Covid-19-vaksinen må være rettferdig

<- Koronakrisen

Koronapandemien er et globalt problem. I desember 2020 hadde mer enn 65 millioner mennesker fra 191 land blitt smittet med viruset. Som følge av dette har 1.5 millioner mennesker dødd.

Verden blir ikke frisk hvis ikke alle får tilgang på vaksiner. Det er på tide å kreve at alle får vaksinen – uansett hvor de bor, hvem de er eller hva de har råd til.

Her er 6 politiske anbefalinger fra Amnesty:

1. Sårbare og utsatte grupper må prioriteres

Vi har alle rett til å bli beskyttet mot covid-19. Derfor kan det være krevende for myndighetene å bestemme hvem som skal få vaksiner først. Menneskerettighetene, inkludert retten til helse og retten til ikke å bli diskriminert, må være grunnlag for slike avgjørelser, og ikke hvem som har mest politisk makt og innflytelse.

Helsearbeidere, eldre mennesker og personer i risikosonen er blant gruppene som bør prioriteres. Men i tillegg kan det også være andre grupper eller enkeltpersoner som har spesielt stort behov for beskyttelse mot covid-19.

Pandemien har rammet marginaliserte grupper hardt. For eksempel vil mennesker som bor i overfylte flyktningleirer under uhygieniske forhold ha større risiko for smitte, samtidig som de ofte vil ha mangelfull adgang til helseomsorg når de blir syke. Det samme kan gjelde boligløse, personer som tilhører minoritetsgrupper eller fengselsinnsatte.

2. Velstående land må vise solidaritet

Alle land har en forpliktelse til å samarbeide for å håndtere pandemien. Her må rikere land bistå land med færre ressurser.

Men noen regjeringer har allerede benyttet seg av en "meg først" -tilnærming:

• Forskning fra Oxfam viser at velstående nasjoner allerede har kjøpt opp mer enn halvparten av fremtidige vaksiner. Disse nasjonene representerer bare 13 prosent av den globale befolkningen.
  
• Mer enn halvparten av dosene til de fem ledende vaksinekandidatene er allerede tatt ut.
  
• Per november 2020 hadde mer enn 80% av den planlagte produksjonen av Pfizer-BioNTech og Modernas vaksiner i 2021 blitt solgt til rike land.
  
• 67 land, inkludert Kenya, Myanmar, Nigeria, Pakistan og Ukraina - land som har rapportert til sammen nesten 1,5 millioner tilfeller av covid-19 - vil bare kunne vaksinere ti prosent av befolkningen hvis fordelingen ikke rettes opp.
  
• Både Canada og Storbritannia har kjøpt nok vaksiner til å vaksinere alle sine innbyggere fem ganger.
  
• USA har sikret seg 800 millioner vaksinedoser på minst seks vaksiner. Landet har muligheten til å kjøpe omtrent en milliard til. EU, Japan, Canada og Australia er ikke langt etter og har sikret seg millioner av doser.

Dette er en kortsiktig tankegang. Verdens helseorganisasjon anslår at for å oppnå flokkimmunitet, må vi vaksinere omtrent 70% av den globale befolkningen.

Rike land bør avstå fra å gjøre store bilaterale avtaler med farmasøytiske selskaper. De bør også støtte globale initiativer som tar sikte på å sikre rettferdig tilgang til vaksiner for alle land.

3. Vaksinefordelingen må være rettferdig

I dag har 178 land, inkludert Norge, sluttet seg til COVAX. Dette er en mekanisme av Verdens helseorganisasjon (WHO) som skal sikre vaksiner også til lav- og mellominntektsland.

COVAX er en måte for land å samle ressursene sine, investere i og kjøpe så mange vaksiner som mulig, og deretter fordele dem rettferdig. USA og Russland er blant landene som ikke deltar.

Men hele ideen med COVAX undergraves av at de rike landene i tillegg har inngått sine egne avtaler med farmasibedriftene som garanterer dem å få store mengder av vaksiner utenom COVAX-systemet. Da blir det ikke mye igjen for de som ikke har råd til å kjøpe seg frem i køen.

COVAX har også fått kritikk for å la rikere land be om doser som tilsvarer 50% av befolkningen, mens land med lavere inntekt hittil bare kan be om 20%. Rikere land kan også betale en høyere pris på forhånd for å velge hvilke vaksiner de foretrekker.

4. Farmasibedrifter må sette menneskeliv foran patenter

Når nye medisiner utvikles, kan selskapet som lager dem sikre seg opphavsrett. Det betyr at de er det eneste selskapet som har lov til å produsere stoffet i en periode, og de kan bestemme hvor mye det skal koste. Dersom et farmasøytisk selskap lager en vellykket covid-19-vaksine, vil de også ha rett til å holde informasjonen om hvordan det lages for seg selv.

For å sikre at koronavaksiner blir tilgjengelige for alle, må det gjøres unntak fra reglene om opphavsrett, og landene må få adgang til informasjon som gjør det mulig for dem å lage vaksinene selv.

Dette kunne gjøres gjennom et vedtak i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Men de fleste av de rikeste land, inkludert Norge, har hittil forhindret dette. De argumenterer med at utviklingen av vaksiner er dyrt og det må lønne seg for selskapene å ta denne risken. Men utviklingen av korona-vaksinene har stort sett blitt finansiert av stater som forhåndsbestilte og betalte milliarder av doser.

5. Vaksinene må være gratis

Det er myndighetenes ansvar å sørge for at hele befolkningen kan få vaksinen. Halvparten av verdens befolkning har ikke råd til grunnleggende helsetjenester, inkludert millioner av mennesker i rike land. Med andre ord kan halve kloden gå glipp av vaksinen hvis den ikke er gratis.

6. Vaksinene må være trygge og tilgjengelige

Myndigheter må kommunisere tydelig hva det vil innebære å ta vaksinen og være åpne om alle trinn i vaksineutviklingen. Informasjon om vaksiner og vaksineringsprogrammer må formidles på en måte som er forståelig for alle og gjennom kanaler som alle har tilgang til.