En ny epoke for Amnesty International
Amnestys landsmøte i Stavanger 24.-26. oktober samlet 220 medlemmer, menneskerettighetsaktivister fra Afghanistan og Pakistan, Amnestys generalsekretær Irene Khan og ordføreren i Vinje kommune som mottok Amnestyprisen. Lørdag morgen åpnet det hele med et innlegg fra NUPI-direktør Jan Egeland. Både han og Khan påpekte at Amnesty er på vei inn i en helt ny epoke med nye saker på agendaen.
Publisert:
21. nov 2008, kl. 15:38
|
Sist oppdatert:
11. Jan 2024, kl. 13:03
Tekst: Linn Stalsberg Foto: Kristin Rødland Buick
Jan Egeland viste til hvordan de 500 rikeste menneskene i verden nå har mer kapital enn 30-40 land til sammen, det vil si 2.4.milliarder mennesker.
- Jeg frykter derfor at vi vil se mer sosialt raseri fremover. Folk i andre deler av verden ser hvordan vi lever i nord. Det burde ikke forundre noen at vi får et voldsomt migrasjonspress. Jeg ville selv flyktet dersom jeg bodde i fattigdom og visste at det fantes en annen verden, sa Jan Egeland.
Egeland har vært FNs visegeneralsekretær med ansvar for humanitære saker, men startet sitt internasjonale engasjement i en lokalgruppe for Amnesty nettopp i Stavanger. I dag er han direktør i NUPI - Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Han mente noen av truslene i fremtiden vil være klima, håndvåpen, barnesoldater, vold mot forsvarløse mennesker og seksualisert vold mot kvinner. Men han er likevel optimist:
- På et landsmøte som dette må vi stille oss spørsmålet: Blir verden bedre eller dårligere på vårt skift? På 90-tallet var dette umulig å svare på. Verden ble dramatisk bedre for oss i nordvest, men dramatisk verre i andre deler av verden. I dag er det imidlertid fremgang for folk flest i verden, mente Jan Egeland, og slo an en optimistisk tone.
Nytt Amnesty-styre!
Det nye styret i Amnesty International Norge er: Leder: Bente Erichsen
Nestleder: Gustav Haver
Styremedlemmer:
Jostein Djupvik
Wenche Skorge
Torbjørn Knutsen
Anja Johansen
Trude Hella Eide Rune Arctander
Varamedlemmer:
Gro Mari Hanem
Tale Halsør
Anne Lise Nessæther
Karen-Lise Scheie Knudsen
Amnesty ønsker å takke avgåtte styremedlemmer: Sylo Taraku, Miriam Rashidi og Berit Kvinge, for innsatsen i styrearbeidet. Spesielt rettes en takk til Ellinor Melbye for hennes innsats for Amnesty etter seks år i styret og på lokallagsplan i Rogaland.
Glemte kriser er Amnestys ansvar
Egeland mente det er et paradoks at vi er flinkere enn noensinne å gi nødhjelp, flere folk får nok kalori-inntak, delvis på grunn av teknologi, men samtidig klarer ikke det internasjonale samfunnet å gi beskyttelse til for eksempel kvinner.
- Mange vet ikke om bandene kommer i natt og voldtar kvinnene og dreper mennene. Dette gjør meg fortvilet, vi klarer ikke å beskytte folk som lever i konstant frykt, sa Egeland.
Egeland mente at det er viktig at Amnesty fremdeles vil være stemmen til de stemmeløse.
- Det er selvsagt viktig å ha kampanjer mot USA som bryter menneskerettigheter på Guantánamo og andre steder. Det er viktig å være vakthund overfor de vestlige regimene. Men noen må også fortelle historien til de fornedrete, de voldtatte, barn som drepes i slummen, som i Rio.
Glemte kriser er viktig for Amnesty. Det som foregår i fransktalende Afrika er ukjent for de fleste. Det er lite kjent at 20 000 barn er kidnappet i Uganda. I Kongo har like mange som hele Norges befolkning dødd i en konflikt verden ikke vet eksisterer, påpekte Egeland. Han oppfordret Amnesty til å videreføre kampanjer mot de ansvarlige. Peke på hvem som kunne stanset overgrep.
- Jeg tror Amnesty vil bli stadig viktigere. Jeg utfordrer organisasjonen til å bruke mer penger på research og etterforskning. Der lurer jeg på om Amnesty bruker nok ressurser i dag. Amnesty må aldri bli tatt i å slurve med fakta. Kan man bevise noe, vil man alltid være på offensiven.
John Peder Egenæs viste til Kerry Cook i sin velkomsttale. Cook satt over 20 år uskyldig dømt på dødscelle i USA. 
- Amnestys jobb er å se på hvor mye av uretten i verden som skjer på grunn av menneskerettighetsbrudd. Ulikhet skjer ikke bare av seg selv, men på grunn av hvordan myndigheter opptrer, sa Irene Khan 
Activist-kolleksjonen til Amnesty hadde en prominent plass under landsmøtet, og salget gikk jevnt til både medlemmer og ansatte.
Khan: - Vi må påvirke nye stormakter
Amnesty Internationals internasjonale generalsekretær Irene Khan ville snakke om hva Amnesty skal stå for i fremtiden. Hun påpekte at det er store endringer i gjære, og at en del av tilhørerne nok ikke ville like det hun hadde å si.
Verden er i rask endring. Globaliseringen betyr muligheter, men også større ulikhet. De som hadde makt i fortiden har ikke den samme makten nå. USA er på vei nedover mens Russland er mer aggressivt. EU er delt, mens Kina og India er kommende stormakter.
FN er svakt. Hva betyr alt dette for Amnesty? Vi må finne nye måter å møte gamle konflikter på, sa Khan, og viste til at Amnesty må finne nye tema, nye partnere, nye aktører. Amnesty må også investere i ny teknologi.
- De sosiale trendene viser at det blir økende forskjeller mellom rike og fattige, mer nasjonalisme, rasisme, og religiøs fundamentalisme, mye forflytning og migrasjon. Det er en stor utfordring å kjempe mot diskriminering og for like rettigheter, sa Khan.
Ny type glemte fanger
Khan viste til hvordan Amnesty alltid tatt side for glemte fanger, men at organisasjonen nå også må sette fokus på nye typer glemte fanger: kvinner, minorieter, slum-befolkning, fattige.
- Amnestys jobb er å se på hvor mye av dette som skjer på grunn av menneskerettighetsbrudd. Ulikhet oppstår ikke bare av seg selv, men på grunn av hvordan myndigheter opptrer, sa Khan. Khan mener Amnestys styrke er at organisasjonen er global og lokal, har tilgang til myndigheter og et godt rykte verden over. Svakhetene er at medlemsmassen verden over er ujevnt fordelt, og at Amnesty ikke er spesielt gode på samarbeid.
Amnesty kan definere menneskerettighetsbrudd
- Når Amnesty bestemmer at noe skal defineres som menneskerettighetsbrudd, så klarer vi det! Se for eksempel på vold mot kvinner. Det er Amnesty som har satt dette på dagsorden og kalt det brudd på menneskerettighetene når kvinner ikke blir beskyttet fra slikt. På samme måten kan vi klare å peke på et liv i fattigdom uten tilgang til basistjenster som menneskerettighetsbrudd, sa Khan.
Hun avsluttet med å vise til at Amnesty fremover må se på menneskerettighetene som en mulighet til å frigjøre mennesker, ikke bare beskytte dem.
- Vi må styrke samarbeidet med partnere, være kreative og konkrete, modige og «cutting edge». Vi må øke ressursene våre, det vil si folk og penger, og investere dem i menneskerettigheter.
Amnesty International Norges landsmøte 2008:
Noreg må føre ein human asylpolitikk
• Amnesty International Norges landsmøte 2008 oppfordrar norske styresmakter til å føre ein rettssikker og human asylpolitikk - i tråd med Noregs internasjonale plikter og humanitære tradisjonar. AI Norge er bekymra over at regjeringa, gjennom asylpolitiske innstrammingar, fjernar seg frå lovnader i Soria Moria-erklæringa og undergrev FNs autoritet i asylspørsmål.
• Landsmøtet ber regjeringa om å trekkje tilbake fleire av dei 13 innstrammingspunkta som vart lanserte i september i år:
• Noregs flyktning- og asylpolitikk må vere prinsippfast. Han må baserast på menneskerettslege omsyn og Noregs internasjonale plikter, og ikkje påverkast av dagspolitiske omsyn.
• AI Norge meiner at det er inhumant å lovfeste at menneske som har fått vern i Noreg på humanitært grunnlag, må ha jobba eller studert i fire år før dei kan hente familien sin til Noreg.
• AI Norges landsmøte er sterkt kritisk til at einslege mindreårige asylsøkjarar skal kunne få mellombels opphaldsløyve for så å kunne bli returnerte etter at dei har fylt 18 år. Dette tiltaket undergrev FNs konvensjon om barnas rettar.
• Noreg må ikkje returnere asylsøkjarar til eit liv som internflyktningar i område asylsøkjaren ikkje har reell tilknyting til.
• Vidare bør norske styresmakter sørgje for verdige mottaksforhold for asylsøkjarar. Særleg bør ein leggje vekt på korleis forholda er for kvinner og barn i asylmottak. Dei er dei mest sårbare i alle ledd: i krig, under flukt og når dei kjem til eit nytt land. AI Norge ber styresmaktene setje i verk strakstiltak for å sikre at ein førebyggjer vald mot kvinner i asylmottak, og at vald blir etterforska og straffa. I tillegg må kvinner som blir utsette for vald i mottak, sikrast god oppfølging og hjelp.
• AI Norges landsmøte er bekymra over stigmatiseringa av asylsøkjarar og oppfordrar til ein sakleg og anstendig tone i asyldebatten, særleg med tanke på det komande stortingsvalet.
Bente Erichsen: En historisk topp for aktivisme
Amnesty i Norges gjenvalgte styreleder Bente Erichsen påpekte i sin tale at 2008 hadde vært en historisk topp for aktivisme. Hun nevnte spesielt Kina-kampanjen og Vold mot kvinner-kampanjen.
- Ingen organisasjoner gjør vold mot kvinner til et tema slik Amnesty gjør. Amnesty har satt fokus på for eksempel norske kommuners manglende innsats for voldsutsatte kvinner, og menns holdninger. Vold mot kvinner har blitt et menneskerettighetstema, takket være Amnesty, sa Erichsen.
John Peder Egenæs: Amnesty er ikke statisk
- Amnesty har aldri vært statisk. Amnesty påvirker både makthavernes og vanlige menneskers oppfatning av hva menneskerettigheter og frihet er. Dette er et stort ansvar, sa Amnesty i Norges generalsekretær John Peder Egenæs i sin tale til landsmøtet.
Dette er en usikker tid, vi lever midt i en økonomisk krise vi ikke aner konsekvensene av. Vi ser en verden der makt flyttes fra stater til internasjonale organisasjoner. Amnesty er unikt plassert til å gjenreise menneskerettighetenes relevans. Vi har alltid stått på siden til de som undertrykkes. Vi har ekspertise og erfaring, ikke minst til å mobilisere mennesker til handling.
Egenæs pekte mot noen av de nye sakene Amnesty i fremtiden vil jobbe mot, som for eksempel mødrehelse:
- Skal vi se på at 500 000 kvinner dør i barsel hvert år? Jeg er overbevist om at dere er med, når Amnesty nå skal bidra til å få til ting på dette området. Det har vært et kunstig skille mellom henrettelse og tortur på en side - og manglende tak over hodet, død i barsel og fattigdom på den andre. Amnesty skal gi overgriperen og offeret et ansikt, vi skal peke på løsninger. Vi skal vise at fattigdom ikke er en naturkatastrofe, men resultat av politiske beslutninger, sa Egenæs.
Publisert i AmnestyMagasinet 2008/4