Asylsøkere og flyktninger

Hva er forskjellen på en flyktning og en asylsøker?

En flyktning er ifølge FNs flyktningkonvensjon en person som har flyktet fra sitt hjemland med berettiget frykt for forfølgelse på bakgrunn av:

• Rase
• Religion
• Nasjonalitet
• Politisk oppfatning
• Tilhørighet til en bestemt sosial gruppe

I henhold til norsk utlendingslov gis det flyktningstatus til personer som defineres som flyktninger i flyktningkonvensjonen, og til de som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling dersom de drar tilbake.

Flyktninger har altså krysset en grense til et annet land, mens en internt fordrevet person er på flukt i sitt eget land.

En asylsøker er en person som ankommer et annet land på egen hånd og søker om asylstatus og beskyttelse som flyktning. Bakgrunnen for søknaden om asyl begrunnes oftest i politiske, etniske og religiøse årsaker. En asylsøker som ikke anses som flyktning, men som likevel har behov for beskyttelse, kan få opphold på humanitært grunnlag.

Flyktningsituasjonen i dag:

Kilde: Flyktninghjelpens flyktningregnskap 2018

Landene som har tatt imot flest flyktninger:

• Tyrkia, Jordan, Palestina, Libanon, Tyskland, Pakistan og Uganda.

Landene flest mennesker flyktet fra:

• Syria, Palestina, Afghanistan, Sør-Sudan, Myanmar, Somalia og Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo).

• Det store flertallet av mennesker på flukt befinner seg i hjemlandet eller i et fattig naboland.

Gjør en forskjell i dag:

Flyktninger beskyttes av flyktningkonvensjonen

Flyktningkonvensjonen, og dens tilleggsprotokoll fra 1967, er det viktigste beskyttelsesinstrumentet for mennesker på flukt. Retten til å søke asyl står nedfelt i Flyktningkonvensjonen, og artikkel 14 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter.

Flyktningkonvensjonen inneholder bestemmelser om hvem som kan anses som en flyktning, beskyttelse mot retur og hvilke rettigheter flyktninger har. En viktig bestemmelse i konvensjonen er at ingen må sendes tilbake til et land der det er fare for å bli utsatt for forfølgelse og tortur. Dette er det såkalte non-refoulment prinsippet.

Bryter Norge med flyktningkonvensjonen?

Ifølge Flyktningkonvensjonen har verdenssamfunnet en plikt til å dele ansvaret når konflikt fører til masseflukt og detblir et for stort ansvar for enkeltland å være de som alene tar imot det største antallet av mennesker på flukt. Ansvarsfordelingenomfatter blant annet at flere børta imot flyktninger i egne land og å gi finansiell støtte til flyktningarbeidet i delandene som tar imot flest mennesker på flukt.

Amnesty er svært kritisk til retorikken som en del politikere og andre anvender når de snakker om flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge. Ord som «lykkegjegere» og «terrorister», og at det er «en strøm av flyktninger» som kommer til landet, bidrar til å skape et feil bilde av hvem menneskene på flukt er, og underslår det faktum at det er mye mindre enn én prosent av alle mennesker på flukt som faktisk kommer til Norge.Dette skaper unødvendig engstelse i befolkningen, og gjør flere skeptiske til å ta imot flyktninger og asylsøkere. Det undergraver respekten for FNs flyktningkonvensjon.

Amnesty mener at Norge som et minimum bør følge anbefalingene til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Norge har tilsluttet seg FNs flyktningkonvensjon og Verdenserklæringen om menneskerettigheter og dermed forpliktet seg til å gi beskyttelse til de som trenger det.

Slik jobber vi for flyktninger og asylsøkeres rettigheter:

Dokumenterer flyktningers situasjon

Mennesker på flukt utsettes for livsfarlige forhold i hjemlandet, og ofte for store påkjenninger også i landene de flykter til.

Våre etterforskere oppsøker områdene som mennesker flykter fra, og rapporterer om forholdene der. Vi sender også etterforskningsteam inn i flyktningleirer, flyktningmottak og til områder hvor flyktninger oppholder seg, for å sikre at de blir behandlet med respekt og får sine behov dekket.

Dokumentasjonen anvendes til å få Norge og andre land til å ta et større ansvar for å hjelpe flyktningene der de er, og til å ta imot flere flyktninger her hjemme.

Forsvarer retten til å søke asyl

Vi forsvarer rettighetene til mennesker på flukt og deres rett til å søke asyl.

• Amnesty har møter med norske og andre lands myndigheter, og med organisasjoner som Europarådet, EU og FN for å få dem til å reagere og ta større ansvar.
• Vi har en god dialog med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), og samarbeider med andre organisasjoner som arbeider med flyktningspørsmål.
• Vi er høringsinstans på forslag til endringer i den norske Utlendingsloven, og deltar aktivt i den offentlige debatten.
• Amnesty samarbeider også tett med flere advokater og bidrar med dokumentasjon på land-situasjonen i en lang rekke asylsaker. I særskilte saker er Amnesty ekspertvitne når saken tas til domstolen.
• Unntaksvis følger vi også enkeltsaker gjennom hele søknadsprosessen dersom vi ser at det er av stor prinsipiell betydning.

Løfter frem historiene

Det er ofte snakk om tall og statistikk rundt flyktningsituasjonen. Det gjør det også enkelt å glemme menneskene bak tallene. Vi forteller historiene til personer som er på flukt, eller som risikerer å bli tvangsreturnert til landet de flyktet fra. Gjennom vårt globale nettverk av aktivister og støttespillere, starter vi store underskriftskampanjer og aksjoner for familier og enkeltpersoner.