Asma, Shririn og Clive

Av Ina Tin

Asma Jahangir i Pakistan står på barrikadene mot kvinnediskriminerende lover og myndigheter som ikke har vilje til å stoppe ”æresdrap”. Det har hun gjort i tiår med drapstrusler hengende over seg. Nå kjemper hun i høyesterett for å få endret lover som diskriminerer kvinner på grunnlag av økonomi. Bøtelagte kvinner som ikke kan betale for seg blir sittende i fengsel på livstid i Pakistan. Asma Jahangir har ikke tenkt å gi seg: ”Hver eneste dag gir meg pågangsmot – når jeg ser at arbeidet trengs”, sier hun.

Shirin Ebadi i Iran, fjorårets fredsprisvinner, tar ikke bare mål av seg til å endre enkelte kvinnediskriminerende lover. Hun har gått til kamp mot selve den patriarkalske tolkningen av islam som ligger bak de diskriminerende lovene i Iran. Hun mener islam må tolkes dynamisk og i pakt med kvinners rettigheter, og er ikke redd for å utfordre makten: ”De fleste menn vil være motstandere av enhver feministisk tolkning, men det er uviktig. Vi må uansett gjøre jobben vår, selv om den bringer oss i fare.”

Clive Stafford Smith i USA har i mange år fått løslatt uskyldige som sitter på dødscelle, dømt til døden for drap de ikke har begått. En av dem, Ryan Matthews, forteller historien sin her i AmnestyNytt. Men Clive har også gått til kamp mot Bush-administrasjonens ulovlige fengslinger av antatte ”terrorister”, på Guantánamo og i hemmelige fengsler i Afghanistan og andre steder. Første seier vant han 28. juni i USAs høyesterett som stadfestet at det er ulovlig å holde fangene på Guantánamo uten tilgang til en amerikansk domstol.

Nå forsvarer han Guantánamo-fanger som urtehandleren al-Asmar mot sitt eget lands utenomrettslige metoder i ”krigen mot terror”. Bush fikk fire nye år ved makten av amerikanerne, men han kommer til å bli utfordret i retten. Clive velger å være optimist: ”Vi kan forandre verden like mye som en liten håndfull i Bush-administrasjonen har kunnet gjøre det.”

Amnesty spiller en sentral rolle i det arbeidet, både etterforskere og aktivister. Det er lett å la seg inspirere!

Takk for meg

Med en utgave av AmnestyNytt som kan vise frem så mange sterke stemmer og en tro på at det nytter å stå opp mot alle forsøk på å undergrave respekten for menneskerettighetene, vil jeg takke for ni innholdsrike år som redaktør. Jeg kan ikke love å bli helt borte fra spaltene, men nye utfordringer i Amnesty venter. Takk for meg.

Ina Tin

redaktør

Publisert i Amnestynytt 2004/4