Debatt: Norge i krig bryter krigens folkerett

Forsvarsministerens svar

Av Kristin Krohn Devold

Jeg viser til tilsendt artikkel i AmnestyNytt nr 2/2002 om "Norge i krig - bryter krigens folkerett".

Siden artikkelen gir det feilaktige inntrykk av at Norge bryter krigens folkerett i forbindelse med operasjonene i Afghanistan, benytter jeg meg av oppfordringen til å komme med enkelte kommentarer.

Generelt når det gjelder min holdning til de viktige problemstillingene som AmnestyNytt behandler, viser jeg til mitt svar på spørsmål fra Åslaug Haga.

I tillegg finner jeg grunn til å bemerke følgende:

• Ingen norsk soldat har hittil brutt krigens folkerett i Afghanistan, og min kjennskap til styrkene gjør meg så trygg som mulig på at det heller ikke vil skje i fremtiden.
• De norske styrkene er underlagt amerikansk kommando, men utøvelsen av amerikansk kommando over norske styrker skjer med viktige begrensninger og på de vilkår som er fastsatt av norske myndigheter.
• Jeg har forståelse for at et visst nødvendig hemmelighold om de norske spesialstyrkenes operasjoner medfører spekulasjoner om de faktiske forhold. Det kan jeg godt leve med.
• Fra ansvarlig politisk hold er det så langt meg bekjent ikke konkludert med at USA bryter 3. Geneve-konvensjon.
• Det er i den foreliggende kontekst juridisk sett en forskjell på å bistå et annet lands styrker med å ta fanger, og det å ta fanger selv. Dette er ikke et «billig knep», men en viktig nyanse med betydelige praktiske konsekvenser, også mht. å fastslå hvilken stat som har det folkerettslige primæransvaret for behandlingen av fangene.
• Ikke alle personer som på en eller annen måte kommer i en parts varetekt har krav på krigsfangestatus etter 3. Genevekonvensjon. Hvis det er tvil, skal imidlertid personene nyte godt av konvensjonens beskyttelse inntil deres status er blitt fastslått av en kompetent domstol. Og uansett skal de behandles humant etter prinsipper nedfelt i internasjonal humanitær rett og menneskerettighetene. Jeg vil på det mest bestemte avvise artikkelens påstand om at Forsvarsdepartementet firer på kravene til rettssikkerhet for og human behandling av krigsfanger.

Det er meget prisverdig av Amnesty Nytt å reise en debatt om folkerettslige aspekter ved bruk av norske styrker i den pågående koalisjonsoperasjonen. Men jeg tror vi i denne debatten står oss på å være nyanserte og ikke legge for stor vekt på hypotetiske scenarier som forskutterer bestemte norske politiske beslutninger.

Med vennlig hilsen

Kristin Krohn Devold

Tilsvar

Av John Peder Egenæs

I sitt svar til min artikkel «Norge i krig - bryter krigens folkerett» opprettholder forsvarsministeren etter min mening sitt motsetningsfylte standpunkt til internasjonal humanitær rett. Det er mye man kunne kommentert i hennes svar, men jeg nøyer meg med ett punkt som illustrerer statsrådens manglende tydelighet i forhold til Norges forpliktelser.

«Det er i den foreliggende kontekst juridisk sett en forskjell på å bistå et annet lands styrker med å ta fanger, og det å ta fanger selv.»

Hva mener egentlig Devold med dette? Ser hun et smutthull som gjør det juridisk tillatelig for norske myndigheter og dermed styrker å senke standarden for overholdelse av internasjonal humanitær rett? I et svar der hun ellers hevder at det ikke finnes noe å utsette på hvordan norske styrker forholder seg til krigens lovverk og norske forpliktelser, trekker hun plutselig inn et forbehold. Forbeholdet er at det ikke er sikkert norske forpliktelser er så sterke når vi bistår en annen nasjon i deres krig.

Slik jeg leser Genevekonvensjonene er dette ikke tilfellet. Men dersom det skulle finnes et juridisk smutthull, stiller det alvorlige spørsmål ved forsvarsministerens forsikringer om at Norge ikke bryter sine internasjonale forpliktelser i Afghanistan. Tidligere har det selvsagt blitt tolket som en forsikring om at Norge overholder sine egne forpliktelser i henhold til internasjonal humanitær rett. Med denne formuleringen kan det nå se ut som om forsvarsministeren mener at vi ikke bryter de forpliktelsene USA er bundet av og som gir et dårligere vern av sivile i krig enn det Norge har forpliktet seg til. Dessuten gir det inntrykk av at ettersom vi bare bistår USA, så får den amerikanske forsvarsminister Rumsfeld svare for eventuelle norske brudd på internasjonalt lovverk.

Når statsråden hevder at det kan være tvil om graden av juridisk forpliktelse for våre utlånte styrker, krever det at hun kommer med ytterligere avklaringer. En ting er hvilke smutthull som eventuelt kan finnes i en lovtekst. Noe ganske annet er hva som er moralsk og politisk akseptabelt.

Jeg vil driste meg til å stille statsråden et spissformulert og hypotetisk spørsmål basert på hennes uttalelse: Kan vi være sikre på at det er Norges forpliktelser i henhold til internasjonal humanitær lov som vil avgjøre hvilke mål norske F16-flygere vil bombe i Afghanistan?

Av John Peder Egenæs, informasjonssjef i Amnesty International Norge

Publisert i AmnestyNytt 2002/3.