Kina-kampanjen i mål
Av Ina Tin
"Vi klarte det!"
Med Kina-kampanjen har vi klart å sette skarpt søkelys på Kina i norske medier. Handel og menneskerettigheter er blitt et nødvendig tema i næringslivet og norske myndigheter har måttet tåle kritikk for å prioritere økonomiske interesser fremfor klar og åpen kritikk av overgrep i Kina.
Det er noen av konklusjonene når kampanjeansvarlig Turid Dankertsen (TD), lobbyansvarlig generalse kretær Jan Borgen (JB) og medieansvarlig John Peder Egenæs (JE) oppsummerer et halvt års jobbing med Kina.
Dessuten mener de tre at kampanjen har skapt stor og positiv oppmerksomhet om Amnesty i Norge. Politiet i Oslo hjalp i så måte til ved å holde tilbake demonstranter i gule t-skjorter da den kinesiske presidenten, Jiang Zemin, var på besøk i juni. Men det ble godt utnyttet i etterkant til å befeste inntrykket av en offensiv organisasjon.
Handel, etikk og politikk
TD: - Vi har klart å være pre missleverandør til debatten om handel og menneskerettigheter.
JB: - Vi valgte å fokusere på norsk handel, det har vært viktig for å dra problemene i Kina nærmere norsk virkelighet.
JE: Norske myndigheter har blitt tvunget til å uttale seg om sin politikk i Kina, og vår kritikk mot at de ikke tar opp enkeltsaker i samtaler med kinesiske myndigheter, har de merket seg. UD sier selv at debatten om handel og menneskerettigheter har ført til vanvittig mye overtid i departementet!
At Amnesty i Norge har bidratt til NHOs fokus på spørsmål om handel og menneskerettigheter, med debatthefte, seminar og utvikling av etikk-kodeks, er de alle overbevist om.
JB: Jeg tror også vi har bidratt til at næringsminister Godal nå sier at næringslivet har et selvstendig ansvar.
Jiang og de gule t-skjortene
Hendelsene under Jiang Zemin besøk har plassert Amnesty noen hakk høyere opp i media, det er blitt tilsvarende lettere å drive innsamling av penger og organisasjonen har fått flere tusen nye medlemmer, men det er ikke stemning for å gi politiet all æren:
JE: - Det er den store aktiviteten hele veien under kampanjen som har lagt grunnlaget. Vellykkede stunts er vel og bra, men uten skikkelig oppfølging ville vi ikke høstet de fruktene vi gjør idag.
TD: -Aksjonene i juni var et godt eksempel på hvor viktig det er å gripe og utnytte de aktuelle begivenhetene som eksisterer uavhengig av var dagsorden.
JB: - Og vi fikk mer ut av det fordi vi gikk sammen med andre organisasjoner.
JE: - Samarbeidet med ungdomspartiene var veldig positivt. Vi får lett alle partiene med oss fordi vi er Amnesty, og det bør vi utnytte.
Nyaksjonisme
Kina-kampanjen mobiliserte flere aktive medlemmer enn noen kampanje tidligere, 130 grupper av 170. Gruppene har vært ute på gatene og den regionale spredningen har vært god.
TD: - Vi har fått til mer aksjonisme denne gang. Jeg tror det skyldes større kreativitet i aksjonsformene og større vekt på synlighet. Den kinesiske muren, tablået rundt rundt de kinesiske henrettelsene og de mobile, gule aksjonene under Jiangs besøk, har vært, nye friske elementer.
Endring i Kinas holdning
Kampanjen er enda ikke evaluert på globalt plan, men allerede nå kan noen fakta listes opp.
JE: - Før kampanjanjen fikk Amnesty ikke slippe inn i Kina. Etter kampanjen deltok Amnesty på den internasjonale parlamentarikerunionens møte i Beijing og fikk hilse på lederen for folkekongressen og president Jiang. Det må ha en sammenheng med kampanjen. Også fra den kinesiske ambassaden her i Norge kan man lese en utvikling. Ved åpningen av kampanjen var holdningen fullstendig avvisende. Nå har ambassaden både skrevet brev og offentliggjort kronikk. Den samme holdningsendringen hos kinesiske diplomater har skjedd i andre land.
Publisert i AmnestyNytt 1996/5.