En VIF-idiot og en møbelsnekker skaper millioner

Av Svein Tore Bergestuen

Joaquen Barbosa Da Silva og

Stefan Nystedt, henholdsvis prosjektleder for Face2Face og Telemarketing, jobber hver dag for at Amnesty skal få flere medlemmer og større inntekter. Og det gjør de bra.

Proffe ververe

Historien er som følger: Tidligere fikk de fleste humanitære og idealistiske organisasjoner hjelp til å verve nye medlemmer. Det vil si, man kan jo diskutere hvem som hjalp hvem. For når forbrukerdetektivene i FBI på NRK fikk snusen i virksomheten gikk det største selskapet på markedet, Fundraising-Gruppen AS, konkurs. Det viste seg nemlig at de stakk av med litt vel mye av pengene de fikk inn på nye medlemmer, og det syntes jo verken Leger uten grenser eller Redd Barna var særlig bra. Heller ikke Amnesty.

Dermed hentet markedsavdelingen inn den beste mannen fra Fundraising-Gruppen AS, og ba ham gjøre den samme jobben, uten provisjon, innomhus. Joaquen Barbosa Da Silva startet opp 1.februar i år. Halvannen måned senere var de første ververne ute på gata.

- Siden 17.mars har vi fått ca 3500 nye medlemmer. Det er ganske mye penger å ta med seg i kampen for menneskerettighetene det, sier de to med en tydelig stolt mine.

3500 nye medlemmer

Og stolte har de all mulig grunn til å være, mener markedssjef Lasse Imrik:

Selv om Amnesty startet en egen verveavdeling, falt flere organisasjoner for fristelsen til å fortsette som før, med hjelp fra et eksternt selskap. Der er det store penger å tjene for ansatte med aggressiv tilnærming.

- Største forskjellen på oss og dem er provisjon. Provisjon er det som skiller i denne bransjen. Ansatte med provisjon har også klare krav om hvor mange de må verve. Det resultere i to ting: De jager gatene på en helt annen måte for å overtale uvillige folk, og kvaliteten på medlemmene blir dermed dårligere.

- Kvaliteten på medlemmene blir dårligere?

- Ja, de blir overtalt der og da, men følger ikke opp med betaling. Amnestys medlemmer holder i gjennomsnitt 6,7 år. Det er lenge.

Amnestys ververteam teller nå 35 ansatte. 12-15 av dem er ute om gangen og de verver i snitt 24 nye medlemmer hver dag. De får ingen provisjon, men kan i stedet stoppe folk på gata og si: "Hei, jeg jobber i Amnesty..." Og det ser ut til å være viktigere enn de ekstra pengene de kunne dratt inn som ansatte i proffe verveselskap. Amnesty legger også stor vekt på en balanse mellom dyktighet og selgerkompetanse på den ene siden og et oppriktig engasjement for Amnestys arbeid for menneskerettigheter på den andre siden.

- Vi får faktisk telefoner fra folk som ønsker å bytte til jobb her hos oss. Selv om det betyr at de må gå ned i lønn, sier Joaqean.

Idealisme?

Stefan har altså ansvaret for telemarketing. De ansatte ringer Amnestys medlemmer og spør om de kunne tenke seg på gå over til avtalegiro, og samtidig øke det månedlige beløpet.

- Over 30 prosent sier ja til å øke den årlige kontingenten fra 400 til 600 kroner, sier Stefan. Og det er så viktig for oss. Det er en veldig konstnadseffektiv betalingsmåte. Alt går av seg selv. (Kontingenten økte fra 350 til 400 kroner etter landsmøte i Trondheim i oktober. Red anm.)

Stefan Nystedt har vært medlem i Amnesty i åtte år og var en av to ververe som startet opp den første vervedagen 17. mars i år.

- Hvorfor Amnesty?

- Amnesty og Leger uten grenser er de to organisasjonene jeg alltid har sett opp til. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få jobbe i Amnesty, så jeg er veldig fornøyd. Å være med på et slikt menneskerettighetsarbeid gir mening, sier den fotballgale Stefan. Vålerenga fotball er nemlig nesten like viktig for Stefan som Amnesty. Nesten.

Fotsoldatene

Ute på gata er ververne i full gang. Når vi ankommer står Arnt Ove Hopland og signerer en avtalegiro. Verver Nina Beck har klart å overtale ham. Eller, han måtte faktisk ikke overtales.

- Amnesty er veldig bra. Jeg er medlem av AUF fra før og synes et medlemskap i Amnesty passet bra, sier det nyvervede medlemmet.

Litt lenger oppi gata står Amnestys Michael Igbokwe og snakker med Gunn Irene Lillevik.

- Hvorfor ville du bli medlem?

- Hvorfor ikke? Amnesty er jo verdenskjent. De jobber for den virkelig gode saken, så dette er bare gøy.

Tilbake på kontoret i Tordenskioldsgate. Joaquen og Stefan er fornøyd med vervingen så langt, men de er fortsatt sultne.

- Selv om vi ikke har innført noe absolutt vervemål, så ligger det et visst press på oss likevel. Hvis vi ikke er lønnsomme så må vi bare legge ned. Heldigvis er vi det.

Snart åpner Face2Face et nytt kontor i Bergen.

Publisert i AmnestyNytt 2004/4