen må beslutte at løsningen faktisk skal utvides med slikt innhold, sier han.

Teknologien er blant annet innført i Sverige og Danmark, og Kripos har presentert filteret i land som Belgia, Australia og Portugal. Men Telenor tilbyr sine tjenester i flere deler av verden: De er til stede i Bangladesh, Pakistan, Malaysia og Thailand. I Pakistan har ONI registrert filtrering av religionskritikk, kritikk av staten eller militæret og separatistiske ytringer. I Malaysia og Bangladesh fant de ingen tegn på filtrering, mens Thailand filtrerer både politiske og sosiale ytringer. Hvordan ser selskapet på å innføre filtre i land som allerede sensurerer nettet?

- Vi er avhengig av en god dialog med myndighetene, så teknologien ikke misbrukes. Det er vanskelig, og det tar tid. Men vi har ambisjoner om å bringe det ut til flere land der vi har virksomheter også, sier Lessum.

- Har dere planer om å utvide filteret til å omfatte flere områder?

- Vi skal være veldig, veldig forsiktige med å inkludere flere ting. Per i dag er det helt uaktuelt å utvide filteret, sier han.

- Men hvis Kripos eller Justisdepartementet ønsker å utvide filteret, hvem bestemmer da?

- Vi er et norsk selskap som må følge norsk lov. Men foreløpig er det ingenting som tyder på noen lovendringer som gjør at vi blir tvunget til å utvide, sier han.

Nye tilstander

Få har sterke innvendinger mot et filter som stopper overgrepsbilder av barn. Men innføringen av filteret kan ses i en større sammenheng: I følge ONI er måten vi her i Europa forholder oss til nettet på i endring. Fra å la aktiviteten på nettet rusle og gå for seg selv, har særlig EU-landene latt filtrering bli regelen heller enn unntaket. Fremdeles er nettet fritt her sammenlignet med land som Kina, men ONI mener likevel det er grunn til bekymring, fordi den økte kontrollen tar over for en sterk tradisjon for demokratiske prosesser og ytringsfrihet. Deres undersøkelser avdekker at ulovlig innhold fjernes, innhold fra utenlandske kilder blokkeres, og søkemotorer utelater resultater som er i strid med loven.

Her i Europa er det i hovedsak barneporno, rasisme og fremming av hatkriminalitet som filtreres. Men i det siste har det dukket opp diskusjoner om filtrering av gamblingsider og sider som bryter med opphavsrettsbestemmelser. Musikkbransjens ønske om å blokkere Internettilgangen til folk som laster ned musikk ulovlig, har nå fått et gjennombrudd. I slutten av januar besluttet den irske Internettleverandøren Eircom at kundene deres vil få to advarsler, men hvis de fortsetter med nedlasting, stenges de ute fra nettet. Plate­selskapene EMI, Sony, Universal og Warner legger nå press på andre irske nettleverandører for å få dem til å slutte seg til avtalen.

- Da mister man jo tilgangen til alt annet også. Å kutte nettilgangen blir som å skru av strøm eller vann. Da får du verken tilgang på informasjon eller mulighet til å ytre deg, sier Tennøe hos Teknologirådet.

Europa følger en verdensomspennende trend. Antallet stater som begrenser innbyggernes tilgang til Internett har vokst raskt de siste årene, ofte begrunnet med behovet for å beskytte opphavsrett, nasjonal sikkerhet eller kulturelle normer og religiøse verdier - men langt fra alle tiltak har like høyverdige begrunnelser.

- I Italia stenger de tilgangen til utenlandske gamblingsteder for å få flere til å bruke de italienske gamblingstedene. Det er en form for korrupsjon, siden Silvio Berlusconi eier mange av de italienske gamblingstedene. En sentral politiker driver næringsvirksomhet og får nytte av Internettreguleringen, sier Svein Willassen.

Han var medlem i Datakrimutvalget, og har doktorgrad med databevis som tema. Willassen mener USA ligger bedre an enn Europa når det kommer til å bevare nettet som et fritt sted.

- Der har de et sterkt ytringsfrihetsvern i grunnloven. Det gjør at de ikke kan innføre obligatorisk filtrering. De fleste land i Europa har ikke noe sånt vern, sier han.

Samme argumenter

Elisabeth Staksrud, stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, har studert nett og nettbruk i Europa, Singapore og Kina. Det som overrasker henne mest, er likhetene.

- I Asia snakker myndighetene om et kollektivt beskyttelsesprinsipp, mens vi her hjemme sier at man må beskytte barna og de svake gruppene i samfunnet. Men ellers er argumentasjonen lik, sier hun.

Hun mener effekten for folk flest er den samme.

- Her i vesten er det ikke myndighetene som filtrerer innholdet, det er private aktører. Derfor omtales det ikke som sensur. Det får jeg hetta av, for resultatet er det samme. Jeg føler meg ikke noe mindre sensurert fordi det er kommersielle aktører som står for sensuren, sier hun.

Staksrud mener problemet med det som skjer i Europa er at det tas for gitt at man må beskytte barn.

- Men hva er det de må beskyttes mot? Hvorfor skal vi gjøre det, og hvordan? Det er vanskelig å være uenig i at man skal beskytte barn, og i en periode på begynnelsen av 2000-tallet ble man nærmest beskyldt for å være pedofil hvis man var mot filtrering av innhold. Da blir det vanskelig å få til en god dialog om det, sier hun.

Hun mener deler av debatten ikke forholder seg til virkeligheten barn og unge lever i når de er på nettet.

- Vi har en tendens til å fokusere på porno og pedofile. Men det er ikke der ungene sliter. De reelle problemene deres handler om brudd på personvern, mobbing og usikkerhet i forhold til å finne sin egen identitet på nettet. Det handler om kildekritikk, kvalitetssikring og å forstå at ikke alt man leser på nettet er sant, sier hun.

Hun tviler på at filtrering av innhold på nettet vil være til hjelp for unge nettbrukere.

- Filtrene er gjerne laget av kommersielle aktører som har sine egne interesser, som religiøse organisasjoner. Vi har sett filtre som filtrerer bort alle feministsider, alle sider med seksualopplysning og alle svenske sider med tall, fordi tallet seks staves sex på svensk.

I januar kom en offentlig utredning som tar for seg personvern i det digitale samfunnet. Blant forslagene er opprettelse av en medieansvarslov, et organ som kan bidra til å utforme etiske retningslinjer for nettytringer og en tjeneste for å bistå folk som får personvernet sitt krenket på nettet. Det mener Staksrud er helt nødvendig.

- Nettnemnda ble opprettet for noen år siden i samarbeid med bransjen for å gi uavhengige vurderinger til nettleverandøren. Nemda finnes ikke lenger. Men denne typen organ er nødvendig. Jeg er redd for det tilfeldige i at den som er på jobb når noen ringer for å klage, er den som skal ta avgjørelsen om å fjerne innhold, uten at avgjørelsen er basert på et prinsipp, sier hun.

Staksrud har intervjuet norske Internettleverandører om deres holdninger til filtrering og fjerning av nettsider.

- Nettleverandørene opptrer som redaktører, men på en ganske slepphendt måte. Det er en gråsone, hvor det er tilfeldig hva som blir tatt ned og hva som får bli. Ytringsfrihet kjennetegnes av at man må tåle de ytringene man ikke liker også, sier hun.

Kathrine Ree Holmøy er frilansjournalist

Publisert i AmnestyMagasinet 2009/1