IRAK PÅ DAGSORDEN: Irak er mer enn Saddam

- Er Amnesty mot krig i Irak?

- Amnesty International tar ikke stilling for eller mot krig som virkemiddel, presiserer den norske generalsekretæren.

- Dette grunnleggende standpunkt opprettholder vi i en tid der en mulig krig mot Irak står på den internasjonale dagsorden. Vi etterlyser derimot respekt for den irakiske sivilbefolkningen i diskusjonen om man skal gå til krig mot Irak.

Petter Eide mener Norges sterke støtte til FN som garantist for verdens fred og sikkerhet forplikter.

- Når ansvarlige myndigheter vurderer maktbruk mot Irak, må ikke bare de sikkerhetsmessige og politiske følgene stå på dagsorden. Også de uunngåelige menneskerettslige og humanitære konsekvensene av en krig må vurderes.

Petter Eide er opprørt over Jan Petersens utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget i februar. Den var blottet for henvisninger til en irakisk sivilbefolkning.

- Det er ikke bare Saddam som bor i Irak, påpeker han.

- Landet har 20 millioner innbyggere. Hva med dem?

- Hvilken rolle spiller Amnesty i Irak-krisen?

- Hvis det blir krig, vil Amnesty Internationals rolle være som ellers å overvåke og være pådriver for internasjonal rett. Vi kommer til å kreve at FN og de landene som avser styrker til krigen, gjøre alt i sin makt for å begrense sivile tap og lidelser. Krigførende parter vil bli konfrontert med brudd på krigens lover og menneskerettighetene. Dette enten det dreier seg om uakseptable bombemål, våpentyper som ikke er målrettede nok eller kritikkverdig behandling av fanger eller sivile, sier Eide.

Han påpeker at under NATOs bombing av Jugoslavia og bombingen i Afghanistan ble folkeretten brutt på nesten alle disse områdene. Derfor er overvåkning av de krigførende partene helt nødvendig.

- Hvis nasjoner eller enkeltpersoner begår brudd på krigens folkerett, må de ansvarlige straffeforfølges og ofrene få støtte, sier Petter Eide.

Han understreker også at Amnesty vil overvåke hvordan det tilrettelegges for humanitær assistanse for sivilbefolkningen inne i Irak, og mulighetene for flukt over landegrensene.

- Hvordan kan Amnesty få informasjon fra området?

- Amnesty har mange kanaler til informasjon om og i landene i Midtøsten. Vi vil derfor bruke de kanaler vi ellers bruker i vår etterforskning på Irak og nabolandene. Dessuten er vi i disse dager inne med delegasjoner i Iran, Nord-Irak og Jordan. Etterforskningsreisene skal skaffe informasjon så nær Irak som mulig, sier generalsekretæren i Amnesty i Norge, som også kan opplyse at det er første gang på mange år at Iran har tillatt Amnesty International å drive etterforskning i landet.

Irak på dagsorden:

Norges dilemma

Amnestys rapporter om Irak