Asma Jahangir: På barrikadene i Pakistan

Av Ina Tin

Fredag 8. oktober gikk Asma Jahangir og mange tusen kvinner på gatene i Islamabad i protest mot at menn som dreper kvinner for å gjenopprette sin «ære», ikke straffe-forfølges som andre drapsmenn.

"Æresdrap"

- «Æresdrap» er det mest alvorlige overgrepet mot kvinner i Pakistan fordi det er brudd på retten til liv. Hvis vår rett til liv ikke er sikret, blir de andre rettighetene underordnet, sier Asma Jahangir. Hun var i Norge i begynnelsen av oktober som gjest på Amnestys landsmøte i Trondheim.

Qazi Hussain Ahmed, lederen for det største islamske partiet i Pakistan, Jamaat-e-Islami, var nylig i Norge og uttalte til AmnestyNytt at kvinners rettigheter er godt sikret i Pakistan. Han mener vesten overdriver problemet med «æresdrap». Asma Jahangir betegner dette partiets politikk som hyklerisk.

- De er flinke til å fremstille seg som tilhengere av kvinners rettigheter, men samtidig behandler de kvinner formynderisk. Da vi kritiserte hudud-straffene (pisking og steining for utroskap, red) betegnet de oss som ondskapsfulle tilhengere av en vestlig propaganda. Nå er de stilt overfor overveldende beviser for at hudud-lovgivningen er diskriminerende og har gått over til å si at det er praktiseringen som er problemet. Deres kvinnepolitikk er ikke troverdig. De anser kvinner for underordnede og de ønsker å styre landet ut fra dette synet på kvinner.

Kvinner i politikk

Asma Jahangir mener det er kvinnebevegelsen i Pakistan som har kjempet frem en større respekt for kvinners rettigheter de senere årene, ikke politikerne.

- Det har skjedd en forbedring av kvinners deltakelse i lokalpolitikk og i parlamentet. Dette har vært et krav fra kvinne-bevegelsen lenge. Men regjeringen har ikke fremmet forslag som på avgjørende områder vil bedre kvinners situasjon.Hun nevner at mange lovforslag om å kriminalisere «æresdrap» ligger i parlamentet, men ingen vedtak er gjort.

- Er det største problemet lovgivning som diskriminerer kvinner, eller er det diskriminerende praktisering av lovene?

- I ethvert samfunn handler det ikke bare om lovgivning, diskrimineringen går dypere enn lover. Men når du ikke har gode lover eller en regjering som aktivt bekjemper diskriminering, blir situasjonen selvsagt mye verre. Jeg tror at kvinners rettigheter er nært knyttet til en demokratisk utvikling. I et demokratisk samfunn vil kvinner - i likhet med andre - ha et større handlingsrom. Slik det politiske livet utfolder seg nå, ligger makten i de militæres hender og de representerer ikke kvinner overhodet. Det er rett og slett ingen kvinnelig deltakelse.

I et intervju med AmnestyNytt for fem år siden understreket Asma Jahangir at en effektiv menneskerettighetsaktivist må ha en god strategi. I dag understreker hun at strategien for å sikre kvinners rettigheter må tilpasses den politiske situasjonen.

- Vår strategi nå må være å skape en kunnskapsrik opinion blant både kvinner og menn som støtter kvinners rettigheter. Vi står i en situasjon der vi må jobbe på flere plan, reformarbeid og bevisstgjøring.

Kamp i høyesterett

Som advokat har Asma Jahangir stått på barrikadene mot brudd på kvinners rettig-heter i Pakistan i flere tiår. Akkurat nå kjemper hun i høyesterett mot en lov som fører til at mange kvinner blir sittende i fengsel på ubestemt tid fordi de ikke kan betale den boten de er ilagt. Hennes argument er at loven diskriminerer kvinner på økonomisk grunnlag.

Kvinnene er fengslet fordi de ikke har penger, og det er intet i loven som sier hva skjebnen til bøtelagte som ikke kan betale skal være. I praksis blir de derfor sittende i fengsel på livstid. Dette handler ikke om én eller to, de er ganske mange. Selv om vi ville kunne samle inn penger for å få ut noen av dem, er vi ikke i stand til å hjelpe alle som til enhver tid kommer i denne situasjonen. Derfor har vi tatt saken til høyesterett.

Pakistan har sluttet seg til både FNs kvinnekonvensjon og barnekonven-sjonen, men Jahangir tror ikke tilslutningen til FNs menneskerettighets-konven-sjoner sier så mye om et lands respekt for kvinners rettigheter.

- Pakistan er medlem av FN. Vi har sluttet oss til FN-pakten som også stadfester menneskerettslige prinsipper. Faktisk avga Pakistan ved

tilslutningen til FN en erklæring som slo fast at pakten var fullt forenelig med landets islamske tilhørighet. Nå ser vi det annerledes. Dette er politisk, det har ingenting med islam å gjøre. Den pakistanske regjeringen er kjent for å spille på islam når det passer den. Når det gjelder de to FN-konvensjonene, har Pakistan gjort reser-vasjoner som er så vage at de kan tolkes i enhver retning. I praksis har Pakistan levert rapporter til FNs menneskerettighetskommisjon som gang på gang sier at lovreformer skal gjennomføres for å bekjempe «æresdrap». I praksis har ingen-ting skjedd. I andre sammenhenger har vi ingen motstand mot å endre grunn-loven, så det handler ikke om konser-vatisme når det gjelder lovendringer. Det handler om politisk vilje og den er ikke tilstede.

"Kampen mot terror"

Har «kampen mot terror» påvirket kvinners rettigheter negativt i Pakistan?

- Selvsagt. Man kan ikke skille mellom respekten for menneskerettighetene generelt og kvinners rettigheter spesielt. Aksepten for kollektiv avstraffelse som har skjedd i stammeområdene i nord, har selvsagt også gått ut over kvinner. Bombingen i grenseområdene har truffet kvinner som menn. «Kampen mot terror» har også hatt negativ innflytelse på det politiske liv, den har begrenset det reelle politiske handlings-rommet.

Asma Jahangir har tro på Amnestys verdensomspennende kampanje mot vold mot kvinner.

- Jeg tror alle slike bidrag er ekstremt viktige. Uavhengig av om de gode menneskene som aksjonerer er klar over det eller ikke, påvirker det situasjonen i praksis. Budskapet blir spredd fra ulike hovedsteder verden rundt og ender opp i Islamabad.

Du har vært en aktiv forkjemper for menneskerettighetene i Pakistan i flere tiår. Hvor får du pågangsmotet fra?

- Hver eneste dag. Når jeg ser at arbeidet trengs, sier Asma Jahangir.

Publisert i AmnestyNytt 2004/4