Bedriftenes samfunnsansvar blir politisk tema

- Vi er veldig glade for at det endelig ser ut til at myndighetene kommer på banen. Amnesty har lenge utøvet press ovenfor regjeringen, og det er på høy tid at de toner flagg, sier politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Beate Slydal.

Regjeringen besluttet torsdag 9. august at det skal skrives en stortingsmelding om det internasjonale perspektivet ved bedrifters samfunns­ansvar.

Første i sitt slag

Norge har fra før av ingen nasjonale bindende retningslinjer som forplikter norske bedrifter til å ta ansvar når det gjelder blant annet menneskerettigheter, miljø, bærekraftig utvikling og korrupsjon. Norske bedrifter kan binde seg til frivillige regler innenfor internasjonale organisasjoner som FN Global Compact.

- Men fordi det er frivillig, finnes det ikke noe overvåkningsorgan eller sanksjoneringsmekanisme, sier Slydal. Hun legger til at det er mange bedrifter som smykker seg med sin deltakelse i Global Compact uten at det kan kontrolleres at de faktisk overholder prinsippene.

- I og med at avtalene er frivillige, blir de aldri noe mer bindende enn det deltagerne tillater.

Sent på banen

Slydal er lite fornøyd med at myndighetene ikke på et tidligere tidspunkt har gitt klare retningslinjer for hva som bør være grensene for akseptabel atferd for norske bedrifter hjemme og ute.

- Det er et paradoks at norske myndigheter har vært så lite på banen når det gjelder å mene noe om bedriftenes samfunnsansvar, sier politisk rådgiver i Amnesty.

Hun mener at det er liten tvil om at fokuset på blant annet saker som hvorvidt Aker Kværner har medvirket til menneskerettighetsbrudd gjennom selskapets forretningsvirksomhet på Guantánamo, har vært sterkt medvirkende til at norske myndigheter nå kommer på banen. Det er ikke statssekretær i Utenriksdepartementet, Liv Monica Stubholt, enig i.

- Meldingen er en naturlig oppfølgning av regjeringens store internasjonale konferanse om samfunnsansvar i mars i år, sier hun.

Ny politisk arena

- Dette er en prosess som reflekterer at bedriftenes samfunnsansvar er i ferd med å ta form som et politisk tema. Det er ikke lenger bare næringslivets eget ansvar, sier statssekretæren i UD.

Hun påpeker at samfunnsansvar i næringslivet bør være et politisk tema. Stortingsmeldingen er ennå ikke påbegynt, og statssekretæren håper på en åpen prosess i skrivingen.

- Frivillige organisasjoner og næringslivet vil bli invitert til å formidle sine syn og delta på forskjellig vis, sier Stubholt. I tilegg forteller hun at regjeringen ønsker å videreføre arbeidet gjennom FN Global Compact og at stortingsmeldingen må konsentrere seg om det internasjonale aspektet nettopp fordi de store konsernene ofte er internasjonale.

Klare krav

- Jeg blir både overrasket og skuffet dersom det ikke kommer klart fram fra regjeringens side at det er forbudt for selskap direkte eller indirekte å tjene penger på brudd på menneskerettighetene, sier politisk rådgiver i Amnesty.

Hun legger til at bedriftene heller ikke må forårsake store miljøskader.

- Norske bedrifter må selvfølgelig også respektere ytringsfrihet, ta avstand fra barnearbeid og korrupsjon, sier Beate Slydal.

I tilegg forklarer hun at Amnesty ønsker at det skal etableres en egen ombudsmann som kan fungere som en ressurs for bedriftene.

- Et slikt organ kan fungere som en ressurs. Dessuten kan organet overvåke norske bedrifter og ta opp saker der det er mistanke om brudd på menneskerettighetene. For det er ingen tvil om at det må brukes sanksjoner dersom det oppstår situasjoner som er i strid med de retningslinjene vi håper å få på plass, sier Slydal.

Hun understreker at for Amnesty er det like viktig å forebygge.

- Vårt mål er å forhindre at bedrifter kommer i en situasjon hvor dette skjer.

Derfor er det ekstra viktig med en ombudsmann som har informasjon og kan sette bedriftene i kontakt med personer og instanser som har innsikt i landet bedriften opererer i, sier hun.

- Før sommeren Liv Monica Stubholt har en klar ambisjon om at stortingsmeldingen vil bli lagt fram før sommeren 2008, og Beate Slydal er allerede spent på resultatet.

- Myndighetene vet hva vi forventer, så vi får se hvor langt de går, utfordrer hun.

- Jeg blir både overrasket og skuffet dersom det ikke kommer klart fram fra regjeringens side at det er forbudt for selskap direkte eller indirekte å tjene penger på brudd på menneskerettighetene.

Kristine Ramberg Aasen er frilansjournalist. Beate Slydal er politisk rådgiver i Amnesty.

Publisert i AmnestyMagasinet 2007/3.