Arrestert systemkritiker: Presset må komme fra folket

Av Thomas Aue

Igjen og igjen trykker jeg på dørklokken som sitter på betongblokken i Beijings universitetsområde. En vakt i nypresset uniform avhører meg om hva jeg vil. Jeg forteller ikke at jeg har kommet for å møte formannen for det kinesiske PEN, systemkritiker Liu Xiaobo.

Til tross for større økonomisk frihet og åpenhet ovenfor omverdenen, finnes det fortsatt personer man helst ikke skal besøke i Kina. Og det er også ting man ikke må si eller skrive. Derfor arresterte myndighetene i desember Liu Xiaobo på denne adressen. Sammen med 302 andre akademikere, advokater og tidligere partifolk hadde Xiaobo skrevet under på Charter 08 - en kampanje som krever demokrati og respekt for menneskerettigheter.

På forsommeren 2008, er han fremdeles fri. Når vakten er ristet av, møter jeg Xiaobo på en lokal restaurant.

Vi snakker om det som nå har fått ham arrestert: Retten til å kritisere regimet og muligheten til å skape forandringer. Xiaobo sier at det er viktig å hele tiden utfordre myndighetene.

- Lovene om hva man kan skrive er svært utydelige. Derfor er det aldri noen som vet nøyaktig når man går over streken. På den måten kan myndighetene gripe inn når som helst. Men det er viktig at vi er modige nok til å hele tiden forsøke å flytte på grensen, sier Xiaobo.

Xiaobo har balansert på kanten av diktaturets regler mange ganger.

I 1989 deltok han i opptøyene på Den himmelske freds plass, noe som har fratatt litteraturkritikeren retten til noensinne å undervise på universitetet igjen. Han har tilbrakt tre år i en arbeidsleir og gjentatte ganger blitt fengslet på grunn av sine uttalelser og kravene om frihet og demokrati.

Med Charter 08 har myndighetene tilsynelatende igjen følt seg presset av Xiaobo og Kinas andre dissidenter. Men hjelper det noe å utfordre regimet slik? Blir grensen for kinesernes frihet flyttet?

Etterlyste skandinavisk modell

Xiaobo blir noe tvetydig når samtalen kommer inn på de reelle resultatene av mange års protester. Ta ytringsfriheten. Det finnes ting det ikke er tillatt å gjøre: Man kan ikke utfordre kommunistpartiets legitimitet eller snakke kritisk om Kulturrevolusjonen eller opptøyene i 1989, hvor hundrevis, kanskje tusenvis av mennesker døde da de ble meiet ned av Folkets frigjøringshær.

Men Xiaobo fremhever at det de siste årene har skjedd noe interessant: avisene som er strengt kontrollerte av regjeringen har begynt å trykke innlegg som diskuterer demokrati. I 2006 trykket Beijing Daily et essay av det høytstående partimedlemmet Yu Keping under overskriften «Demokrati er bra.» Og året etter skrev den 85 år gamle kommunistveteranen og leder av Folkets Universitet Xie Tao at bare demokratisk sosialisme etter skandinavisk modell kan redde Kina.

- Det er tegn på at det er skapt en reformfløy i partiet som ønsker forandringer, sier Xiaobo optimistisk.

Brakt til taushet

Men det finnes også en annen sannhet: Kina har ikke levd opp til OL-løftet om større åpenhet og ytringsfrihet.

Rekken av kritikere som ble brakt til taushet i forbindelse med OL er lang. Når jeg møter Xiaobo kort tid før olympiaden, er den kjente HIV-aktivisten Hu Jia nettopp blitt dømt til tre og et halvt års fengsel. Frilansjournalisten Lü Gensong har blitt sendt bak lås og slå i fire år for å skrive om korrupsjon.

Selv om myndighetene hadde lovet protestfrihet under OL, får alle søknader om demonstrasjoner avslag og flere av søkerne blir senere fengslet. Andre dissidenter blir sendt vekk til psykiatriske sykehus - en velkjent metode for å fjerne kritiske røster.

- Kommunistpartiet lovte at de ville forbedre menneskerettighetene, det var en av grunnene til at Kina fikk OL. Likevel har myndighetene arrestert og fengslet mange forfattere, kritikere og journalister, men det er vanskelig å si om det er en varig forverring, sier Xiaobo.

Han fastholder at det er håp for forandringer, og mener at de muligheter for ytringer som finnes, skal brukes til å presse på for mer frihet.

-Internett har for eksempel en meget stor rolle å spille. Før var det bare journalister som kunne utgi noe, nå kan alminnelige kinesere komme med alle slags former for uttalelser. Selvfølgelig finnes det begrensninger, men myndighetene kan ikke bare stenge ned alt. Det er umulig, sier han.

Fem år til for kommunistene

Spørsmålet er om de store massene også har et sterkt nok ønske om forandringer.

Etter massakren på Den himmelske freds plass i 1989, inngikk Kinas daværende leder Deng Xiaoping en kontrakt med folket om at de fikk økonomisk frihet om at de ga avkall på sin politiske frihet.

På sin måte har prosjektet lykkes.

- De som studerer i dag er født på 80-tallet og har ikke opplevd de svært harde vilkårene som rådde på 60- og 70-tallet. De tenker mest på seg selv, på hvilken jobb de kan få og hvor mye penger de kan tjene. De har ikke den samme sosiale ansvarsfølelsen som de unge i 1989 hadde, mener Xiaobo.

Han legger til at ettbarnspolitikken forsterker denne tendensen. De unge er ofte eneforsørgere for sine familier, og det er ikke plass til å «skeie ut» eller å miste jobben på grunn av politisk aktivisme. Men Xiaobo mener likevel at den politiske tvangstrøyen ikke kan fortsette for alltid.

Demokratisk valg er siste skritt

Liu Xiaobo ramser opp hvilke muligheter kommunistpartiet har til å åpne opp, slik at reformene kan begynne.

- Én mulighet er å fjerne det partiorganet som er overordnet domstolene, slik at man som borger har en reell sjanse til å rettsforfølge staten. En annen mulighet er å gi noen medier større frihet til å komme med kritiske historier. Da kan noen ventiler åpnes opp, og det kan komme debatter. En tredje mulighet er å gi plass til flere folkevalgte fra provinsene til Folkekongressen.

Charter 08 oppfordrer til å avskaffe ettpartisystemet, men systemkritikeren tilføyer likevel: «Et direkte demokratisk valg vil være siste skritt».

08-kampanjen er laget av noen få hundre kritikere, men alt i begynnelsen av januar hadde over 7 000 kinesere skrevet under på charteret.

Xiaobo understreker at hvis det virkelig skal skje noe i Kina, så må presset komme fra den alminnelige kineser og ikke fra folk som han selv.

- Historisk kan vi se at hver gang kommunistpartiet har kommet på glid, så er det på grunn av misnøye blant massene, en misnøye som myndighetene måtte ta på alvor. For eksempel ble landbruksskatten avskaffet etter protester fra bøndene, og det samme gjelder den økende innsatsen mot korrupsjon, sier Xiaobo og tar en kort pause.

- Det er opp til folket å presse fram forandringer. Lederne gjør det ikke av seg selv.

Thomas Aue Sobol er frilansjournalist og David Høgsholt frilansfotograf. Artikkelen er oversatt fra dansk av Kristian Hvesser og Jon Trana ved AI Norge

Les charteret her: http://www.hrichina.org/public/index

Publisert i AmnestyMagasinet 2009/1