Torills arv: kampen for menneskerettighetene skal leve videre

– Amnestys menneskesyn og samfunnssyn appellerer veldig til meg. De har stadig utvidet sitt engasjement, og det er lett å identifisere seg med deres arbeid. De våger å stå opp for mennesker i situasjoner som ofte er svært vanskelige og farlige, noe som er langt fra selvsagt. Mange Amnesty-aktivister i vårt land risikerer ikke mye, men i andre deler av verden kan engasjementet koste både liv og helse. Selv om utfordringene endrer seg, er det alltid behov for støtte.

– Jeg sier det sånn som Dronning Sonja: «Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.»

Amnestys menneskesyn inspirerte til testamentarisk gave

Torill er opptatt av samfunnet utenfor sin egen gruppe, og leser stadig bøker om urettferdighetene i andre deler av verden. For henne, er en av fordelene ved å støtte organisasjoner at hun får mer innsikt i hva som skjer internasjonalt.

– Det er veldig lett å glemme at ikke alle er like heldig som oss. Jeg er bekymret for hvilken retning også det europeiske samfunnet beveger seg, med flere autoritære ledere og polarisering. Da oppstår flere konflikter, med trakassering, forfølging og vold.

– Veldig mange har skrevet under på FNs menneskerettighetserklæring, men ikke alle er like flinke til å følge opp. Og så har vi regimeskifter, selv i demokratiske land, som går i feil retning. Derfor tenker jeg det er veldig, veldig viktig at noen som Amnesty kan stå opp for menneskerettighetene og demokratiet.

– Amnesty klarer å sette fokus, og viser en enorm innsats i det de gjør. De driver ikke med brannslukking når det gjelder nød og sult, men arbeider målrettet og på lang sikt. Og de gjør en forskjell for ganske mange mennesker. Flere har blitt sluppet ut av fangenskap på grunn av Amnesty. I Saudi-Arabia, for eksempel, er det en liten regimekritisk opposisjon, hvor Amnesty er en av de få som de kan stole på.

– Det er veldig fort gjort å få tilbakeslag, selv i demokratiske land. Man skal ikke ta noen ting for gitt. Ikke i Norge heller. Det er ikke sikkert at Norge er det demokratiet vi er i dag i fremtiden. Det må vi kjempe for å kunne opprettholde.

Enkelt å gi en gave i arven sin

Minge har jobbet med distribusjon for Aftenposten siden hun flyttet til Oslo for omtrent 50 år siden. Hun bor i en leilighet for seg selv, og hennes nærmeste familie er hennes søster.

– Jeg synes ikke det er vanskelig å snakke om arv. Jeg har snakket med min søster om det. Hun ble veldig lettet for at jeg endelig skrev testamentet, og sier det er flott at jeg kan bruke pengene til å hjelpe andre. Å testamentere er en fin måte å gi noe tilbake på.

– Jeg føler meg veldig heldig som har hatt muligheten til å leve et komfortabelt liv og ha økonomisk trygghet. Dette har gitt meg muligheten til å tenke på hvordan jeg kan gi noe tilbake. Jeg ønsker å bruke det jeg har fått til å hjelpe de som trenger det mest, og det føles naturlig for meg å gjøre dette gjennom Amnesty.

Torill hadde lenge tenkt på å skrive et testament for å testamentere til veldedige organisasjoner. Hun har støttet mange gjennom livet, men bestemte seg til slutt for å gi alt til Amnesty. Til det fikk hun gratis hjelp fra Advokatfirmaet Hjort, gjennom samarbeidsavtale med Amnesty.

– Det var enkelt, og det gikk veldig fort å få satt opp testamentet. Jeg er glad jeg fikk gjort det mens jeg fortsatt er oppegående. Man vet jo aldri hvor lenge livet varer, og man vet heller ikke hvilken tilstand man er i etter hvert.

– Amnesty er min livsarving, forteller hun.

– Det er så mye mer praktisk å gi alt til én organisasjon. Hvis jeg plutselig faller fra, så er det greit fordelingsmessig at en får alt sammen. Og da er det Amnesty, som er den organisasjonen jeg har samarbeidet med lengst.

Får igjen mye av å gi testamentarisk gave i arv

Det er enkelt for Torill å svare på hva hun får igjen for å testamentere en gave til Amnesty.

– Når jeg velger å gi til Amnesty så tenker jeg at jeg får igjen at jeg kan dele med noen som har det veldig vanskelig. Det er nesten umulig å forestille seg i mange tilfeller hvor vanskelig noen kan ha det. Det å bare kunne hjelpe noen er veldig ålreit. Jeg synes det er veldig viktig å kunne dele med andre og hjelpe. Det er ikke så mye, men det er en liten forskjell man kan gjøre.