Etter 11. september: Norge i krig - bryter krigens folkerett
Av John Peder Egenæs, informasjonssjef i AI Norge
Det norske forsvarsdepartementet er for tiden nødt til å takle en situasjon Norge ikke har vært i siden 1945, og det løser oppgaven dårlig. Nyheten om at norske soldater var i krig i Afghanistan ble først møtt med en slags krigsromantisk begeistring. Det kunne forsvarsminister Kristin Krohn Devold takle med dårlig skjult stolthet og skryt av norske gutter. Etter hvert som stadig flere stilte kritiske spørsmål, har den utadvendte statsråden blitt en taus minister med mange hemmeligheter hun dessverre ikke kan dele med det norske folk. Begrunnelsene for tausheten har variert fra hensynet til soldatenes pårørende som lever i små og gjennomsiktige lokalsamfunn, til statsrådens travelhet som forhindrer henne fra å svare på spørsmål fra pressen.
Spørsmålene, som blant annet er stilt av Amnesty International, dreier seg om norske styrkers etterlevelse av norske forpliktelser i krig. Faktum er at norske soldater kjemper i Afghanistan under amerikansk kommando. Det fører blant annet til, og dette har forsvarsministeren bekreftet, at eventuelle krigsfanger norske styrker kan komme til å anholde, umiddelbart vil bli overlevert til amerikanske styrker. Grunnen til dette er, ifølge Forsvarsdepartementets svar til Amnesty, at «norske styrker verken er oppsatt eller utrustet til å ivareta slike oppgaver på egenhånd».
Det er nettopp i denne situasjonen at det store dilemmaet oppstår. I henhold til Den 3. Genevekonvensjon kan ikke Norge overlevere krigsfanger til en stat som ikke etterlever Den 3. Genevekonvensjon, og det gjør ikke USA.
USA bryter konvensjoner
Noen av krigsfangene som er tatt til fange i Afghanistan har blitt overført til Guantánamo-basen på Cuba. Både statsministeren og utenriksministeren har kritisert amerikanske myndigheter for ikke å behandle fangene på Guantánamo-basen i henhold til Genevekonvensjonen. Blant annet ved ikke å innvilge dem krigsfangestatus inntil noe annet eventuelt blir bestemt av en uavhengig domstol.
I tillegg har en rekke organisasjoner, inkludert Den internasjonale Røde Kors-komiteen og Amnesty International, kritisert den behandlingen fangene er blitt utsatt for på vei til Guantánamo og under innesperringen der. På toppen av dette har vår regjering også kritisert den domstolen flere av disse fangene kan bli stilt for. Kritikken har rettet seg mot at de tiltalte i de nyopprettede militærdomstolene ikke har de nødvendige rettssikkerhetsregler.
Mange av de krigsfangene USA ikke er interessert i å frakte til Cuba, blir overlevert til de afghanske overgangsmyndighetene. Disse driver for tiden fengsler der forholdene er så dårlige at de i seg selv er livstruende. Ifølge organisasjonen Physicians for Human Rights er flere av fengslene livsfarlige på grunn av epidemiske sykdommer, mangel på mat og mangel på medisinsk personale til å behandle krigsskadde. Alt dette er forhold som er i soleklar strid med Genevekonvensjonene.
Stikker hodet i sanden
På spørsmål om dette ikke skaper et dilemma for norske myndigheter, stikker forsvarsministeren på Dagsnytt 18 hodet i sanden, og svarer at hun forutsetter at fanger som eventuelt blir overlevert til USA, blir behandlet humant og i henhold til Den 3. Genevekonvensjon. På utdypende spørsmål fra AmnestyNytt opprettholder departementet denne strutseholdningen og nekter å sammenholde de faktiske forhold:
1. at USA og de afghanske overgangsmyndighetene bryter Genevekonvensjonene i sin behandling av krigsfanger.
2. at dersom norske styrker i Afghanistan tar krigsfanger vil de komme til å overlevere dem til en makt som bryter Genevekonvensjonene, og dermed bryter Norge konvensjonen selv.
Utleverer til dødsstraff
Forsvarsdepartements manglende prinsipielle holdninger omfatter også norsk lov. Faktum er at Norge har en lov som forbyr oss å utlevere personer dersom de risikerer dødsstraff. Alle fanger norske styrker i Afghanistan skulle komme til å overlevere til USA risikerer nettopp denne straffen. I sin forklaring på hvorfor dette er akseptabelt, tyr departementet til det billige knep å spille på følelsene som vekkes ved å vise til angrepene i USA 11. september. Ifølge departementet er Norge med på å bekjempe eller pågripe de ansvarlige for massemordene 11. september. Dersom Norge på denne måten skulle bidra til at en person blir dømt til døden, mener departementet at det ikke er i strid med norsk lov. Hvordan dette kan være i samsvar med at departementet samtidig hevder at Norge har en avtale med USA om at norske styrker ikke kan bli satt til oppdrag som bryter norsk lov, forblir et ubesvart spørsmål.
Farlig presedens
Det norske forsvarsdepartementets måte å håndtere informasjonen omkring norske soldaters aktivitet i Afghanistan, og departementets lettvinte holdning til norsk lov og krigens folkerett, reiser spørsmål som går langt utover situasjonen for krigsfanger fra Afghanistan. Den stiller rett og slett spørsmål ved om norske myndigheter tar sine internasjonale forpliktelser alvorlig når prinsipielle holdninger blir satt på praktiske prøver. Verken massemordene 11. september eller Talibans sterkt undertrykkende regime gir noe land rett til å fire på kravene til rettsikkerhet for og human behandling av krigsfanger. Men det er nettopp det Forsvardepartementet gjør.
I tillegg til å være lovstridig, er departementets lettvinthet med på å skape en farlig presedens. Med hvilken rett kan vi kreve human behandling av eventuelle norske krigsfanger dersom vi selv ikke opprettholder denne standard? Norge kan ikke skyve ansvaret over på den amerikanske kommando som vi vet ikke ser seg bundet av Den 3. Genevekonvensjon. Vår forsvarsminister må som øverste ansvarlige i Norge sikre at norske soldater håndhever krigens folkerett, og det er skremmende å oppdage at hun ikke gjør det.
Publisert i AmnesytNytt 2002/2.