- Ikke vær så naive

Tekst og foto av Ina Tin

Vijay Nagaraj har kommet fra Rajastan og partipolitisk arbeid på venstresiden til hovedstaden New Delhi og for å bygge opp en ny Amnesty-struktur i India. Han kjenner kampen for de fattiges økonomiske rettigheter. Og han er ikke i tvil:

- Amnestys konsekvente fokus på sivile og politiske rettigheter er ikke irrelevant i sør. I India har menneskerettighetsmiljøet respekt for Amnesty nettopp som en sterk forsvarer for de sivile og politiske rettighetene. Amnestys rolle er viktig fordi den betyr at de indiske menneskerettighetsforkjempere som jevnlig utsettes for overgrep har en ryggdekning i deres kamp for sosiale og økonomiske rettigheter i India.

Nagaraj mener det er både naivt og lite gjennomtenkt å tro at Amnesty kan arbeide for alle menneskerettighetene.

- Full utvidelse av mandatet er ikke bare et spørsmål om kapasitet, selv om også det er et fullstendig ubesvart spørsmål, men like mye et spørsmål om vilje. Oppriktig talt, finnes denne viljen til å arbeide med de sosiale og økonomiske overgrepene i verden?

- Jeg vil våge å påstå at flesteparten av Amnestys medlemmer i vest ville falle fra hvis de hadde forstått konsekvensene av en slik mandatutvikling.

Kan bli hyklersk

- La oss ta globaliseringen. Vesten, og derfor også Amnesty-medlemmer i vest, bidrar til urettferdigheten. Er dere rede til å kjempe for høyere priser på varer produsert i den tredje verden? Er Amnesty beredt til å ta radikale standpunkter? Bruddene på sosiale og økonomiske rettigheter er ikke et sør-problem, men et globalt problem. Er dere villige til å senke forbruket?

- Rapporten om politivold i Danmark er et klassisk eksempel på hva som skjer når kritikken fra Amnesty plutselig treffer en selv: Medlemmene flykter (AI Danmark mistet 1/3 av sine medlemmer da det danske politiet ble kritisert av AI i en rapport i 1994, red). Vijay Nagaraj mener Amnesty må passe seg for ikke å bli hyklersk.

- I prosessen med å skulle utvikle en politikk for sosiale og økonomiske rettigheter, står vi i fare for å miste det Amnesty alt har bygget opp.

Nagaraj spør om et Amnesty som arbeider for alle rettigheter vil øke antallet medlemmer.

- Ikke vær naive! USA og Europa har verdens best beskyttede markeder, er Amnestys amerikanske og europeiske medlemmer rede til å stå på barrikadene for å bekjempe det? Amnesty vil bli ledd ut hvis organisasjonen sier at den arbeider for de sosiale og økonomiske rettigheter, men ikke vil ta stilling til globaliseringen og Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Jeg vil påstå at 99 prosent av Amnestys delegater som skal avgjøre mandatutviklingen ikke forstår konsekvensene av globaliseringen.

Kreativitet

- Innen sivile og politiske rettigheter har det internasjonale samfunnet bygget opp konvensjoner, instrumenter og regler. Det gir Amnesty et glimrende utgangspunkt for å stille krav til myndigheter. Se på området sosiale og økonomiske rettigheter: Der finnes ingen standarder! Vi har en minimum standard for leveforhold, en fattigdomsgrense og en rett til utvikling, men hva betyr det i praksis?

Vijay Nagaraj tror Amnesty vil ha store problemer med å bygge opp troverdighet og styrke på dette området. Han viser til alle de andre organisasjonene som har kompetanse. - Det er tåpelig av Amnesty å bevege seg inn i dette, sier han.

- Derimot mener jeg vi skal utvikle vår forståelse av mandatet, tolke det mer kreativt. Men en dramatisk mandatutvidelse er uklokt. Det er et enormt forventningspress på Amnesty. Vi kan ikke gjøre alt og mandatet som en internasjonalt vedtatt ramme er et hjelpemiddel til å markere grensene for vårt engasjement.

Nagaraj viser til hvordan Amnesty jobber i India. - Vi understreker at alle menneskerettighetene gjelder for alle mennesker, men vi fokuserer på enkelte overgrep. Et eksempel er de store damprosjektene i India som fører til tvangsforflytning av en masse mennesker. I den forbindelsen kritiserer Amnesty bruken av makt.

- Jeg vet at noen av mine kolleger mener vi skal åpne mandatet helt opp, og jeg vet at Amnestys regel mot å arbeide med menneskerettighetsbrudd i eget land er en utfordring når man ser så mange problemer foran sin egen dørterskel. Men vi må jobbe mer med den saken, gi det en positiv fortolkning og folk vil akseptere det.

Gapet i Amnesty

Likevel mener han det er nyttig å gjennomgå organisasjonens prioriteringer.

- Utvikling i Asia, Afrika og Sør-Amerika bør være høyt prioritert i Amnesty, men er det det? På internasjonale Amnesty-møter hører jeg om en annen agenda: Konkurransen om oppmerksomheten og pengene i vest, om forholdet til Human Rights Watch og Greenpeace. Greit, løs de utfordringene, men hvorfor går bevilgningene til utvikling av Amnesty i den tredje verden nedover? Hvorfor mottar vi ikke lenger den samme støtten? Jeg har vært på møter om mandatet i store, vestlige Amnesty-avdelinger der absolutt ingen var opptatt av utvikling i våre deler av verden. Jeg bare spør: Er vi en del av en global bevegelse?

Vijay Nagaraj mener at det først er når vi erkjenner at det er et skille innad i bevegelsen, vil vi være i stand til å overkomme det.

- Jeg har mine tvil om det er kapasitet og vilje i bevegelsen til å bygge opp medlemmer og strukturer i den tredje verden. Men vi trenger maksimal satsning på utvikling av styrke blant menneskerettighetsforkjempere i sør. De største behovene og 80 prosent av verdens befolkning finnes i denne delen av verden. Amnesty International er en internasjonal bevegelse og vi må arbeide for at fotfestet faktisk blir verdensomspennende.

Publisert i AmnestyNytt 2001/2