Flyktninger fra Syria i Libanon: Ali og puslespillene om Syria

Tekst av Ina Tin

Foto av Ali Shaikh og Ina Tin

Jarahieh, en uoffisiell flykningeleir i Bekaa-dalen: Jenta klatrer opp på et gjerde, roper til Ali på taket og vinker. Hun er en tiåring med bustete krøller og ivrige øyne. Ali smiler tilbake, retter inn kameralinsen mot henne og knipser.

- Barna her i leiren er mine beste venner. Jeg elsker barna, sier Ali.

Uoffisielle flyktninger

Jeg står på taket sammen med Ali og filmer en liten og uoffisiell leir i Bekaa-dalen i Libanon. For et år siden startet Ali Khedr organisasjonen «Syrian Eyes» sammen med noen venner. De jobber for å bedre forholdene for syriske flyktninger i Libanon. Leiren Jarahieh består av omtrent trehundre plasttelt og skur som flyktninger fra Syria har satt opp på et jorde de har leid av en libanesisk bonde.

Offisielt finnes det nemlig ingen flyktningleirer i Libanon. Men det finnes mer enn 1,2 millioner flyktninger, eller «gjester» fra Syria, som myndighetene insisterer på å kalle dem. «Gjestene» har måttet finne husly der de kan i det vesle landet Libanon, der det før syrerne kom fra krigen bare bodde 4,5 millioner mennesker.

Ali kommer ofte hit. Tjuetreåringen har som folka i leiren flyktet fra krigen, torturen og fengslene i Syria, men han har bestemt seg for å gi sitt engasjement til sitt hjemlands fremtid: Barna.

Startet med en bønn til folket
Ali kalte appellen sin på Facebook for et år siden for «Syrian Eyes». Han appellerte til syrere i eksil om å hjelpe sine landsmenn i akutt nød. Det var da desperate syrere strømmet over grensen til Libanon i nord som følge av harde kamper om den beleirede byen Qalamoun. Alis bønn ble hørt.

Han og vennene i «Syrian Eyes» fikk inn nok penger til å kjøpe inn en haug tepper, mat og klær. Det varmet mange flyktninger. Og det ga Ali mot til å fortsette. I dag, ett år senere, er «Syrian Eyes» fortsatt i full gang. Ungdommene rundt Ali har funnet frem til de leirene i Bekaa-dalen som ingen andre kommer til. Her i Jarahieh er de først og fremst opptatt av barna, men de har også startet et bakeri og et lite legesenter.

Pusler sammen gode minner
Jeg har vært hjemme hos Ali i Beirut og sett hvordan han og vennene forbereder en tur til leirene i Bekaa. Rundt spisebordet satt ungdommene med hver sin haug brikker. Langsomt trådte Syrias vakre og storslåtte historiske bygninger frem.

Da et bilde var ferdig puslet, la de det i en liten tøypose og alle tøyposene ble samlet i store bokser. Klare til å bli delt ut til ivrige barnehender som lengter etter å kunne gjøre noe fint sammen.

- Puslespillene gir barna andre bilder av landet deres enn krig og ødeleggelser. De kan plutselig snakke om det vakre Syria, sier Ali i Beirut og spør meg om det er egoistisk.

- Å være sammen med barna og hjelpe dem gir meg selv en slags lettelse. Jeg føler at jeg er i Syria, at vi er sammen.

Barna er fremtiden
Fortsatt har Ali tydelige spor på kroppen etter opplevelsene fra fengslene i Syria. Helt fra starten deltok Ali i demonstrasjonene i Syria. Han fotograferte og filmet. Han var en av de mange lokale reporterne som gjorde at verden fikk vite. Men han ble tatt, og for ham som for alle andre som har havnet i syriske fengsler, var møtet med det syriske regimet ubeskrivelig brutalt.

Merkene rundt håndleddene etter håndjernene han ble hengt opp etter, det svære såret på leggen som aldri fikk gro fordi slagene og sparkene ikke tok slutt og håret som har måttet gro ut på nytt etter at det ble revet av – alt dette er bare bleke fysiske påminnelser.

Det er bildene i hodet hans han nå har bestemt seg for å bytte ut, sakte, men sikkert, med glede. Ali fester barna til filmen i kameraet og filmen i hodet.

- Barna er det aller viktigste for Syria. Både nå og i fremtiden, sier Ali i Beirut.

Ina Tin er seniorrådgiver i Amnesty i Norge. Hun var på etterforskningsreise i Libanon i november 2014.

- Å møte Ali, ble for meg å møte håpet mellom alle flyktningskjebnene i Libanon, sier hun.