Amnesty-konserten 2002: -Så inn i granskauen enkelt

Tekst av Ellen Stokland og Synne Hansen

Bilder av Svein Gierbo og Siv Bjelland

Klokken nærmer seg åtte og publikum begynner å innta sine plasser i Oslo Konserthus. På vei inn får de en liten folder og en penn stukket i hånden, en invitasjon til selv å gjøre et øyeblikks innsats for menneskerettighetene ved å signere en appell til Colombias president Andres Pastrana - kvinneaktivister draptrues av de paramilitære, om ikke presidenten kan gi dem nødvendig beskyttelse? Pastrana fikk mer enn 1000 appeller signert i Oslo Konserthus 28. februar. Dermed er kveldens tone slått an:

Din innsats - andres frihet.

Eller som Amnestys generalsekretær Irene Khan sa det: - Enkeltmenneskers innsats kan på fabelaktig vis forandre verden.

I salen sitter en norsk prinsesse som har fulgt Amnestys arbeid på nært hold. Prinsesse Märtha Louise var beskytter av TV-aksjonen til inntekt for Amnesty i 1999. Også en statsminister som nettopp har vært i Kina og tatt opp saker Amnesty tipset ham om har funnet sin plass i salen. - Som statsminister er kampen for de fattige og forfulgte min hjertesak nummer én, sier Kjell Magne Bondevik fra scenen, og lover at Norge aldri vil gå på akkord med menneskerettighetene, ei heller om det skulle bety at sterke allierte i Sikkerhetsrådet tråkkes på tærne.

Arabisk håp fra Stavanger

En lyskaster finner Mansur Rajih, tidligere samvittighetsfange, opposisjonspolitiker og dikter fra Jemen - nå med adresse Stavanger. Han leser egne dikt på arabisk. Tor Obrestad gjendikter på norsk. De snakker om håp, de snakker om styrke - til å overvinne forfølgelse, til ikke å la seg knekke.

Konserten er i gang. Mangeårig Amnesty-medlem Anne Grete Preus er første musiker ut. Deretter følger Sondre Lerche, Vidar Busk, Bel Canto, Strings Unlimited og Leif Ove Andsnes. Alle gir sin signatur til Amnesty.

Halvdan Sivertsen oppfordrer alle til å bli medlem. Kvinner på randen takker, for at Amnesty har gjort 40-årsdagen til Mia Gundersen så minneverdig.

For konserten kom i stand etter initiativ fra den samfunnsengasjerte divaen som ville dedikere sin 40ende fødselsdag til en organisasjon hun har stor respekt for.

- Det handler om å være et medmenneske. Husk at kjærlighet er like smittende som ondskap, begynn med deg selv, sier hun, og føyer til at: - Det er jo så inn i granskauen enkelt!

På livet løs i Tyrkia

For menneskerettighetsforkjempere andre steder i verden er det ikke alltid så enkelt å utøve medmenneskelighet. Den tyrkiske forsvarsadvokaten Eren Keskin er flere ganger blitt truet på livet. Likevel fortsetter hun sitt arbeid for menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Association. Petter Nome prøver å nå henne via mobiltelefon.

- Mrs. Keskin, are you there?

- Yes, I am here, svarer en kvinnestemme på gebrokkent engelsk. Keskin forteller at menneskerettighetsforkjempere i Tyrkia lever under sterkt press.

- De militære tolererer ikke våre ideer. 30 av våre medlemmer er blitt drept, og de har forsøkt å drepe meg to ganger. Da tok Amnesty opp saken min, og takket være URGENT-aksjoner ble jeg tilbudt politibeskyttelse. Dette viser Amnestys slagkraft, takk til alle dere som skriver brev.

Direkte fra Texas

Litt senere ringer Petter Nome til Texas. Der treffer han dødsstraffmotstanderen Rick Halperin som står midt oppi kampen for å stoppe henrettelsen av schizofrene Monty Allen Delk samme kveld. Men er det noe håp?

- Akkurat nå foregår det en dramatisk kamp i retten. Henrettelsen er begjært utsatt, men delstaten Texas har anket til en høyere, føderal domstol, forteller Halperin. Utsettelsesbegjæringen kom uventet, men gledelig. Dødsstraffmotstanderen er overbevist om at nasjonalt og internasjonalt press er en medvirkende årsak til den nye vendingen i saken.

- Protestene fra dødsstraffmotstandere i hele verden hjelper virkelig, dere er med på å redde liv, sier Halperin, som tror at kampanjen mot dødsstraff vil vinne frem i USA.

Men ikke denne gangen. Monty Allen Delk tapte i retten og ble henrettet få timer etter at konsertpublikummet hadde gått hjem.

- Amnesty er uslåelig!

Flere artister skal på scenen. Overgangen fra dramatikken i Texas til humorduoen Ylvis er stor - men også tull og tøys har sin plass i kampen for menneskeverdet. I Norge kan man si hva man vil, men andre steder blir også komikere kneblet og kastet i fengsel. Ylvis harselerer boyband og publikum ler befriende. Trykket letter.

- Dette er bare så utrolig bra, Amnesty er uslåelig, dette kan man støtte 100 prosent, det er en ære å få være med på dette, sier en entusiastisk Halvdan Sivertsen til AmnestyNytt etter konserten. Og blir avbrutt av Ylvis-brødrene som nikker iherdig. - Det der vil vi også skrive under på!

Din innsats

Amnesty-konserten 2002 ble ikke en vanlig veldedighetskonsert der velvillige artister stiller opp for en god sak. Den ble mer enn det, den talte et tydelig budskap og skapte en nærhet til kampen for menneskerettighetene som inkluderte alle de tilstedeværende.

Konserthusets direktør var overbegeistret. NRK-folkene som filmet mente AI Norge hadde tilført en ny dimensjon til veldedighetskonserter. For konserten hadde et budskap, en rød tråd som fortalte om enkeltmenneskets mulighet til å forandre verden.

Publisert i AmnesytNytt 2002/2